Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

secgan

Entry preview:

Add Ðǽm welwillendum is tó sæcganne, ðæt . . . Past. 230, 10. Add Hér sægað ymb ðás mǽran gewyrd, Verc. Först. 96, 3. Add Secge him mon swíðe gedæftelíce for his ágnum scyldum modis congruentibus de proprio reatu feriendus est, Past. 185, 12.

sǽtnung

(n.)
Grammar
sǽtnung, e; f.

plot, snareseditio

Entry preview:

a lying in wait, plot, snare, Hé hine bæd ðæt hé his líf gescylde wið swá mycles éhteres sǽtningum obsecrans ut vitam suam a tanti persecutoris insidiis tutando servaret, Bd. 2, 12 ; S. 513, 5.

Linked entries: sétnung sǽtnere

æfter-weard

(adj.; adv.)

later, latterbeing behind (?), absentAfter

Entry preview:

, absent Ðeáh ðe hé lícumlíce ðǽr æfterweard (æfweard, v. l.) wǽre quamvis corporaliter absens, Bd. 3, 15; Sch. 264, 6. adv. prep. After Hí urnon ealle him æfterweard, Hml. S. 31, 995.

un-biscopod

(adj.)
Grammar
un-biscopod, un-bisceopod; adj.

Unconfirmed

Entry preview:

Unconfirmed Wé lǽraþ.... ðæt ǽlc cild sý gefullod binnon .xxxvii. nihtum, and ðæt ǽnig man tó lange unbiscopod ne wurðe, L. Edg. C. 15; Th. ii. 246, 28. Unbiscpod (-biscopod, MSS. C. E.), Wulfst. 120, 15.

Linked entry: an-biscopod

ge-wilnung

Entry preview:

. ¶ greed, lust. v. 2 ¶. with reference to food Se feónd ðæs ǽrestan monnes mód ontýnde on ðæs æples gewilnunge hostis primi hominis sensum in concupiscentia pomi aperuit, Past. 309, 17. of sexual lust For ðǽre sceamleáslecan gewilnunge his wífes in

mǽgþ

(n.)
Grammar
mǽgþ, e; f.

Importunate desireambition

Entry preview:

Importunate desire, ambition Ðæt mód sǽde ðæt him nǽfre seó mǽgþ and seó gítsung forwel ne lícode, Bt. tit. 17; Fox xii, 24. Cf.

Linked entry: mýgþ

un-dilegod

(adj.)
Grammar
un-dilegod, adj.

Not blotted outnot effaced

Entry preview:

Not blotted out, not effaced Swá se wrítere, gif hé ne dilegaþ ðæt hé ǽr wrát, ðeáh hé nǽfre má náuht ne wríte, ðæt bið ðeáh undilegod, ðæt hé ǽr wrát neque enim scriptor, si a scriptione cessaverit, quia alia non addidit, etiam illa, quae scripserat

ofer-scínan

(v.)

to cover with light, illumine

Entry preview:

to cover with light, illumine Næs ná ðæt án ðæt ðæt leóht ða dúne áne oferscíneþ, ac eác swylce ða burh, Blickl. Homl. 129, 2. Beorht wolcn hig ofersceán nubes lucida obumbravit eos, Mt. Kmbl. 17, 5.

á-stýfecigan

Entry preview:

Hí sint tó manienne ðonne hí lícettað ðæt hí willen ástýfecean ðæt yfel on him selfum, ðæt hí hit ðonne ne dyrren sǽwan on óðrum. monnum admonendi sunt, ut si eradicare mala dissimulant saltem seminare perlimescant, Past. 427, 18.

á

(adv.)
Grammar
á, <b> (ó);</b> adv.
Entry preview:

ðæt ðú á woldest sǽne weorþan, An. 203. Hwæðer siððan á Drihten ámetan wolde wrece be gewyrhtum, Met. 9, 34. strengthening a negation Hié á noldon, Dan. 189. Nó ðæs fela . . . ðæt á se ríca récan wolde, 596: B. 779.

ceder-treów

(n.)
Grammar
ceder-treów, -trýw, es; n.

A cedar-treecedrus = κέδρος

Entry preview:

A cedar-tree; cedrus = κέδρος Ic geseah árleásne geuferodne swá swá cedertrýw ðæs wuda oððe cederbeámas ðæs holtes vidi impium elevatum sicut cedros Libani, Ps. Lamb. 36, 35

nunn-mynster

Grammar
nunn-mynster, nunnan-mynster, es; n.

A nunnery

Entry preview:

A nunnery Ðæt nunmynster ( monasterium virginum ) ðæt mon nemneþ Coludesburhg, Bd. 4, 25; S. 599, 19 : 5. 3; S. 615, 41. In tó nunnanmynstre, Chart. Th. 231, 35

teágan

(v.)
Grammar
teágan, teán; p. teáde; pp. teád

To dress, prepare

Entry preview:

To dress, prepare Íserngelóman ðæt land mid tó teágenne. Ðá ðæt land ðá geteád wæs, Bd. 4, 28; S. 605, 33. Wel geteád alwe, Lchdm. ii. 226, 14

þoft-rǽden

(n.)
Grammar
þoft-rǽden, þoft-rǽdenn, e; f.
Entry preview:

Fellowship Ðú hopast ðæt ðú hæbbe ðoftrǽdene tó ðam áwyrigedan deófle, ðonne ðú bǽde ðæt hé ðé ásende his englas tó mínre dare, Homl. Th. ii. 416, 14

á-bláwan

(v.)
Entry preview:

Ðæt léht. . . ðætte ðencum ðú ábleáwe illud lumen quod mentibus aspirasti Rtl. 2, 15. to blow away Sume cwǽdon ðæt ðæt heáfod sceolde ábláwan Herodiaden, swá ðæt heó férde mid windum geond ealle woruld, Hml.

on-bærnan

(v.)
Grammar
on-bærnan, p. de.

to set fire to, to light (a fire), to kindleto burn, consume by burningto heat, inflameto kindle desire for anything, to incite

Entry preview:

Lyft biþ onbærned, 64, 26; Cri. 1043. figurative Hé on monigra geleáfsumra heortan ðæs gástlícan leóhtes gyfe onbærnde. Bd. 2, 2; S. 502, 30. Ðæt fýr ðæt ðú sylfa on ðé onbærndest, Guthl. 5; Gdwin. 38, 18. Is onbærned ðín yrre. Ps.

gífre

Entry preview:

Voc. ii. 40, 29. of animals Swá swá fleógende fugel, ðonne hé gífre ( avidus ) bið, hé gesihð ðæt ǽs, and ðonne for ðǽm luste ðæs metes hé forgiet ðæt grín, Past. 331, 17. Ðæs gífran dopfugeles voracis mer[g]ule Wrt. Voc. ii. 76, 6.

lytel-hygdig-

(adj.; prefix)
Grammar
lytel-hygdig-, , hýdig; adj.

Small-mindedpusillanimous

Entry preview:

Small-minded, pusillanimous Mon ðæs lytelhýdig ne ðæs læthýdig no man of mind so small and so sluggish, Exon. 78 b; Th. 294, 4; Crä. 10

náwa

(adv.)
Grammar
náwa, [ = ne áwa]; adv.

Never

Entry preview:

Never Ðæt is swíðe strang ðam ðe ðæt náwa ǽr þigde it is very strong for him who never before tasted it, Lchdm. ii. 252, 14

Linked entry: áwa

sand

(n.)
Grammar
sand, es; m. [? or should the passages that follow be put under sand; f.? cf. the later application of witness to a person]

A messenger, envoy

Entry preview:

Dæg byþ Drihtnes sond deóre mannum mǽre Metodes leóht day is the Lord's messenger (or message?) dear to men, God's glorious light, Runic pm. Kmbl. 344, 9; Rún. 24. On ðís ylcan geáre com ðæs Pápan sande (sand?)

Linked entries: sand sond