Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

deáþ-lic

Entry preview:

H. 197, 16. mortal, grievous Underlútan ꝥ deáþlice geoc ( mortale jugunt; cf. þæt swǽre gioc, Met. 10, 20), Bt. 19; F. 68, 27. dead Hrǽwas oððe ðá deáþlican morticina, Ps. L. 78, 2

Dene

Entry preview:

Dena, Deni(g)a Þæt lond þe mon Ongle hǽt, and Sillende and sumne dǽl Dene, Ors. 1, 1; S. 16, 8. Hér Ængle and Dene gefuhton, Chr. 910; P. 97, 5: 1018; P. 155, 14. Dena him mycel feoh guldon, 1048; P. 167, 17.

folc-riht

Entry preview:

[Þæt hé] wiþ heora folcrihte feala worhte (cf. hunc inuenimus subuertentem gentem nostram . . . commouet populum, Lk. 23, 2, 5), Bl. H. 177, 22. Ðǽr ne gebyreð an ðám landæ an folcæs folcryht tó léfænnæ rumæs bútan twígen fýt tó yfæsdrypæ, C.

ge-metfæstnys

Entry preview:

Th. i. 98, 3. sobriety, discretion, v. gemetfæst, Þæt sý mid micelre gestæþðignesse and gemetfæstnesse cum omni gravitate et modestia, R. Ben. 47, 14.

ge-síþcund

Entry preview:

Drihten on ðreó tówearp þá cneordnysse, þæt wæs wælisc (servile) and on cyrlisc cynn (simple) and on gesýðcund cynn (gentle), Angl. xi. 3, 63. of the gesíþ class Gif gesíðcund mon (cf. se gesíð, 5) þingað wið cyning . . . oþþe wið his hláford for þeówe

ge-sóþian

(v.)
Entry preview:

Gif hit him on gesóðod weorðe, 324, 18. to attest, bear witness to Þæt hé geseah hé gesóðode eác þurh his geséð-nysse, Nap. 32, 3

ge-blówan

Entry preview:

Is þæt æðele lond blóstmum geblówen, Ph. 21.

ge-winna

Entry preview:

Gé gehýrað hæleða gewinnan, sé þyssum herige mǽst hearma gefremede, þæt is Andreas, An. 1199. Helle dióful . . . gecwæð 'Sleáð synnigne ofer seolfes múð folces gewinnan' ( St. Andrew ), 1303.

Linked entry: winna

inweardlíce

(adv.)
Entry preview:

F. 236, 9 and in the following passage for is a prefix rather than an independent adverb :-- Wǽre þú forinwordlíce dysig ðá þú wilnodest þæt þú scoldest mid swylcum æágum þá heáhsunnan geseón quaenam talium oculorum impudentia est velle illum solem videre

neáh

(adj.)
Grammar
neáh, adj.
Entry preview:

Þá þá hé sceolde álǽtan þæt níhste orað and ágyfan his gást cum extremum spiritum ageret. Gr. D. 324, 15

on-standan

(v.)
Grammar
on-standan, <b>. I.</b> to consist of
Entry preview:

Th. ii. 418, 14. to persist, continue Þæt; mînes worldlîfes bletsung anstande ut mundanae meae vitae benedictio permaneat, Ll. Th. ii. 228, 4. Mid onstandendum geswince instanti labore, Scint. 111, 14. <b>IIa.

Linked entry: an-standan

ge-restan

Entry preview:

Gefere þæne mannan on swíðe fæstne cleofan, gereste him swíðe wel hleówe, and wearma gléda bere man gelóme inn, Lch. ii. 280, 11

on-cnáwan

Entry preview:

Ne gedafenaþ þé . . . þæt þú andsware mid oferhygdum séce sárcwide ; sélre byð ǽghwám þæt hé eáðmédum ellorfúsne oncnáwe cúðlíce, An. 322. Sé ðe Godes bebodu ne gecnǽwð, ne bið hé oncnáwen from Gode, Past. 29, 1

ealdorlicness

Entry preview:

Hé hafað him sylfum genumen þá ealdorlicnysse þǽre hálgan láre ( auctoritatem praedicationis ), Gr. D. 35, 3. Add

fágung

a diversity

Entry preview:

Hé áwænde eallre þǽre hýde híw swá ꝥ seó fágung (varietas) wæs tóbrǽded geond eallne his líchaman, ꝥ hé wæs geþúht swylce hé hreóf wǽre .. . sóna swá hine gehrán se hálga wer, hé geflýmde ealle þá fágunge (varietatem) þǽre hýde, Gr.

andet-nes

Entry preview:

Mid andetnessum eallra þǽra mǽrða, Hml. S. 25, 505. Add

pirige

Entry preview:

On þǽre pyrigean styb; þonne of pyrigean stybbe on þone þorn, C. D. B. iii. 396, 37. Æt ðǽre pyrgean, C. D. iii. 453. 39. Add

syndrig

Entry preview:

Add Hé ǽnlýpig áwunode on syndrige (-re, v. l.) stówe fram þǽre cyrican in remotiore ab ecclesia loco solitarius manebat, Bd. 4, 30; Sch. 535, 14

unriht-wilnung

Entry preview:

Add: ambition Þætte nǽnig bisceopa hine óþrum forbere þurh unrihtwillnunge (unrihte willunge, v.l.) nullus episcoporum se praeferat alteri per ambitionem, Bd. 4, 5 ; Sch. 378, 18

wille

(n.)
Grammar
wille, f.
Entry preview:

Arn án wencel mid treówenum æscene tó þære wyllan (ad fontem). Gr. D. ii. 21. On winterwellan; of ðǽre wellan, C. D. iii. 394, 8. Add