ge-wæge
A weight ⬩ measure
Entry preview:
Gewoege ł gemet mensura, Lk. Skt. Lind. 6, 38
GREÁDA
Entry preview:
A bosom; sinus, gremium On Habrahames greádan in sinum Abrahæ, Lk. Skt. 16, 22, 23. Ða ðe beraþ on hira greádum ða á libbendan fatu those who bear in their bosoms the ever-living vessels, Past. 13, 1; Swt. 77, 6; Hat. MS
swát-lín
Entry preview:
Ðín pund ðe ic hæfde on swát-lín ( in sudario ) áléd, Lk. Skt. 19, 20
Linked entry: swát-cláþ
wéstan
Entry preview:
To lay waste, devastate, desolate Hine wilde deór wéstaþ and frettaþ singularis ferus depastus est eam Ps. Th. 79, 13. Hí his wícstede wéstan locum ejus desolaverunt 78, 7. Hié wæron ðæt lond herigende and wéstende, Ors. 1, 10; Swt. 44, 20
á-hefigian
Entry preview:
Áhefigad (-hefgad, R.) gravatum (cor) , Lk. L. 21, 34. Hí beóð áhefegode ( gravati ) mid byrðenne þæs líchaman, Gr. D. 138, 20. Add
angel-twicce
Entry preview:
Angeltwicca (-twicce, -twiccæ, [-twæcche], v. ll. ), Ælfc. Gl. Z. 309. Angeltwecca lacontrapis, Wrt. Voc. ii. 53, 44. Genim angeltwæccean gehálne, Lch. ii. 44, 14. v. angol-twæcce (l. -a) in Dict
castel
Entry preview:
A village, town On ꝥ castel on naman Emaus, Lk. 24, 13. Drihten foresceáwode him þæt castel þá cynelican Bethleem, tó ðan þæt he wolde þǽr on þǽre byrig menniscnesse underfón, Wlfst. 193, 27: [Mt. 21, 2: Mk. 6, 6. v. Dict.]
cneówung
Entry preview:
Singe hé þreó hund sealma cneówigende, oððe hund and twéntig bútan cneówunge (sine genuflexione) . . . mid cneówunga oððe bútan cneówunge cum genuflexionibus vel sine genuflexione, Ll. Th. ii. 134, 14-18. Add
feax-wund
Entry preview:
Gif in feaxe bið wund inces lang, geselle ánne sciłł. tó bóte. Gif beforan feaxe bið wund inqes lang, twégen sciłł. tó bóte, Ll. Th. i. 92, 17
fleard
Entry preview:
Gif friþgeard sí on hwæs lande ábúton stán oððe treów oððe wille oððe swilces ǽnige fleard (any wicked follies of a like kind), Ll. Th. ii. 298, 17. Substitute:
ge-grínian
Entry preview:
., hé byð þurh deófol gefangen, Ll. Th. ii. 336, 26
Linked entry: ge-grinan
ge-hæft
Entry preview:
Gif wífe hæftnýd gelympe, gif se wer onfó óðrum wífe and ꝥ gehæfte ( captiva ) ymbe .v. winter cume, Ll. Th. ii. 152, 6. Ðæt dumbe and ðæt gehæfte neát subjugale mutum, Past. 257, 11. Hé mót gehæftne man álýsan, Wlfst. 294, 32. Add
ge-húslian
Entry preview:
Þá cild man here tó mæssan, ꝥ hyg beón gehúslode, Ll. Th. ii. 392, 13
ge-tácnigendlíce
Entry preview:
Seó mýse is seó bóclice lár . . . æfter gástlicum andgite þá hwelpas etað ðá cruman, Hml. Th. ii. 114, 23-29
hús-bonda
Entry preview:
þonne gé tó gereorde gelaðode beóð, ne sitte gé on þám fyrmestam setlum, þe lǽs ðé árwurðra (honoratior te. Lk. 14, 8) wer æfter ðé cume, and se húsbonda (-bunda, v. l. ) háte þé árísan and rýman þám óðrum, Mt. 20, 28. Add
scildan
Entry preview:
Add: to provide protection for a person (dat. ) Móton þá hyrdas beón swíðe wacore . . . þe wið þone þeódsceaðan folce sceolon scyldan, Ll. Th. i. 374, 28. Á hé sceal scyldan crístenum mannum wið ǽlc þǽra þinga þe synlic bið, ii. 312, 23
ge-æfstgian
to be envious
Entry preview:
to be envious Ne gefiólle hé nó on swǽ opene scylde ðæt hé his bróður ofslóge, gif hé ǽr ne geæfstgode (æfstgade, v. l.) ðætte his bróður lác wǽron ðancweordlícor onfongne ðonne his (nisi Cain invidisset acceptam fratris hostiam), Past. 235, 3
CNYLLAN
To KNELL ⬩ sound a bell ⬩ pulsare ⬩ campaná signum dare
Entry preview:
To KNELL, sound a bell pulsare, campaná signum dare Ðæm cnyllende ontýned biþ pulsanti aperietur Lk. Skt. Rush. 11, 10. Cnyllaþ cnyllsaþ, Lind. and ontýned biþ iów pulsate et aperietur vobis 11, 9: 12, 36: R. Ben. 48. Cnylled pulsatus R. Cone. 1
Linked entry: cnyllsan
on-sæc
freed from a charge, excused ⬩ denying
Entry preview:
Icel. sekr) Hæfe mec onsæcne habe me excusatum, Lk. Skt. Lind. Rush. 14, 18. denying Mec ðú bist onsæcc (-sæcen, Rush.) me es negaturus, Mk. Skt. Lind. 14, 30. Mec ðú bist onsæc me negabis, 14, 72
Linked entry: sæc