Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

dǽd-from

(adj.)
Grammar
dǽd-from, adj.

Deed-strong agendo strenuus

Entry preview:

Deed-strong; agendo strenuus Hí beóþ ðý dǽdfromran they are so much the more energetic, Ps. Th. 109, 8

ge-hwyrftness

(n.)
Grammar
ge-hwyrftness, e ; f.
Entry preview:

Return Hé wítegode . . . be his ágenre ge-hwyrftnesse (-hwyrfnesse ? v. ge-hwirfness) of his wræcsíðe, Ps. Th. 22, arg

Linked entry: hwyrftness

gearo-witolness

(n.)
Grammar
gearo-witolness, e; f.
Entry preview:

Sagacity Ongeán þám ingehýde and gearawitolnesse þe of Godes ágenre gife cymð, se deófol sǽwð nytennysse, Wlfst. 53, 16

Linked entry: un-gearowitolness

tíman

Grammar
tíman, <b>. I 2.</b> add: tíman be
Entry preview:

to have a child by Hwílon eác se fæder týmde be his ágenre dehter, Ælfc. Gen. Thw. 2, 4

sundor-wís

(adj.)
Grammar
sundor-wís, adj.
Entry preview:

-Ǽnne giddum gearu-snottorne . . . ðone hié ðære cwéne ágéfon, sægdon hine sundorwísne, Elen. Kmbl. 1172; El. 588

grimme

Entry preview:

Hé hæfde styrne mód gegremed grymme, Gen. 61. where the agent suffers Ðǽr is máðma hord grimme geceápod ( dearly purchased ), B. 3012. Grimme gegongen, 3085. Banan heardlíce grimme ongieldað, Sal. 132: Gú. 959.

a-breótan

(v.)
Grammar
a-breótan, p. -breát, pl. -bruton; pp. -broten

To bruisebreakdestroykillfrangereconfringereconciderenecare

Entry preview:

Yldo beám abreóteþ age breaks the tree. Salm. Kmbl. 591; Sal. 295. Hine seó brimwylf abroten hæfde the sea-wolf had destroyed him, Beo. Th. 3203 ; B. 1599. Stánum abreótan lapidare, Elen. Kmbl. 1017; El. 510

Linked entry: a-breátan

be-niman

(v.)
Grammar
be-niman, bi-niman; p. -nam, pl. -námon; pp. -numen [be, niman to take]

To deprivebereaveprivare

Entry preview:

To deprive, bereave; privare Sceolde hine yldo beniman ellen-ðǽða age should deprive him of bold deeds Cd. 24; Th. 31, 12; Gen. 484. He hine his ríces benam eum regno privavit Bd. 3, 7; S. 529, 31.

Linked entries: bi-niman bi-nom

lissan

(v.)

to softenweakentamesubdue

Entry preview:

to soften, weaken, tame, subdue Yldo beoþ on eorþan ǽghwæs cræftig ... lisseþ eal ðæt heó wile beám heó ábreóteþ ... friteþ wildne fugol ... heó oferwígeþ wulf on earth age has power over everything ... .she subdues all that she will; the tree she destroys

stán-æx

(n.)
Grammar
stán-æx, e; f.
Entry preview:

.: see also Nilsson's Stone Age, pp. 60 sqq

Linked entry: stán-bill

hefig-líce

(adv.)

sluggishlydullyvehementlydeeplyintensely

Entry preview:

Ongunnun ðá ǽgleáwan hefiglíce (hefi-, v. l.) him ágén stondan (grauiter insistere) the scribes began to urge him vehemently, Lk. (W. S., L., R.) 11, 53. ꝥ ꝥte swíþe hefiglíce beswícþ þára monna mód, Bt: 18, 1; F. 60, 21.

un-rihtwíslíce

(adv.)
Grammar
un-rihtwíslíce, adv.

Unrighteously

Entry preview:

Unrighteously Ic cwæð tó ðǽm unrihtwísum: 'Ne dó gé unryhtwíslíce' dixi iniquis: 'Nolite inique agere,' Past. 54; Swt. 425, 21

Linked entry: riht-wíslíce

gálsere

Entry preview:

Reg. 15 substitute Sé ðe wǽre gálsereon fúlan forligere, weorðe sé clǽnsere his ágenre sáwle, Wlfst. 72, 6

án-lípig

(adj.)
Grammar
án-lípig, -lýpig; adj. [án one; hlíp, hlýp]

Going alonesolitaryprivatesingularalonesolitariusprivatussingularissolustantus

Entry preview:

He nánwiht on hand nyman wolde bútan his ágene gyrde ánlipíge nonnisi virgam tantum habere in manu voluit, 3, 18; S. 546, 32

bogung

(n.)
Grammar
bogung, e; f. [bogen bent; pp. of búgan to bow, bend]

Crookedness, perversitypravitas, perversitas

Entry preview:

Crookedness, perversity; pravitas, perversitas Þurh heora upahefednysse and ágenre bogunge through their arrogance and own perversity, Homl. Th. ii. 428, 13

Linked entry: bóung

ge-cýð

(n.)
Grammar
ge-cýð, -cýðð, e; f.

A countrynative countrypatrianatale solum

Entry preview:

A country, native country; patria, natale solum On hiora ágenre gecýþþe in their own country, Bt. 27, 3; Fox l00, 1

níd-þearf

(adj.)
Grammar
níd-þearf, adj.
Entry preview:

Oft sé sláwa ágǽlð ðæt weorc ðe him niédðearf wǽre tó wyrceanne plerumque piger necessaria agere negligit, Past. 283, 25. Add

á-dreógendlic

(adj.)

agendus, gerendus

Entry preview:

glosses agendus, gerendus Seó átreógenlice agenda, R. Ben. I. 37, 12. Lífes ádreógen(d)lices vite gerende, Hy. S. 103, 3

stuntness

(n.)
Grammar
stuntness, e; f. Foolishness, folly, stupidity
Entry preview:

Nú ðingþ ðam dysegan menn . . . ac hé ne understent ná his ágene stuntnysse, Hexam. 20; Norm. 28, 20. Gif hé him sylfum stýrþ fram eallum stuntnyssum, Homl. Skt. i. 17, 23

híred-cniht

a domestic

Entry preview:

Oncneów Philippus, swá swá fæder, Eugenian, and Auitus and Særgius hyra ágene swyster, and hyra hýredcnihtas hí eádmódlíce cyston, Hml. S. 2, 249. His híredcnihton eallon .v. pund tó gedále, ǽlcon be þám þe his mǽð wǽre, Cat.