Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sealm-fæt

Entry preview:

n sealmfatum translates in vasis psalmorum, Ps. Th. 70, 20

sealt-fæt

(n.)
Grammar
sealt-fæt, es; n.
Entry preview:

A vessel for salt, a salt-cellar Sealtfæt salinare vel salinum, Wrt. Voc. i. 26, 59: vas salis, 290, 23: Anglia ix. 264, 18. Se Hǽlend bestang ðone hláf on ðæt sealtfæt ðe him beforan stód, Homl. As. 163, 254

seolfor-fæt

(n.)
Grammar
seolfor-fæt, es; n.
Entry preview:

A vessel of silver Seolforfatum argenteis vasis, Bd. 4, 1; S. 563, 21

ge-feá

(n.)
Grammar
ge-feá, an; m.

Joygladnessgloryfavourgaudium

Entry preview:

Joy, gladness, glory, favour; gaudium Ðes mín gefeá is gefylled this my joy is fulfilled, Jn. Bos. 3, 29. Mid gefeán with joy; gaudio, 3, 29. Bodan cýþdon sóþne gefeán messengers announced real joy, Exon. 14 a; Th. 28, 23; Cri. 451. Se biþ gefeána fægrast

Linked entry: feá

ge-fér

(n.)
Grammar
ge-fér, es; n.

A companysocietycŏmĭtātus

Entry preview:

A company, society; cŏmĭtātus Eart ðú úres geféres ðe úre wiðerwinna noster es an adversāriōrum [?], Jos. 5, 13. Wéndon ðæt he on heora gefére wǽre existĭmantes illum esse in cŏmĭtātu, Lk. Bos. 2, 44

gemet-fæt

(n.)
Grammar
gemet-fæt, es; nom. acc. pl. -fatu; n.

A measuring-vessel, a measuremetatorium vas, mensura quævis definita

Entry preview:

A measuring-vessel, a measure; metatorium vas, mensura quævis definita Án gemetfæt full, ðe híg Gomor héton, Ex. 16, 16, 33

Linked entry: ganet-fatu

sinc-fæt

(n.)
Grammar
sinc-fæt, es ; n.
Entry preview:

a costly vessel, a vessel of gold or of silver, cf. máðum-fæt Hordweard ( the dragon ) sincfæt (cf. fǽted wǽge, 4553 ; B. 2282, dryncfæt dýre, 4601 ; B. 2306) sóhte, Beo. Th. 4589 ; B. 2300 : B. 2231. Ides sincfato sealde . . . hió Beówulfe medoful

síþ-fæt

(n.)
Grammar
síþ-fæt, es ;
Entry preview:

in sing. generally masc., in pl. neut. a journey, expedition 'Se síþfæt is ðyder tó lang, and ðone weg ic ne con.' Drihten him tó cwæþ : 'Andreas ic ðínne síþfæt gestaþelode,' Blickl. Homl. 231, 26-8 : Andr. Kmbl. 840

Linked entry: fæt

scip-fæt

(n.)
Grammar
scip-fæt, es; n.
Entry preview:

A vessel in the form of a ship Húseldisc patena, scipfæt cimbia (the word occurs under the heading nomina vasorum ), Wrt. Voc. i. 25, 32. Cf. Hec acerra a schyp for censse, 230, col. 2. Wright has the following note on this entry: The nef, a vessel

stán-fæt

(n.)
Grammar
stán-fæt, es; n.
Entry preview:

A stone vessel On stánfate gehíded, Wald. 62. Com wíf hæbbende stánfæt ( alabastrum ), Mk. Skt. Rush. 14, 3. Miððý gebrocen wæs ðæt, stánfæt, Lind. 14, 3

twio-féte

Similar entry: twi-féte

wyrt-fæt

(n.)
Grammar
wyrt-fæt, es; n.
Entry preview:

A scent-bottle Wyrtfata olfactoriola (cf. olfactoriola ðe hiera elesealfa on wǽran, Wrt. Voc. ii. 64, 35), Hpt. Gl. 517, 27

ár-fæt

Entry preview:

Clǽm on árfæt . . . mylte syþþan on ðǽm árfæte, Lch. iii. 16, 24. Dó on árfæt, lǽt standan on þám árfate, ii. 34, 5. Meng on árfæt, 124, 25. Add

beód-fæt

(n.)
Grammar
beód-fæt, es; n.
Entry preview:

A table-vestel, cup Ciatis, i. calathis, vasis vel beódfatum, Wrt. Voc. ii. 131, 17

bóc-fel

Entry preview:

Bócfel pergamentum vel membranum, Wrt. Voc. i. 75, 14. Word on bócfelle áwritene verba pitacio caraxata, Angl. xiii. 367, 31. Seó rǽding þe ys áwriten on þám bócfelle, viii. 308, 2. Wrít þis on swá langum bócfelle ꝥ hit mæge befón útan ꝥ heáfod, Lch.

byden-fæt

(n.)
Grammar
byden-fæt, es; n.
Entry preview:

A bushel, barrel Hwéne wíddre þonne bydenfæt, Bl. H. 127, 6. VI. bidenfate and þrý trogas, C. D. B. iii. 367, 38

Linked entry: biden-fæt

císe-fæt

(n.)
Grammar
císe-fæt, (cís-), es; n.
Entry preview:

A vessel in which the curds are pressed and the cheese shaped in cheese-making Cýsefæt calathus, Wrt. Voc. ii. 22, 42. Man sceal habban cyrne, cýsfæt, Angl. ix. 264, 12

clyfer-féte

Similar entry: clifer-féte

eced-fæt

Entry preview:

Ecedfæt (ecet-, v. l.) acitabula (uas, quo fertur acetum ), Hpt. 31, 11, 217. Add

ele-fæt

Entry preview:

Gé sceolan habban þreó ampullan gearuwe tó þám þrým elum, for ðan ðe wé ne durran dón hí tógædere on ánum elefate, Ll. Th. ii. 390, 8. Ampellan oððe elefæt legithum, Wrt. Voc. ii. 52, 76. Genim þysse wyrte sǽdes án elefæt ful and twégen bollan fulle wæteres