Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hwega

Entry preview:

., somewhat, v. hwæt-hwega ; 2 b, hwilc-hwéga; 2 Lytles hwega for þæs líchaman nédbehǽfednyssum mid him hæbbende, Hml.

un-rihtwísness

(n.)
Grammar
un-rihtwísness, e; f.

Unrighteousnessiniquityinjustice

Entry preview:

Ðonne hwæm hwæt cymþ máre ðonne ðé þincþ ðæt hé wyrþe sié, ne biþ sió uisryhtwísnes nó on Gode, ac sió ungleáwnes biþ on ðé selfum, Bt. 39, 10; Fox 226, 32. Sió duru ðære unryhtwísnesse janua iniquitatis, Past. 21; Swt. 157, 22.

Linked entry: rihtwís-ness

ge-cúþian

(v.)
Entry preview:

to become known Dryhten, hwæt is se mon þæt þú gecúþodes ( innotuisti ) him, Ps. Vos. 143, 3

Linked entry: cúþian

mǽg-gemót

(n.)
Grammar
mǽg-gemót, es; n.

A meeting of kinsmen

Entry preview:

A meeting of kinsmen Hé bebeád ofer ealne middangeard ðæt ǽlc mǽgþ tógædere cóme, ðæt ǽlc man ðý gearor wiste hwǽr hé gesibbe hæfde.

elcor

(adv.)
Grammar
elcor, elcur, ælcor; adv.

Elsewhere, otherwise, besides, except alias, alĭter, præter, nisi

Entry preview:

Elsewhere, otherwise, besides, except; alias, alĭter, præter, nisi Gif hit hwæt elcor biþ sin alias, Bd. 4, 28; S. 605, 17

tǽl-wirðe

(adj.)
Grammar
tǽl-wirðe, -wierðe, -wyrðe; adj.

Blameworthy, reprehensible

Entry preview:

Blameworthy, reprehensible Gecnáwan hwæt tǽlwierðe biþ quae reprehendenda sunt cognoscere, Past. 28; Swt. 195, 8. Tǽlwyrðes (-wierðes, Cott. MSS.), 195, 24

fóre-gangan

(v.)
Grammar
fóre-gangan, part. -gangende; p. -geóng, -géng, pl. -geóngon, -géngon; pp. -gangen

To go beforeprecedepræcēdĕre

Entry preview:

Hwæt ðǽr fóregange oððe hwæt ðǽr æfterfylige we ne cunnon quid autem præcessĕrit quidve sĕquātur ignōrāmus, Bd. 2, 13; S. 516, 22

Linked entry: fóre-gán

hére

(n.)
Grammar
hére, e; f.

Dignitymajestygreatness

Entry preview:

Dignity, majesty, greatness Hwæt hiora hére búton se hlísa án what is their greatness but report alone, Bt. Met. Fox 10, 107; Met. 10, 54.

mealt-gescot

(n.)
Grammar
mealt-gescot, es; n.

A contribution of malt

Entry preview:

A contribution of malt Sceóte man swá hwæt swá witan gerǽdan, hwílum weaxgescot, hwílum mealtgescot, Wulfst. 171, 2

ge-mǽnan

Entry preview:

Hwæt gemǽnd þæt ?, Hml. Th. ii. 238, 32. Petrus smeáde hwæt his gesihð gemǽnde, Hml. S. 10, 109. to have in mind. Take here <b>ge-mǽnan;</b> in Dict. v. mǽnan to mean

for-scrincan

Entry preview:

Swá hwæt swá heó gesyhð, hyt forscrincð and gewíteþ, Lch. i. 242, 24. Hond forscriuncen manus arida, Mt. L. 12, 10. Add

ge-sewenlíce

(adv.)
Entry preview:

Add: evidently Hwæt hé geþwǽrige gesewenlíce hé nát quid consentiat (e)videnter ignorat, Scint. 229, 5. v. un-geswen-líce, ge-sáwenlíce

cuman

(v.)
Grammar
cuman, p. cóm, coom.
Entry preview:

Ne wiste ic hwǽr mín ládþeów cóm (becóm, v. l. ), 5, 12; Sch. 619, 2. Hwǽr cóm seó frætwodnes heora húsa? . . . oþþe hwǽr cóm heora snyttro?, Bl. H. 99, 27, 31. Hwǽr cóm middaneardes gestreón? hwǽr cóm worulde wela?

nunn-scrúd

(n.)
Grammar
nunn-scrúd, es; n.

The habit of a nun

Entry preview:

The habit of a nun Finde Æþelflæd án hyre nunscrúde, lóce hwæt hió betsð mǽge, Chart. Th. 538, 12

un-wénunga

(adv.)
Grammar
un-wénunga, adv.

Unexpectedly

Entry preview:

Unexpectedly Men cwǽdon ðonne him hwæt unwénunga gebyrede, ðæt ðæt wǽre weás gebyred, Bt. 40, 6; Fox 242, 4

Linked entry: wénunga

fore-witol

Entry preview:

Se forewitola Scyppend wiste on ǽr hwæt hé of hyre gedón habban wolde, Chr. 1067; P. 201, 26. Add

Linked entry: -witol

scearplíce

(adv.)
Entry preview:

Add Swá ꝥ stefen eáran Drihtnes scearplíce (efficaciter) þurhfare, Angl. xiii. 378, 192. add Háwa swýðe scearplíce hwǽr sý .xii. Kł Aprelis, Angl. viii. 309, 36.

hefig-líc

(adj.)
Grammar
hefig-líc, adj.

Grievoustroublesome

Entry preview:

Gif se líchoma hwǽr mid hefiglícre hǽto sý gebysgod if the body be anywhere troubled with inflammation, Herb. 2, 6; Lchdm. i. 82, 8

orgel

(n.)

pride

Entry preview:

pride Hwǽr is heora prass and orgol búton on moldan beþeaht and on wítum gecyrred? Wulfst. 148, 32. [Woreldes richeise wecheð orgel on mannes heorte, O. E. Homl. ii. 43, 17. The form orguil occurs, p. 63. Heó leapeð into horel (orhel, MS.

Linked entries: orgello orgol

gǽstlíce

(adv.)
Grammar
gǽstlíce, adv.

Spirituallyspirĭtālĭter

Entry preview:

Spiritually; spirĭtālĭter Ðeáh he gódes hwæt onginne gǽstlíce though he attempt aught of good spiritually, Exon. 71 b; Th. 266, 15; Jul. 398