Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

nægel-seax

(n.)
Grammar
nægel-seax, es; n.

A knife for cutting the nails

Entry preview:

A knife for cutting the nails Næglsex novaculum, Wrt. Voc. i. 35, 22 : novacula, 86, 22

græf-seax

(n.)
Grammar
græf-seax, -sex, es; n.
Entry preview:

A graving knife Græfsex scalprum vel scalpellum vel cælum, Ælfc. Gl. 81; Som. 72, 125; Wrt. Voc. 47, 7

ge-scý

Entry preview:

Tó preósta gescý finde man biccene heorðan ... nimon hí heora gescý on Nouembre, Chrd. 48, 25-28. Add

blód-seax

(n.)
Grammar
blód-seax, blód-sex, es; n.

A blood-knife, a lancetphlebotomus

Entry preview:

A blood-knife, a lancet; phlebotomus = φλεβoτόμoν, Ælfc. Gl. 17; Som. 58, 91; Wrt. Voc. 22, 9

Linked entry: blód-æx

ge-saca

(n.)
Grammar
ge-saca, an; m.

An adversaryadversarius

Entry preview:

An adversary; adversarius Geþafedon ðæt his gesacan concesserunt id adversarii, Bd. 2, 2; S. 502, 24. On gesacum on his adversaries, Cd. 4; Th. 4, 25; Gen. 59: Beo. Th. 3551; B. 1773. Gesaca æmulus, Ælfc. Gl. 114; Som. 80, 17; Wrt. Voc. 60, 51

ge-sam

(prefix)

in composition, denotes together, withsimul, con

Entry preview:

in composition, denotes together, with; simul, con

ge-scý

(n.)
Grammar
ge-scý, es; n.

A pair of shoescalceamentum, tegmentum pedis, caliga

Entry preview:

A pair of shoes; calceamentum, tegmentum pedis, caliga Gif he [man] ðonne cwiþ 'Nelle ic híg habban to wífe,' gá ðæt wíf to him and nyme his gescý of his fótum beforan ðám ealdrum and spǽte on his nebb and nemne hine ǽlc man on Israéla folce ' unsceóda

Linked entries: -scý ge-sceó ge-scóe

ge-seáw

(adj.)
Grammar
ge-seáw, adj. [seáw juice]

Juicysūci plēnus

Entry preview:

Juicy; sūci plēnus Geseáwe pýsan juicy peas, L. M. 2, 43; Lchdm. ii. 254. 15

ge-set

(n.)
Grammar
ge-set, es; n.

A sitting, lying in wait, ambushinsidiæobsidio

Entry preview:

A sitting, lying in wait, ambush; insidiæ Giseto insidias, Rtl. 37, 19

Linked entry: set

sel-líc

(adj.)

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

seám-hors

(n.)
Grammar
seám-hors, es; n.
Entry preview:

A pack-horse; sagmarius equus, Wrt. Voc. i. 23, 13

seám-sticca

(n.)
Grammar
seám-sticca, an; m.
Entry preview:

Some part of a weaver's apparatus Hé sceal fela tówtóla habban . . . seámsticcan, scearra, nǽdle, Anglia ix. 263, 14

Seax-land

(n.)
Grammar
Seax-land, es; n.
Entry preview:

England Com Gúðrum on eástdǽle Sexlandes, Shrn. 16, 4

set-hrægl

(n.)
Grammar
set-hrægl, es; n.
Entry preview:

A cloth for covering a seat Setrægl tapeta , Wrt. Voc. i. 82, 19. Ic gean tó Cristes weofede ánre lytlere goldenre róde and ánes sethrægles ( an altar-cloth? ], Chart. Th. 564, 10, 18. Án lang healwáhrift and þríó sethrægl, 538, 4

Linked entry: setl-hrægl

set-þorn

(n.)
Entry preview:

some kind of tree Andlang fura on sctþorn; of setþorne on fúlan ríþig, Cod. Dip. Kmbl. iii. 436, 14

sib-fæc

(n.)
Grammar
sib-fæc, es; n.
Entry preview:

A degree of relationship Æfre ne geweorðe, ðæt cristen man gewífige in .vi. manna sibfæce on his ágenum cynne, ðæt is þinnan ðam feórþan cneówe, L. Eth. vi. 12; Th. i. 318, 14: L. C. E. 7; Th. i. 364, 22. Cf. Christiani ex propinquitate sui sanguinis

sib-gesihþ

(n.)
Grammar
sib-gesihþ, e; f.
Entry preview:

A vision pf peace Sibgesyhþe Hierosolymae (v. sib. V), Hpt. Gl. 447, 56

sib-leger

(n.)
Grammar
sib-leger, es; m.
Entry preview:

An incestuous person Be siblegerum. And æt siblegerum ða witan gerǽddan, ðæt cyng áh ðone uferan and bisceop ðone nyðeran, L. E. G. 4; Th. i. 168, 13-15. Cf. for-liger ; m

Linked entry: -leger

sib-leger

(n.)
Grammar
sib-leger, es; n.
Entry preview:

Incest Be siblegere. Gif hwá sibleger gewyrce gebéte ðæt be sibbe mǽðe, L. C. S. 52; Th. i. 404, 24. Wearþ ðes þeódscype swýðe forsyngod þurh sibblegeru and þurh mistlíce forligru. Wulfst. 164, 5 : 165, 31

sib-ræden

(n.)
Grammar
sib-ræden, [ sib-rædenn, e; f.
Entry preview:

Affinity, relationship þes ilce Willelm hæfde ǽror numen ðes eorles dohter of Angeow tó wífe oc hí wǽron siððen tótweamde for sibréden. Chr. 1127; Erl. 255, 21. The king him let uor sibrede todele fram is wif, R. Glouc. 492, 9. A sybredyñ consanguinitas