Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

á-spyrgend

(n.)
Grammar
á-spyrgend, á-spyrigend, es; m.

An investigator

Entry preview:

An investigator Úra breósta áspyrgend (investigator), Ps. Srt. ii. p. 204, 1

Linked entry: spyrigend

á-springung

(n.)
Grammar
á-springung, e; f.

Failingdefection

Entry preview:

Failing, defection In áspringunge in deficiendo, Ps. Srt. 141, 4

Linked entry: springung

á-sprengan

(v.)
Grammar
á-sprengan, p. de

To cause to spring awaysend flying

Entry preview:

To cause to spring away,send flying Þá spearn hors tó and ásprencde hine ofer bord, Hml. S. 8, 213

Linked entry: sprengan

á-stǽnan

Entry preview:

Ástaenid stellatus, Wrt. Voc. ii. 121, 37. Gyrdel ástǽned (printed æ-) baltheus bullifer, 75, 82. Mid compgimmum ástǽned, Sal. K. 150, 10:Wlfst. 263, 4. Add

á-stregdan

Grammar
á-stregdan, Add: also pp.-strogden
Entry preview:

Stregd (ástregd,v. L.) þis gehálgode wæter ofer þæs mannes líchaman, Gr. D. 82, 17. Ástregde (-stréde, v. 1.) man þone wǽtan mid háligwætere liquor aspergatur aqua benedicta, Ll. Th. ii. 214, 29. Ástrogden asparsus, Rtl. 118, 5 : 119, II: 122, 22

á-stregdness

(n.)
Grammar
á-stregdness, ((?), -strogd- (?)), e; f.

sprinkling

Entry preview:

sprinkling Ðerh ástr(e)gdnise (v. Skeat's collation) per assparsionem, Rtl. 117, 10

á-strengd

Entry preview:

Add: -strenged Ástrenged ductili, i. levi, fusili. [Cf. astrengdet productiles malleo,Grff. vi. 757.] Wrt. Voc. ii. 142, II

á-stigenness

(n.)
Grammar
á-stigenness, (-stígness?).

Similar entry: up-ástigenness

á-stigian

(v.)
Grammar
á-stigian, p. ode

To ascendmount

Entry preview:

To ascend, mount, intrans. Astigedon in scip ascendentes in navi, Mk. L. 6, 32. trans. Ic ástigie mín scyp ascendo navem, Coll. M. 23, 9

Linked entry: stigian

á-stihting

(n.)
Grammar
á-stihting, e; f.

Instigation

Entry preview:

Instigation Of ástihtinge instinctu, i. doctrina, An. Ox. 2707. [So also Hpt. Gl. 469, 65.Napier (v. note) takes the word as an error for átihtinge, but cf. Paulus for his líchaman stihtunga bæd, (de carnis suae stimulo) Gr. D. 166, 25.]

á-strowennes

(n.)

glossesproceritas

Entry preview:

glosses proceritas Ástrowenesse proceritatis, longitudini (cf. An. Ox. 1558, where Napier reads ástrofenesse), Hpt. Gl. 443. 12

á-stundian

(v.)

To take upon one's self

Entry preview:

Substitute: To take upon one's self Eal hé mót ástundian swá hwæt swá fram his gingrurn, forgýmeleásod bið ad ipsum respicit quicquid a discipulis delinquitur, R. Ben. 61, 7. Búton gé hí ámeldian, gé sceolon heora wíte ástundian, Hml. S. 23, 299

Linked entry: stundian

á-stýfecigan

Entry preview:

Hí sint tó manienne ðonne hí lícettað ðæt hí willen ástýfecean ðæt yfel on him selfum, ðæt hí hit ðonne ne dyrren sǽwan on óðrum. monnum admonendi sunt, ut si eradicare mala dissimulant saltem seminare perlimescant, Past. 427, 18. Hwæðer þín ealde gýtsung

á-stípness

(n.)
Grammar
á-stípness, e; f.

Bereavement

Entry preview:

Bereavement Ástépnessutn orbitationibus (Aldhelm's Latin is : orbitatis quaestibus), Wrt. Voc. ii. 86, 61

á-stirred

(adj.)
Grammar
á-stirred, adj.

Starredstarry

Entry preview:

Starred, starry Geseón heofen ástyrredne (stellatum), Scint. 180, 3

Linked entry: -stirred

á-stíðian

(v.)

to become stronggrow up

Entry preview:

Add: to become strong, grow up Similar entries cf. Ge-stíþian Þ swá wæs oð Eádgár ástíðude usque ad tempora Eadgari regis. Cht. Th. 203, 20

á-steóran

(v.)
Grammar
á-steóran, -stýran; p. de

To steerguidegovern

Entry preview:

To steer, guide, govern Þú ástýrst and wildest æallum þís middangearde, Shrn. 168, 9

Linked entry: á-stýran

á-steorfan

Entry preview:

Ástorfene obeuntem, i. morientem, An. Ox. 3661. Swá unclǽne men ꝥ hí ástorfen ǽton, Shrn. 74, 26. Add

Linked entry: steorfan

á-stépness

Linked entry: stípness

á-stépedness

Similar entry: á-stípness