Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

grama

Entry preview:

Add: anger, wrath as an emotion in a person Wén is ꝥ þæs hláfordes grama weaxe, Ll. Th. i. 270, 22. Mid módes graman, 272, 11. Þá nam hé micelne graman and andan tó þám mannum, Hml. Th. i. 16, 30. Hé nam tó Malche fulne graman, Hml.

nearu

Grammar
nearu, <b>. I.</b>
Entry preview:

Sume habbað swíðe scortne weg, and þeáh nearone, Solil. H. 44, 9. Ðæt scip bið drifen on swííe nearwe bygeas, Past. 59, 6. <b>I a.

spanan

Entry preview:

For hwon hé geþrýsstlǽhte ꝥ hé héte þone Godes wer swá swæncan and tó him spanan (gelangian, v. l.) cur ad exhibendum Dei hominem mittere praesumisset, Gr. D. 39, 11.

or-módness

(n.)
Grammar
or-módness, e; f.

Desperation, despair

Entry preview:

Hæfde hine seó deófollíce strǽl mid ormódnysse gewundodne: wæs se eádiga wer Gúðlác mid ðære ormódnysse þrí dagas gewundod, ðæt hé sylfa nyste hwider hé wolde mid his móde gecyrran, Guthl. 4; Gdwin. 28, 13-17.

ge-sícan

(v.)
Grammar
ge-sícan, p. te; pp. ed [sícan to give suck]

To wean;ablactāre

Entry preview:

To wean; ablactāre Swá swá gesíced ofer módor his sīcut ablactalus sŭper matre sua, Ps. Spl, 130, 4

Linked entries: sícan ge-sýcan

nama

Entry preview:

His noman sceolan weorþian mid wordum and dǽdum, Bl. H. 103, 27.

for-beódan

(v.)
Grammar
for-beódan, -biódan, to -beódanne; part. -beódende; p. ic, he -beád, ðú -bude, pl. -budon; pp. -boden [Ger. ver-bieten]

To FORBIDprohibitrestrainsuppressprohĭbērevătāreinterdīcĕre

Entry preview:

We him forbudon prohĭbuimus eum, Mk. Bos. 9, 38: Lk. Bos. 9, 49. Ne forbeód him ná ðíne tunecan tŭnĭcam nŏli prohĭbēre, 6, 29: Num. 11. 28.

ge-glengan

(v.)
Grammar
ge-glengan, -glencan, -glæncan, -glencgan, -glengcan; p. -glengde, -glencde; pp. -glenged, -glencged, -glengd, -glend

To adornembellishset in ordercomposeornārecōmĕrecompōnĕre

Entry preview:

Ðæt he æfter medmiclum fæce in sceópgereorde mid ða mǽstan swétnesse and inbrydnesse geglencde, and in Englisc gereorde wel gehwǽr forþbrohte hoc ipse post pŭsillum verbis poēticis maxĭma suāvĭtāte et compunctiōne compĕsĭtis, in sua, id est, Anglōrum

Linked entry: glengan

á-rǽdan

(v.)
Grammar
á-rǽdan, p. -réd and -rǽdde; pp. -rǽden and -rǽd(ed).
Entry preview:

H. 181. 17. to read what is written Næs ꝥ wel ꝥ þú self árǽddest þá stafas ofer hire birgene, Ap. Th. 26, 10. Se biscop orationem ofer me árǽdde, Bd. 5, 3; Sch. 566, 4. Þæt yrfegewrit man árǽdde beforan eallum Westseaxena witum. Þá hit árǽd wæs.

ge-warenian

(v.)
Entry preview:

Ðurh þæt wyrð mǽst manna beswicen þe hý ne beóð swá wel gewarnode ǽr swá hý beðorfton. Lá! hwæt is se man on lífe búton ... hé ǽr gewarnod þe bet sý, þæt hé þonne ðurh deófol beswicen ne wyrðe, Wlfst, 101, 16-21. <b>I a.

bréden

(adj.)
Grammar
bréden, broad.
Entry preview:

Of boards or planks Him ne wiðstent nán ðing, náðerne stænen weall ne bryden wáh, Hml. Th. i. 288, 4. Gewrohte hé (Severus) weall mid turfum and bredweall (breden weall, v. l.) ðǽronufon (cf.

BEADO

(n.)
Grammar
BEADO, beadu; g. d. beadowe, beadwe, beaduwe; f.

Battlewarslaughtercrueltypugnastrages

Entry preview:

Wit ðære beadwo begen ne onþungan we both prospered not in the war, Exon. 129b; Th. 497, 2; Rä. 85, 23. Beorn beaduwe heard a man brave in battle, Andr. Kmbl. 1963; An. 984.

Linked entry: beadu

neáh-sibb

(adj.)
Grammar
neáh-sibb, adj.

Related

Entry preview:

Related lǽraþ ðæt ǽnig cristen man ǽfre ne gewífie on his mǽges láfe ðe swá neáhsib (neáh sib, Th.) wǽre, L. C. E. 7; Th. i. 364, 24.

seldor

(adv.)
Grammar
seldor, cpve. : seldost ; spve. (the positive seems expressed by seldan, which however has a comparative seldnor) ; adv.
Entry preview:

Tó seldan hit biþ, beó hit seldor on dæg ðæt God herian ðonne seofon síðum, Btwk. 194, 11. Bæþ ðám untrumum, swá oft swá hit framige, sý geboden ; hálum sý seldor getíðod, R. Ben. 61, 1.

ceaf

Entry preview:

Swelce nimen ðone clǽnan hwǽte, and weorpen ðæt ceaf onweg, Past. 369, 9. Ánim ꝥ ceaf onweg paleam tolle, Gr. D. 276, 22. On ceafa in paleas, Scint. 57, 7. Add

dæg-réd

(v.)
Entry preview:

Ðæt leóht þe hátað dægred (dæge-, v. l. ), Lch. iii. 234, 29. Gongað þá .vii. steorran on dægered on setl, Shrn. 146, 8. Se cocc hlúdor singð on úhtan ðonne on dægred, Past. 461, 2. On dægred siþþan hit frumlýhte, Bl. H. 207, 35.

fór-wyrcan

Grammar
fór-wyrcan, l. for-wyrcan,
Entry preview:

and add ðone biteran wille æt ðǽm ǽsprynge forwyrceað and ádrýgað, Past. 307, 1. Hé hét þæs scræfes ingang ðǽr hí inne lágon eall hit mid weorcstánum forwyrcan ...

geond-smeágan

Entry preview:

Substitute: To search through, investigate, examine thoroughly Ꝥ geondsmeáge ðá dígolnesse úre heortan discussis penetralibus cordis nostri, Bd. 4, 3; Sch. 363, 1. Geondsmeád enucleata, Wrt. Voc. ii. 107, 25.

gnagan

Entry preview:

hédað þǽra crumena ðæs hláfes and ðá Iúdéiscan gnagað þá rinde, Hml. Th. ii. 114, 34. Sceal se hund bán gnagan, Lch. ii. 48, 12. Gnægen conrosus, Wrt. Voc. ii. 24, 35. Gnagene (gragene, MS.) roderentur (leonum rictibus ), An. Ox. 2, 224

hǽnan

(v.)
Grammar
hǽnan, p. de; pp. ed

To stone

Entry preview:

To stone For hwylcum ðæra weorca wylle gé mé hǽnan . . . ne hǽne ðé for gódum weorce propter quod eorum opus me lapidatis . .. de bono opere non lapidamus te, Jn. Skt. 10, 32, 33 : 11, 8. Ðú ðe ða wítegan hǽnst quæ prophetas lapidas, Lk.

Linked entry: ge-hǽnan