Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

feónd-scipe

(n.)
Grammar
feónd-scipe, -scype, es; m.

Fiendshipenmityinĭmīcĭtiahostīlĭtas

Entry preview:

He Rǽdwaldes feónd-scipe fleáh he fled from the enmity of Rædwald, Bd. 3, 18; S. 545, 40, col. 2: Cd. 29; Th. 38, 21; Gen. 610: Exon. 122 a; Th. 468, 5; Phar. 3: Elen. Kmbl. 711; El. 356.

mann-rǽdenn

(n.)
Grammar
mann-rǽdenn, -rǽden, e; f.

homagethe condition of being another's manservice or dues paid by the tenant to the owner

Entry preview:

[ dyde ðætealle ða heáfodmæn on Normandig dydon manrǽden his sunu Willelme, Chr. 1115; Erl. 245, 12. Cf. hadden him manréd maked, 1137; Erl. 261, 32.

murcnian

(v.)
Grammar
murcnian, p. ode

To murmurcomplainrepinegrieve

Entry preview:

Ðonne onginþ tó murcnienne, and þincþ him tó lang hwænne beó genumen of ðyses lífes earfoþnyssum. Homl. Th. i. 140, 19. Ða Phariséi gehýrdon ða menigeo ðus murcnigende be him, Jn. Skt. 7, 32: Bt. 5, 1; Fox 8, 27 (v. murcian)

rǽw

(n.)
Grammar
rǽw, ráw, e; f.
Entry preview:

on gerǽwe sǽton, Homl. Skt. i. 23, 779

Linked entry: ráw

ge-leornes

(n.)
Grammar
ge-leornes, -ness, e; f.

A goingremovingdeparturedeathtransĭtustransmigrātio

Entry preview:

Ongeáton on ðon, ðæt heó to ðon ðider com, ðæt heó hire sǽde ða neáhtíde hire geleornesse ex quo intellexēre quod ipso ei tempus suæ transmigratiōnis in proxĭmum nunciāre venisset, 4, 9; S. 577, 34. Ingeliornisse in transmigratione, Mt. Kmbl.

Linked entries: ge-leorednes ge-liornes

géman

(v.)
Grammar
géman, p. de; pp. ed

To care for, regard, heed, curecūrāre

Entry preview:

Nǽnig mon ne sceal lufian ne ne géman his gesibbes gif he hine ǽrost agælde Godes ðeówðómes no man shall love or care about his relatives if he first have devoted himself to God's service, Blickl. Homl. 23, 17 : 67, 30.

Linked entry: GÝMAN

un-árímedlíc

(adj.)
Grammar
un-árímedlíc, adj.

innumerablecountlessboundlessinfiniteshewn in countless instances

Entry preview:

bæd hié ðæt hié gemunden ðæs unárímedlícan freóndscipes ðe hié hæfdon on ealddagum, Ors. 2, 5; Swt. 82, 19

wer-nægel

(n.)
Grammar
wer-nægel, es; m.
Entry preview:

Ðá lǽrde sum man ðæt heó náme ǽnne wernægel of sumes oxan hricge, and becnytte tó ánum hringe mid hire snóde, and mid ðam tó nacedum líce begyrde, Homl. Th. ii. 28, 17

butsa-carlas

(n.)
Entry preview:

Chr. 1066 ; P. 197, 8, nam of þám buttekarlon sume mid him, P. 196, 7. gespeón him tó ealle þá butsecarlas (-karlas) of Hæstingan, 1052; P. 178, 25

for-wered

Entry preview:

Eald wíf ... þonne heó forwerod byð and teámes ætealdod, Hml. A. 20, 158. Cild oððe forwerod man, Hml. Th. i. 236, 25. Wǽron bútan cilde oð þæt wǽron forwerede menn, 202, 1.

Linked entry: for-werod

ge-hérian

(v.)
Grammar
ge-hérian, l. ge-herian,
Entry preview:

and add Se Drihten on engla endebyrdnesse wæs gehered. þá wæs ácenned, þá cleopodan hié: ' Wuldor sý Gode . . . Bl. H. 93, 8. Heó bið gehered mid Gode, for þon þe hire bið mycel wuldor gegearwod, 145, 10. ( St.

ge-líc

(n.; adj.)
Grammar
ge-líc, es; n.
Entry preview:

'Ic wondrie þín, hwí þú secge þæt þú Gode náwiht gelíces nyte (nihil te nosse Deo simile )'. . . Gyf ic wiht him gelíces wiste, ic wolde þat lufian, Solil. H. 15, 13-19. Næfð náht men gelíces de homine nihil habet, Gr. D. 46, 28.

ge-ortrúwian

(v.)
Entry preview:

Geseah ꝥ án leó genóm ꝥ cild . . . ðá wæs geortrúwod þæs cildes, Hml. S. 30, 178. with prep. Be Godes mildheortnesse geortrúwian de Dei misericordia desperare, R. Ben. I. 22, 11. <b>I a.

hýr

Entry preview:

(cf. bæd ꝥ móste healdan heora æceras and him móde earnian, 216), Hml.

munuc-hád

Entry preview:

Ne mót man iungum men wíf forgyfan, gif hine ǽr tó munucháde ( monachismo ) gemynte, Ll. Th. ii. 142, 9.

á-settan

Entry preview:

() hét áhón and . . . eft ásettan, Jul. 231

un-wreón

(v.)
Grammar
un-wreón, p. -wráh, -wreáh, pl. -wrigon, -wrugon; pp. -wrigen, -wrogen

To uncover (lit. or fig.) what is coveredto reveal

Entry preview:

unwreogon ðæt hús nudaverunt tectum, Mk. Skt. Rush. 2, 4. Ða lícmen his neb unwrugon, Homl. Th. ii. 334, 31. Unwreóh (revela) Drihtne weg ðínne, Ps. Spl. 36, 5. Nǽnig gedégled ðæt ne sé eft unwrigen (nihil opertum quod non revelabitur), Mt. Kmbl.

Linked entries: an-wreón on-wreón

wine-dryhten

(n.)
Grammar
wine-dryhten, es; m.

A friendly, gracious lord.

Entry preview:

A friendly, gracious lord. v. wine (2) Ongan his magu frignan: " gewearð ðé ðus, winedryhten (Guthlac) mín, fæder, freónda hleó?" Exon. Th. 162, 32; Gú. 984. Se ðe sceal his winedryhtnes leófes lárcwidum forþolian, 288, 27 ; Wand. 37.

be-gang

exerciselabourbusinesscultivationreligious practice

Entry preview:

hine onwende from ealre þisse worlde begangum, Bl. H. 113, 30, cultivation Fram ǽlce bi-gonge (cultura) þis land ligeð tólýsed, Gr.

MÆGEN

(n.)
Grammar
MÆGEN, es; n.

MAINmightstrengthforcepowervigourefficacyvirtuefacultyabilityan exercise of powerefforta mighty workmiraclea forcemilitary force

Entry preview:

Se wæs mid his dǽdum snelra ðonne mæ[ge]nes hæfde he was quicker in his actions than in proportion to the force he had; celeritate magis quam virtute fretus, Ors. 2, 5; Swt. 78, 27.

Linked entry: mægn