Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

stíþ-ferhþ

(adj.)
Grammar
stíþ-ferhþ, -frihþ ; adj.
Entry preview:

Stíðferhþe hæleð higegleáwe, Chr. 975 ; Erl. 126, 24. of stern mind Stíðferhð cyning ( the Deity at the time of the deluge ), Cd. Th. 84, 32 ; Gen. 1406.

un-gild

(n.)
Grammar
un-gild, -gilde, es; n.

An improper or excessive tax

Entry preview:

An improper or excessive tax Hé ǽfre ðás leóde mid here and mid ungylde tyrwigende wæs, for ðan ðe on his dagan ǽlc riht áfeóll, and ǽlc unriht up árás, Chr. 1100; Erl. 236, 2.

Linked entry: un-gyld

biter-nes

Entry preview:

Ágyld þú mé mid biternesse leán, R. Ben. 22, 19. Þes middangeard flýhþ from ús mid mycelre biternesse, Bl. H. 115, 17. Similar entries cf. biter, III. Biternes accedia, Wrt. Voc. ii. 10, 9. Yfel biternesse anda, R. Ben. 131, 12

blæse

Entry preview:

. ¶ figurative: Hé wearð mid þǽre blæsan sóþere lufe ontend, Lch. iii. 432, 30. Onǽled mid þæs níþes blæsum invidiae facibus succensus, Gr. D. 117, 27. Add

ealu-scóp

(n.)
Entry preview:

One who recites poetry where there is drinking Wé lǽrað ꝥ ǽnig preóst ne beó ealuscop ne on ǽnige wísan glíwige mid him sylfum oþ[þe mid] óðrum mannum, Ll. Th. ii. 256, 15. Gif preóst oferdruncem lufige, oþþe glíman oþþe ealascop wurðe, 296, 12.

ge-tirgan

(v.)
Grammar
ge-tirgan, ge-getirigan; p. de; pp. ed.
Entry preview:

Wearð seó módor biterlíce gegremod fram hire ánum cilde ... wolde ðone sunu þe hí getirigde mid wyriungum gebindan, Hml. Th. ii. 20. 6. Sume ðá hǽðenan wurdon mid andan getyrigde, i. 562, 29. to vex, afflict, oppress Getyrged pertritus, Wrt.

Linked entries: ge-tyrgan tirgan

sliccan

(v.)
Grammar
sliccan, (?)

to strike, slap

Entry preview:

mid girde qui percusserit servum suum virga Ex. 21, 20. Gif men cídaþ and hira óðer his néxtan mid fýste slicþ (?), and hé dead ne biþ . . . hé biþ unscildig, ðe hine slóh 21, 18-19. Gif hwilc slicþ eacniende wíf 21, 22.

Linked entry: slic

á-solcennys

Entry preview:

Þæt ðú mid þínre hýrsumnesse geswince tó Gode gecyrre þe þú ǽr fram buge mid ásolcennysse (per desidiam) ðínre unhýrsumnesse, R. Ben. 1, 5. Náht ásolcenysse (ignavia) fúllícor, Scint. 98, 1. Synna on ásolcennyssa, Angl. xi. 102, 83.

ége

(n.)
Grammar
ége, n.

An eye

Entry preview:

An eye Mid égum with eyes, Cd. 229; Th. 310, 18; Sat. 728. Gif ðín ége if thine eye, Mt. Rush. War. 5, 29

be-wefan

(v.)
Grammar
be-wefan, p. -wæf, pl. -wǽfon; pp. -wefen

To cover over, envelopeobtexere, obducere

Entry preview:

To cover over, envelope; obtexere, obducere Biþ ðæt brægen mid reáman bewefen the brain is covered over with a membrane, Lchdm. iii. 146, 4

ge-efenlícad

(v.)
Grammar
ge-efenlícad, part. p.

Made equalæquātus

Entry preview:

Made equal; æquātus Ðæt he swá geefenlícad wǽre mid ða gife his þingeres quātĕnus æquātus grātia suo intercessōri, Bd. 4, 29; S. 608, 3

Linked entry: ge-eblícadun

ge-dwol-cræft

(n.)
Grammar
ge-dwol-cræft, es; m.

A deceptive artdeception

Entry preview:

A deceptive art, deception Mid heora gedwolcræftum with their deceptions, Blickl. Homl. 61, 25. Ða ðe gedwolcræftas begangaþ those who practise divination, 63, 14

ge-hǽman

(v.)
Grammar
ge-hǽman, p. de; pp. ed

To lie withcohabitcommit fornicationconcumbĕre

Entry preview:

To lie with, cohabit, commit fornication; concumbĕre Gif he mid gehǽme if he lie with her, L. Alf. pol. 11; Th. i. 68, 16

Linked entry: hǽman

þeód-stefn

(n.)
Grammar
þeód-stefn, es; m.
Entry preview:

A stock, people Betere is tó geblídanne ánne dæg mid ðé, ðonne óðera on þeódstefnum þúsend mǽla, Ps. Th. 83, 10. Cf, leód-stefn

un-gesceádlíc

(adj.)
Grammar
un-gesceádlíc, adj.

Indiscreetirrational

Entry preview:

Mid ungesceádlícum þinge in re irrationali, L. Ecg. P. ii. 6; Th. ii. 184, 10

wíc-tún

(n.)
Grammar
wíc-tún, es; m.
Entry preview:

A court Hine weorðiaþ on wíctúnum mid lofsangum intrate atria ejus in hymnis, Ps. Th. 99, 3. Ingangaþ on his wíctúnas (atria ), 95, 8

wiþer-cweþness

(n.)
Grammar
wiþer-cweþness, e; f.

Contradiction

Entry preview:

Contradiction Hine mon ne cnysð mid nánre réðnesse ne nánre wiðercueðnisse (-cwed-, Cote. MSS.) quem nulla asperitas contradictionis pulsat, Past. 19; Swt. 143, 20

Linked entry: -cweþness

ymb-spannan

(v.)
Entry preview:

to span round Swyle tó ðon swíþe áswollen ðæt hine mon ná mid twám handum ymbspannan ( circumplecti ) mihte, Bd. 5, 3; S. 616, 7

Linked entry: spannan

á-blissian

(v.)
Entry preview:

to moke glad God ne byð nǽfre geblissod (áblissod, v. l.) mid earmra manna cwale Deus miserorum cruciatu non parcitur Gr. D. 335, 14

bícnung

Entry preview:

Gif hwilc neód beoð, mid býcnunge sumes tácnes sí gebeden si quid opus fuerit, sonitu cujtiscumque signi petatur, R. Ben. I. 69, 16. Add: