Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

teóðung-ceáp

(n.)
Grammar
teóðung-ceáp, es; m.
Entry preview:

Hé cwæþ: Nú neálǽceþ ðæt wé sceolan úre ǽhta and úre wæstmas gesamnian. Dón wé ðonne Drihtne þancas ðe ús ða wæstmas sealde, and sýn wé gemyndige ðæs ðe ús Crist sylfa bebeád.

eádgian

(v.)
Entry preview:

Heó is ús tó herianne and tó eádgienne, for þon þe heó engla þreátas eádige bodedon, Bl. H. 11, 11

ofer-drincan

Entry preview:

seculi curas nititur, ut semper voluptatibus inebrietur, Past. 431, 24-27

Faul

Grammar
Faul, a word used as a charm against the bite of an adder
Entry preview:

Sume án word wið nædran bíte lǽraþ to cweðenne, ðæt is, Faul some teach us against bite of adder to speak one word, that is, Faul, L. M. 1, 45; Lchdm. ii. 114, 2

fóre-fón

(v.)
Grammar
fóre-fón, ic -fó; p. -féng, pl. -féngon; pp. -fangen

To take beforeanticipateantĭcĭpāre

Entry preview:

Raðe fórefó us mildheortnysse ðine cĭto antĭcĭpent nos mĭsĕrĭcordiæ tuæ, Ps. Spl. C. 78, 8

leás-ness

(n.)
Grammar
leás-ness, e; f.

Levityficklenessfalsenesslying

Entry preview:

Ðæt ic swá wǽre álýsed fram ðære scylde ðære swýðe ídlan leásnesse ut sic absolvar reatu supervacuæ levitatis, Bd. 4, 19; S. 589, 30

eáþ-médan

Grammar
eáþ-médan, (-ian).
Entry preview:

Þá ðeóde þe mid ús árisæn hé wolde eádmédigan, Hml. A. 126, 316

fenester

(n.)
Grammar
fenester, es; n.

A window

Entry preview:

Ꝥ wæter becóm upp tó þám fenestrum (ad fenestras), 220, 15, 22

hlid-geat

Entry preview:

Ǽrest on díc; ðonne upp wið hliðgeatas; ðonne on brádan hærpað, C. D. v. 109, 8. Andlang weges tó hlidgeate, Cht. E. 290, 24. Beforan hlidgeate ante postes, Wrt. Voc. ii. 6, 5, Add:

weoruld-hád

Entry preview:

Add: a secular rank or order Þeán þe ús ná ne lyste tó þǽre sprǽce gecyrran, wé becumað genýdde tó ðǽre for gewille þára woruldháda (worldly men, cf. weoruld-mann; ), Gr. D. 209, 24

werian

(v.)
Grammar
werian, <b>.
Entry preview:

</b> add Þá gecwǽdon hié þæt hié sume hié beæftan wereden, and sume þurh ealle þá truman út áfuhten, Ors. 5, 7 ; S. 230, 21. c. add: cf. in-, fit-warn

FALS

(n.)
Grammar
FALS, es ; n.

FALSEhood, fraud, counterfeit falsum

Entry preview:

Hwí tíhþ úre hláford us swá micles falses why doth our lord accuse us of so great a fraud? Gen. 44, 7

freme

(n.)
Grammar
freme, an; f.

Advantageprofitbenefitgoodcommŏdumquæstusemŏlŭmentumbŏnum

Entry preview:

Ðú us unfreóndlíce fremena þancast thou thankest us unkindly for our benefits, Cd. 128; Th. 162, 31; Gen. 2689: 89; Th. 110, 24; Gen. 1843: 135; Th. 170, 27; Gen. 2819.

íðe

(adj.)
Grammar
íðe, adj.

Easypleasant

Entry preview:

Ús ðis se æðeling ýðre gefremede this the prince has made easier for us, Exon. 17 a ; Th. 39, 25; Cri. 627

lást-weard

(n.)
Grammar
lást-weard, es; m.

a successorpursuer

Entry preview:

Ús is swíðe uncúþ hwæt úre yrfeweardas and lástweardas getreówlíces dón willon efter úrum lífe it is quite unknown to us how faithfully our heirs and successors will act after our death, Blickl. Homl 51, 36.

metsian

(v.)
Grammar
metsian, p. ode.

to feedto furnish with provisions

Entry preview:

to feed Ðú metsast ús cibabis nos, Ps. Spl. 79, 6. Hé metsode hí cibavit illos, 80, 15: nutriebat, Hpt. Gl. 466, 28: saginaverit, 493, 9. Ðú ús geþafodest him tó metsianne swá swá sceáp, Ps.

Linked entries: metian ge-metsian

genge

(adj.)
Grammar
genge, adj.

Going, current, prevalent, validusual

Entry preview:

Ðæt his sóþ fore us genge weorðe that his truth be current before us, Exon. 43 b; Th. 147, 35; Gú. 737. Á ðín dóm sý gód and genge ever be thy judgment good and valid, 54 b; Th. 192, 20; Az. 109.

þri-líðe

(adj.)
Grammar
þri-líðe, (?); adj.

Having three months named Líða

Entry preview:

tunc tres menses simul Lida nomine vocarentur, et ob id annus thrilidus cognominabatur habens quatuor menses aestatis, ternos, ut semper, temporum caeterorum.

mǽrsung

Grammar
mǽrsung, <b>. II.</b>
Entry preview:

Wé on lofsangum hyre mǽrða cýðað, ꝥ heó ús þingige tó hyre suna, ꝥ hé ús miltsige for ðǽre mǽrsunge þe wé hyre gedóó, Hml. A. 25, 34. ' v. sealmsang-, wíd-mǽrsung

on-drysnu

(n.)
Grammar
on-drysnu, -desnu; f.

fearreverence

Entry preview:

Ðætte sió forsewennes him ege and ondrysnu on gebringe ut ostensa desperatio formidinem incutiat, Past. 37, 2; Swt. 265, 19.