Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

medume

Entry preview:

</b> add :-- Heom ðúhte óðre hwíle þæt hé wǽre swylce hit cild wǽre, óðre hwíle eft swylce hé medemre ylde man wǽre, and óðre hwíle swylce hé eald geðungen man wǽre, Wlfst. 99, 14. <b>II b.

á-hredding

(n.)
Grammar
á-hredding, e; f.
Entry preview:

Saving, rescue, deliverance Heó bæd God ꝥ hé hire gewissode his folce tó áhreddinge on þǽre frecednysse, Hml. A. 111, 281. Ús tó fullan fultume and tó áhreddingge gyf ús neód byð, Cht. E. 230, 11

Linked entry: hredding

tweógung

Entry preview:

Ic wille ániman fram þám þe þás bóc rǽdað þone intingan ǽlcre tweónnge (tweónge, v.l.) æt ǽlcum þǽra spella þe ic wríte ut dubitationis occasionem legentibus subtraham per singula quae describo, Gr. D. 9, 6. Add

weorf

Entry preview:

Hé geann . . . þám æþelinge .XL. mancsa goldes and þǽra wildra worfa æt Æscburnan lande, Cht. Crw. 23, ii

búgan

(v.)
Grammar
búgan, to bow.
Entry preview:

Nis ús betere þæt wé búgon ongeán tó Egipta lande ( reverti in Aegyptum )?, Num. 14, 3. Heó nǽfre ne wolde on hús búgan, Lch, iii. 34, 29, Wæs him in bogen báncoða, Gú. 997. <b>III a.

fætt

Grammar
fætt, l. fǽtt,

plumpcorpulentobesefattedplumpfull-bodiedsubstantialoleaginousunctuousrichfertileproductiverich

Entry preview:

Þæt þæt gé fǽt sáwon (þæt gé fǽttas gesáwon, R. Ben. 51, 15) gé underféngon, and ꝥ wanhál wæs gé wiðsócan quod crassum videbatis, assumebatis; et quod debile erat, proicebatis, R. Ben. I. 56, 14.

Entry preview:

Þæt is gesewen þæt hé wæs gewiss his silfes forðfóre of þám þe wé nú secgon gehýrdon (ex his quae narrauimus), Bd. 4, 24; Sch. 492, 2: Ll. Th. ii. 348, 31. Ymbe þá þing þe wé nú handledon, Angl. viii. 304, 24: 298, 19.

amber

(n.)
Grammar
amber, m. f. n.
Entry preview:

Þæs wínes sý án ambur (-er, v. l. ) full, Lch. i. 136, 5. Dó tó wóse amber fulne, ii. 106, 16. Gesamna tú ambru hrýþra micgean and amber fulne holenrinda, Lch. ii. 332, 15. Ambras cados, Wrt. Voc. ii. 102, 41: 13, 8: lag(uo)enas, 53, 37

Linked entry: emb-rin

blód

Entry preview:

Swíðe unwíslíce gé dydon, þæt gé sceoldon on feówernihtne mónan blód lǽtan, Sch. 564, 6: Lch. iii. 184, 11. Ǽr him mon blód lǽte, þám þe fela blódes hæfþ, ii. 210, 16. Blód wanian, iii. 184, 16. Wer blóda vir sanguinum, Ps. L. 5, 8: Ps. Spl. 25, 9.

dógor

Entry preview:

Wið þan ðé mín wiif þǽr benuge innganges swǽ mid mínum líce swǽ sioððan yferran dógre ( either with my body or afterwards at a later date ), Cht. Th. 470, 37. Æfter tuǽm dógrum ł dagum post biduum, Mt. L. 26, 2: p. 20, 1; Mk. L. 14, 1.

flint

Entry preview:

God hét þæt Abraham náme scearpecgedne flint, Hml. Th. i. 92, 34: Wlfst. 195, 9.

for-pǽran

Entry preview:

Hé ne mæg ús ætbrédan úrne geleáfan ne þæt éce líf, gif wé ús sylfe mid ágenum willan ne forpǽrað, Hml. Th. i. 576, 12. Hí mid swicdómum hí sylfe and óðre forpǽrað, 514, 33. Sume swefna beóð of deófle tó sumum swicdóme, hú hé ðá sáwle forpǽre, Hml.

ge-blódegian

(v.)
Entry preview:

Hí woldon habban þone hálgan Eásterdæg geblódegodne mid þæs Hǽlendes blóde, Hml. A. 68, 62. þá hors mid þám spurum geblódgode wǽron, Gr. D. 15, 4. Add: —

ge-blót

Entry preview:

Eów mæg gescomian þæt gé swá heánlic geþóht sceoldon on eów geniman for ánes monnes ege and for ánes monnes geblóte . . . Hú heán, hé wearþ his geblóta and his diófolgilda þe hé on gelífde, 6, 37; S. 296, 13-23.

hand-bred

Entry preview:

Úpáwendum handbredum wiþ þæs heofones weard, Hml. S. 26, 118. Fýste, hondbryda (folme, lxxiv, 16), fingras mid þám næglum pugnas, palmas, digitos cum unguibus, Lch. i. lxxi, 6. Hé his handbredu (folmas (-e, v. l.) palmas, Gr.

hafela

Entry preview:

Ne hédde hé þæs heafolan, B. 2697. Hé him of dyde helm of hafelan, 672 : 1521. Heáfde, heafolan (heofulan, lxx. 3) eágum capiti, fronti, oculis, Lch. i. lxxiv. 4. Men hafelan bǽron . . . Grendles heáfod, B. 1635 : 1614.

melu

Entry preview:

Genim þás wyrte and meluw, 12. a powdery substance resembling flour Genim heorotes sceafoþan of þám horne, oþþe þæs hornes melo, Lch. ii. 72, 14. v. ác-, beán-, hwǽte-, hwíting-, wyrm-melu

mennisc

(adj.)
Grammar
mennisc, adj.
Entry preview:

Englas geþafodon ǽr Drihtnes tócyme þæt mennisce men him tó feóllon, Hml. Th. i. 38, 27. Mennisce eágan hine ne mihton geseón, 598, 18.

notu

Entry preview:

Hit mínra þegna . lii. tó loman gerénode þæt hié mec ǽnigre note nytte beón ne meahton (inutiles fecit), Nar. 15, 27. Ne sceolde hé nán ðing forgýman ðe ǽfre tó note mehte, Angl. ix. 265, 7: 260, 14

plyccan

(v.)
Grammar
plyccan, p. plyhte.
Entry preview:

Gylecan tácen is þæt þú strece forð þín wenstre handstoc and plyce innan mid þínre wynstran hande, 127, 15

Linked entry: plicettan