Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-récan

(v.)
Grammar
be-récan, -rǽcan [récan to smoke]

To cause to smokefacere ut fumet aliquid

Entry preview:

To cause to smoke; facere ut fumet aliquid Beréc hit on hátum ahsum make it smoke on hot ashes, Herb. 14, 2; Lchdm. i. 106, 17

Linked entries: be-reócan be-rǽcan

for-demman

(v.)
Grammar
for-demman, part. -demmende; p. de; pp. ed

To shut or dam upobtūrāre

Entry preview:

To shut or dam up; obtūrāre Swá swá nædran deáfe, and fordemmende eáran heora sīcut aspĭdis surdæ, et obtūrantis aures suas, Ps. Spl. T. 57, 4

fór-tymbrian

(v.)
Grammar
fór-tymbrian, p. ode, ede; pp. od, ed

To build before or in front ofstop upobstructobstruĕre

Entry preview:

To build before or in front of, stop up, obstruct; obstruĕre Fórtymbred is múþ sprecendra unrihtu obstructum est os lŏquentium inīqua, Ps. Spl. C. 62, 10

scip-réðra

(n.)
Grammar
scip-réðra, an; m.
Entry preview:

Hé on scyp code, and myd hys scypréðrum hys segl up áhóf, and forþ seglode, St. And. 38, 32

ge-mǽrsung

(n.)
Grammar
ge-mǽrsung, -mérsung, e; f.

Magnificencemagnĭfĭcentia

Entry preview:

Magnificence; magnĭfĭcentia Ðæt hí cúðe wyrcan wuldor gemǽrsunge ríces ðínes ut nōtam făciant glōriam magnĭfĭcentiæ regni tui, Ps. Spl. 144, 12. Gimérsung celebritas, Rtl. 48, 20

tender

(n.)
Entry preview:

Ðæt ne gehigeleás[t] méte tender ut non scurilitas inveniat fomitem, R. Ben. Interl. 75, 17

Linked entry: tynder

cyne-boren

Entry preview:

út áflýmde twégen cyneborene mæn (cyningas, v. l. ), Chr. 944; P. 111, 6. Add

ealnunga

(adv.)
Grammar
ealnunga, adv.
Entry preview:

Altogether, entirely Hé gange in, þæt him se tídsancg ealnuncge (-nunga, eallunge, v. ll.) ne losige ingrediatur intro, ut nec totum perdat, R. Ben. 68, 23

Linked entry: eallnunge

for-týnan

Entry preview:

Substitute: To shut up, prevent passage along a road, into or out of a place Þá scearpan þing sint fortýnende þá innoþas, Lch. ii. 212, 1

sicomorus

(n.)
Entry preview:

Úp on án treów sicomorum, Lk. 19, 4

tíþ

Grammar
tíþ, l. tygþ, týþ.
Entry preview:

Æfter sumum fyrste hé ástód úp anbidigende unforht his béna tíða, Hml. S. 31, 219. See next word. Add

wyrttún-hege

(n.)
Grammar
wyrttún-hege, es;
Entry preview:

m, A garden-hedge Swá ꝥ furðon þǽr án ne beláf binnon þám wyrttúnhege ut ne una quidem intra spatium horti remaneret , Gr. D. 67, 18

Wǽring-wíc

(n.)

Warwick

Entry preview:

Æt Wǽringwícon (-um), 913; Th. i. 186, col. 2, 187, col. 1

hnigian

(v.)
Grammar
hnigian, p. ode

To bend down [the head]

Entry preview:

To bend down [the head] Ðonne uplang ásitte hnigie let him sit up and bend his head downwards, L. M. 1, 1; Lchdm. ii. 18, 16

á-hebban

Entry preview:

Þá áhóf Drihten hié up, 157, 21. Áhóf Paulus up his heáfod, 187, 35. Hét Benedictus eft áhebban þæt elefæt ( pick up the vessel ), Hml, Th. ii. 178, 31. to place above Wæs se Hálga Gást áhafen ofer þá leorneras. Bl. H. 135, 3.

Linked entries: un-áhefendlic hebban

for-scrincan

(v.)
Grammar
for-scrincan, he -scrincþ; p. -scranc, pl. -scruncon; pp. -scruncen [for-, scrincan to shrink]

To shrink updry updwindle awaywitheremarcescĕreexarescĕrearefiĕriarescĕre

Entry preview:

To shrink up, dry up, dwindle away, wither; emarcescĕre, exarescĕre, arefiĕri, arescĕre He forscrincþ arescit, Mk. Bos. 9, 18. Æt-hrán he his sine on his þeó and heó ðǽrrihte forscranc tĕtĭgit nervum fĕmŏris ejus, et stătim emarcuit. Gen. 32, 25.

yfemest

(adv.)
Grammar
yfemest, yfmest; adv.
Entry preview:

Upmost, highest, in the highest position or degree Hió cymþ swá up swá hire yfemest gecynde bið it (the sun) mounts up to the highest point at which it is natural for it to be, Bt. 25; Fox 88, 28. Ðǽr hire yfemest bið eard gecynde, Met. 13, 63.

Linked entry: ufera

mǽran

(v.)
Grammar
mǽran, máran; p. de

To make knowncelebratedeclareproclaim

Entry preview:

Hit nǽnig mon út cýðan ne móste, ðý læs ða elreordigan kyningas on ðæt fǽgon, ðæt ic swá lytle hwíle lifgean móste. Ne hit ǽnig mon ðære ferde ðon má út máran móste, ðý læs hié for ðon ormóde wǽron, Nar. 32, 22

Linked entry: máran

ge-stígan

(v.)
Grammar
ge-stígan, p. -stág, -stáh, pl. -stigon; pp. -stigen

To mountascenddescend

Entry preview:

In écne geard up gestígan to mount up to the eternal abode, Exon. 44 a; Th. 149, 18; Gú. 763. Ðonne gestíge ic ofer ðone then will I ascend upon it, Blickl. Homl. 183, 4. Ðætte gestíge ut descendat, Rtl. 98, 10. Of dúne gestígdes ðú descendes, Mt.

for-súgan

(v.)
Grammar
for-súgan, p. -seág, pl. -sugon; pp. -sogen [súgan to suck]

To suck or draw outexsūgere

Entry preview:

To suck or draw out; exsūgere Wið forsogenum magan oððe aþundenum for a drawn out or puffed up stomach, L. M. 2, 7; Lchdm. ii. 186, 17