streám-ryne
Entry preview:
The running of a stream Ðæt wæter swá genihtsumlíce út fleów' ðæt hit streámrynes of ðam munte the water flowed out so abundantly, that it ran streaming from the mountain, Homl. Th. ii. 162, 8
swelgere
Entry preview:
A glutton Ic ne eom swá micel swelgere ðæt icealle cynn metta on ánre gereordinge etan mǽge non sum tam vorax, ut omnia genera ciborum in una refectione edere possim, Coll. Monast. Th. 34, 35
Linked entry: swelgend
eág-dúru
Entry preview:
and add Glád þæt deófol út swá swá smýc æt his eágdura, Shrn. 52, 33. Geseah hé sittan ðone Hálgan Gást on culfran híwe on ðæs carcernes eágdura, 54, 15, Þurh þá eágduru, 78, 27
fæst-hafolnes
Entry preview:
Swá ðá rúmmódan fæsthafolnesse lǽren, swá hí ðá uncystegan on yfelre hneáwnesse ne gebrengen sic prodigis praedicetur parcitas, ut tenacibus periturarum rerum custodia non augeatur, Past. 453, 28. Add
leás
Entry preview:
Add: what is untrue, untruth Sege ús nú sóðe búton ǽlcon leáse, Hml. S. 23, 590. what is incorrect Micel yfel déð sé ðe leás wrít, búton hé hit gerihte, Hml. Th. ii. 2, 23
scip-hláford
Entry preview:
Þá geseah þæs scypes hláford ꝥ Eustachies wíf swíðe fæger wæs; þá gewilnode hé hí habban . . . þá bícnode se sciphláford tó his mannum ꝥ hí hine (Eustachius) út sceoldon wurpan, Hml. S. 30, 169. Add
waþema
Moving water ⬩ wave ⬩ flood
Entry preview:
Moving water, wave, flood Ðá cwom wópes hring út faran, weóll waðuman and hé worde cwæð, Andr. Kmbl. 2561; An. 1282. Tungol beóþ áhýded, gewiten under waþeman westdǽlas on, Exon. Th. 204, 13 ; Ph. 97
Linked entry: waþem
á-swencan
To afflict ⬩ vex ⬩ trouble
Entry preview:
Ué biðon ásuoencde affligimur, 7, I. Asuoencte, 43, 27. Ðǽm ásupenctum afflictis, 9
Linked entry: swencan
ge-macian
Entry preview:
Gemaca ꝥ þá wíf gecyrran sylfwilles tó ús, 36, 373.
ge-scildan
To shield, cover, protect, defend ⬩ protegere, tueri
Entry preview:
Us gescyldeþ scyppend engla the Creator of angels protects us, Andr. Kmbl. 867; An. 434: Exon. 68 b; Th. 255, 14; Jul. 214. He us gesceldeþ wiþ eallum feóndum he will shield us from all enemies, Blickl. Homl. 51, 14.
Linked entries: scildan ge-scyldan
Bedan ford-scír
BEDFORDSHIRE ⬩ comitatus nomen
Entry preview:
Wende him út into Bedan fordscíre egressus est in Bedanfordsciram, 1016; Th. 278, 16, col. 1
Linked entries: Bæda-ford-scír Beada ford-scír Bede-ford-scír
ge-incfullian
To offend ⬩ scandalize
Entry preview:
To offend, scandalize We ðonne ðýles geincfulligæ hiæ ut autem non scandalizemus eos, Mt. Kmbl. Rush. 17, 27. Se ðe ne biþ in me geincfullad qui non fuerit scandalizatus in me, 11, 6 : 15, 12
Linked entry: incfullian
swǽre
Entry preview:
Grievously, oppressively Eam ic swǽre geseald ðǽr ic út swícan ne mæg traditus sum, et non egrediebar Ps. Th. 87, 8. Se hláford hefig gioc slépte swáre on ða swyran sínra þegena, Met. 9, 56
Linked entry: swáre
manigfealdian
Entry preview:
Þte gié monigfaldiga ut abundetis, Rtl. 13, 17. Mænifeal[dian] amplificare, An. Ox. 5215
wealg
Nauseous
Entry preview:
Halliwell gives wallow = flat, insipid; wallowish = nauseous) Se wearma welð on gódum cræftum, ðý læs hé sié wealg for wlæcnesse, and for ðæm weorðe út áspiwen ( ne evomatur tepidus ) Past. 58; Swt. 447, 18
on-íwan
to shew
Entry preview:
to shew Drihten ús lífes wegas anýweþ, R. Ben. 3, 5. Ic ðé bidde ðæt ðú mé ðé onýwe, St. And. 10, 14. Seó hlǽdder ðe Jacobe on swefne wearþ anýwed, R. Ben. 23, 5
be-fleógan
To come by flying ⬩ fly on to
Entry preview:
Substitute: To come by flying, fly on to Beflugan (upp flugon v. l.) ðá spearcan on ðæs húses hróf the sparks flew on to the roof of the house, Bd. 3, 10; Sch. 234, 4
stæþ
Entry preview:
Treówlícre hit is be staðe tó [swim]manne, ðonne út on sǽ tó seglanne, Prov. Kmbl. 64. On geofones staðe, Cd. Th. 215, 8; Exod. 580: Exon. Th. 361, 11; Wal. 18. On Sæferne staþe, Chr. 894; Erl. 92, 23.
ge-síne
Entry preview:
R. 24, 11 : Rtl. 86, 14. v. forþ-gesíne, íþ-gesíne, un-gesíne
hǽlan
Entry preview:
Ðæt úre haele wunde ut nostra cures vulnera, Ps. Srt. ii. p. 204, 9. Ꝥ hig hǽldun (curarent) ádle and ǽlce untrumnysse, Mt. 10, l. Mihtig ǽlce untrumnesse tó hǽleime, Bl.