Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wiþer-breca

(n.)
Grammar
wiþer-breca, an; m.

An adversary

Entry preview:

Wæs ðu geðafsum wiðerbracæ (adversaria) ðínum; ðý læs gesellæ ðec ðe widerbracæ tó dóme, Mt. Kmbl. Lind. 5, 25. Gif ðæ wiðerbraca (Satanas ) ðone wiðerbraco drífes, 12, 26. Wiðerbrecan obpositum, Wrt. Voc. ii. 65, 24.

wiþer-cora

(n.)
Grammar
wiþer-cora, an; m.

an adversaryopponentrebela reprobate person

Entry preview:

Freónd hé wæs ðurh geleáfan, and wiþercora þurh weorc, Homl. Th. i. 530, 5. Gesamnodon gehwylce ðwyrlíce wiðercoran, and wréhton ðone cyning tó his bréðer, 468, 5. Wiþercorum rebellibus, Wülck. Gl. 256, 31. a reprobate person Wiðercora reprobus, R.

Linked entry: -cora

wrigels

(n.)
Grammar
wrigels, es; m. n.

a coveringa garmentveil

Entry preview:

Wæs him wrigils fui/ illis in velamento, Rtl. 92, 26. God áfyrde hym ðone unrihtan wrigels of heora heortan, Wulfst. 252, 4. a garment, veil Hí mon midðæm hálgan wrigelse bewríhþ, Blickl. Homl. 61, 16. Hálgum wriilcse sacro velamine, Rtl.106, 4.

Linked entry: wyrgels

á-ceósan

Entry preview:

Paulus wæs bodigend and ǽcoren láreów, Hml. A. 149, 148 : 182, 43. On ðára ácorenra monna heortan in electorum cordibus Past. 237, 21 : 465, 10. On gódum and ácorenum módum bonis mentibus Gr. D. 57, 1.

brémel

Grammar
brémel, brémer
Entry preview:

Hí hine lǽddon betwux þá þiccan gewrido þára brémela, þæt him wæs eall se líchama gewundod, Guth. 36, 12. Of þiccum brémelum senticosis surculis, An. Ox. 1268. Æcer ðe æfter ðornum and brémelum wæstmas ágifð, Hml. Th. i. 342, 7.

dolg

(n.)
Grammar
dolg, n. and m. (Hml. S. 20, 67).
Entry preview:

Þú ætýwest þínra honda dolh and þínre sídan and þínra fóta, Angl. xii. 510, 14. a boil, tumour Se lǽce sceolde ásceótan ꝥ geswell . . . heó gewát of worulde on þám þriddan dæge syððan se dolh wæs geopenod, Hml. S. 20, 67.

ge-anwyrde

Entry preview:

M. 18, 28. to make confession of Him man wearp on ꝥ hé wæs þes cynges swica and ealra landleóda, and hé þæs geanwyrde wes (hé was þas gewyrde, v. l.), þeáh him ꝥ word of scute his unnþances debuit esse delator patriae, quod ipse cognovit ita esse, licet

frum-bearn

Entry preview:

Add: a first-born child, the eldest child His wíf sunu on woruld bróhte, se eafora wæs Enoc háten, freólic frumbearn, Gen. 1189: 1056. Þám yldestan eaforan, frumbearne, 1215. Hé slóh ǽghwylc frumbearn percussit omne primogenitum, Ps. Th. 104, 31.

ge-fyrht

(v.)
Entry preview:

., and add Ic wæs swíðe gefyrhted and gebréged ( perterritus ), Bd. 5, 12; Sch. 617, 18. Gefyrhtedo wéron conterriti, Lk.

geornian

(v.)
Grammar
geornian, p. ode.
Entry preview:

Ꝥ hé on þá wísan hire geornige ꝥ hé hý healdan wille swá wær his wíf sceal, 254, 6. to beg Hé gesaet æt woeg giornade sedebat juxta uiam mendicans, Mk.

ge-sǽlan

(v.)
Grammar
ge-sǽlan, to bind.
Entry preview:

Dan. 4, 12), Dan. 521. pǽr wæs helm monig . . . earmbeága fela searwum gesǽled (ingeniously strung together?), B. 2764

ge-scrépe

(adj.)
Grammar
ge-scrépe, ge-scroepe, ge-scrǽpe, ge-screópe; adj.
Entry preview:

Seó þrfih wæs swá gescreópe (-scrépe, v.l.) þǽre fǽmnan líchaman geméted ita aptum corpori uirginis sarcofagum inuentum est, 4, 19; Sch. 451, 14. Gehýþlic, þæslic vel gescrǽpe commodus, i. congruus, utilis, aptus, Wrt. Voc. ii. 131, 81.

ge-cýþnes

Entry preview:

Þis fæsten wæs ásteald on ðsére ealdan gecýðnysse, Hml. Th. ii. 100, 2 : Wlfst. 285, 16. Witan hwæt sý betwux ðám twám gecýðnessum; ðáre ealdan ǽ ǽr Crístes tócyme and þáre níwan gecýðnesse under Crístes gife. Ll. Th. ii. 368, 10-12.

ge-twǽfan

Entry preview:

Cf. ge-twǽman Ic þæt unsófte ealdre gedígde ... ætrihte wæs gúð getwǽfde nymðe mec God scylde I hardly escaped it with life ... almost was battle ended, unless God had protected me, 6. 1658

leornere

Entry preview:

Wæs se Hálga Gást áhafen ofer þá Godes leorneras, Bl. H. 135, 3. a reader, student Lá, þú leornere o Lector, Guth. Gr. 101, 22; 102, 29.

mǽrsung

Grammar
mǽrsung, <b>. II.</b>
Entry preview:

Add Wæs gemérsad mérsong (fama) of him, Lk. L. 4, 37. add On þæs regoles mǽrsunge, Hml. S. 23 b, 151. Ealle þás dǽda and mǽrsunga [ caelebrationes (Sabbati observatio, circumcisio, &amp;c. )] wé oncnáwaþ wesan gefyllede, An. Ox. 40, 10.

mǽnan

(v.)
Grammar
mǽnan, to relate.
Entry preview:

his earfoða tó Rómána witum, þǽr hié æt hiera gemóte wǽron, hwý hié hiene swá unweorðne on his ylde dyden ; and ácsade hié for hwý hié nolden geþencan ealle þá brocu and þá geswinc þe hé for hira willan fela wintra dreógende wæs; and hú hé hié ádyde of

on-sægedness

Entry preview:

Add Críst is Lamb geháten . . . and wæs . . . his Fæder líflic onsægednys, Hml. Th. i. 358, 18. Hé bebeád þæt wé sceolon gearcian úre líchoman líflice onsægednysse . . . Se líchama bið líflic onsægednys ðe . . . 482, 11-13.

síde

Entry preview:

Add Seó dene wæs weallende mid lígum on ánre sídan, on óðre sídan mid hagole and cyle, Hml. Th. ii. 350, 8

wiþ-sacan

Grammar
wiþ-sacan, <b>. I.</b>
Entry preview:

Se man ána wæs ꝥte eádmódnysse wiðsóc, and hwæðere for hýrsumnysse geþafode. Hml. A. 157, 135. add: (4 a) with a negative clause Þú wást ꝥ ic ne wiðsace ꝥ ic sylf ne forfare, ac ic nelle secgan unsóð on mé sylfe, Hml. S. 12, 194.