Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

beterung

(n.)
Grammar
beterung, e; f.

Improvement

Entry preview:

Hé leofode on mynstre for neóde swídor þonne for bete*-*runge, 534, 2. For úre beterunge, 272, 1 : 414, 26. Ús tó beterunge, 360, 30. tó fire beterunge, Hml. A. 8, 211

ed-wilm

(n.)
Entry preview:

a fiery whirlpool Þonne se fǽcna ( the devil) in þám fæstenne (hell ) gebróht hafað æt þám edwylme (cf. Milton's ' floods and whirlwinds of tempestuous fire') þá þe him on cleofiaþ, Wal. 73. Cf. preceding word

Linked entry: éd-wylm

for-oft

Entry preview:

Þá unrihtwísan déman beóð wyrsan þonne heregende here: here man mæg foroft befleón, ac þá déman man ne mæg befleón, Ll. Lbmn. 475, 23. Add

Linked entry: oft

fram-weard

Entry preview:

Substitute: With the face turned away, having the back turned to another Geseoh ꝥ hé sié tóweard þonne þú ingange ...; gif hé þé sié framweard, ne grét þú hine, Lch. ii. 352, 20. Ðone fromweardan hé ciégeð aversum revocat, Past. 407, 11

ge-hlencan

(v.)
Grammar
ge-hlencan, pp. ed
Entry preview:

Gif men sió heáfodpanne beó gehlenced, álege þone man úpweard, dríf . ii. stacan æt þám eaxlum, lege þonne bred þweóres ofer þá fét, sleah bonne þriwa on mid slegebytle; hió gǽþ on riht sóna, Lch. ii. 342, 4 : 302, 29

ge-þweran

Entry preview:

Fela henne ǽgru gesleá on án fæt, geþwere þonne and þicge, and gemenge ǽr wið flétan, Lch. ii. 264, 25. Geþworen (printed -þroren) flýte lectidiclatum, Wrt. Voc. ii. 50, 72: lactudiclum, 52, 6.

hemeþe

(n.)
Grammar
hemeþe, es; n.

a shirt

Entry preview:

Gif þú hemeþe habban wille, þonne nim þú slýfan þé on hand and wege hí. Tech. ii. 127, 6

hræd-mód

(adj.)
Grammar
hræd-mód, adj.
Entry preview:

Hasty, quick-tempered Se heofonlica wísdóm cwæð ꝥ ꝥ yrre hæfð wununge on ðæs dysegan bósme, ꝥ is þonne hé bið tó hrædmód (cf. ne sis velox ad irascendum: quia ira in sinu stulti requiescit, Eccl. 7, 10), Hml. S. 16, 342

lǽwe

(n.)
Grammar
lǽwe, (?), es; m.
Entry preview:

A betrayer Him wǽre betere ꝥ hé geboren nǽre þonne hé his lǽwe (lǽwa, v. l.) wǽre. Nǽron þa Iúdéiscan ne se dyrna lǽwe (lǽwa, v. l. ) þurh God geneádode, Hml. S. 27, 163-166. Cf. (?) ge-fére, ge-síþ for declension

orþian

(v.)
Entry preview:

Se hálga gást orðað (spirat) þǽr hé wyle, eác is tó witenne ꝥ hé orðað (aspirat) þonne hé wyle, Gr. D. 146, 11-14. Orþode palpauit, Germ. 402, 73. Add

geár-getal

Grammar
geár-getal, l. -getæl,
Entry preview:

Nime hé him tó .xii. manna and fæsten .iii. dagas ... begite septies .cxx. manna ꝥ fæstan eác for hine .iii. dagas; þonne wyrð gefæst swá fæla fæstena swá bið daga on .vii. geárum, Ll. Th. ii. 286, 22. Cf. winter-getæl

on-innan

Entry preview:

Þonne hit hát wǽre, and mon þá earman men oninnan dón wolde, Ors. 1, 12 ; S. 54, 25.

hálian

(v.)
Entry preview:

Smyre ꝥ neb mid; þonne sméþað hyt and hálað, 86, 9. Smyre Þá sáran góman mid oþ ꝥ hý háligen, 348, 17. the subject a wound, sore, &c. Lege on þá wunde; þonne hálað heó sóna, Lch. i. 88, 23.

witan

Grammar
witan, <b>. I</b> I.
Entry preview:

Add Þonne hit lǽsse is tó witenne þonne hit sý eác tó bodianne cum minus sit nosse, quam etiam pronuntiare, Gr. D. 138, 2. Ðæt gé magon witan eówerne Scyppend mid sóðum geleáfan, Hex. 2, 9. Hé wát hine sylfne on synnum tó fúlne, Wlfst. 38, 15.

ceáp-strǽt

Entry preview:

Þæs hagan gemǽre ... æt Wintanceastre líð ... norð on þá ceápstrǽt, þonne eást andlanges þǽre ceápstrǽte, C. D. B. ii. 305, 22-26. v. cýp-strǽt in Dict. Add

cyning-ǽþe

(adj.)
Grammar
cyning-ǽþe, adj.
Entry preview:

Sé þe onsacan wille þæs sleges mid áðe, þonne sceal bión on þǽre hyndenne án kyningǽðe (-ǽde, v. l. ) (cf. ládige hé hine mid .xi. his gelícena and mid ánum cyninges þægne, 154, 9), Ll. Th. i. 136, 12

Linked entry: -ǽþe

ge-birhtan

Entry preview:

L. 16, 14. to become bright, to shine Ic áhyrde míne sunnan, and heó gebyrhteð ; þonne forbærned heó ealle þíne æceras, Wlfst. 260, 8. [Goth. ga-bairhtjan.] Cf. Beorhtian

ge-éþian

(v.)
Grammar
ge-éþian, p. ode
Entry preview:

Wé magon witan ꝥ þonne se gást wile hé geéðað tó þæs mannes mode sciendum est quia quando vult spiritus aspirat, Gr. D. 146, 14

Linked entry: éþian

ge-wéd

Entry preview:

Menn unwíslíce dóð þá þe dwollíce plegað æt deádra manna líce, ... þonne hí sceoldon swýðor besárgian þone deádan and biddan for his sáwle bútan gewéde, Hml. S. 21, 312

mán

(adj.)
Grammar
mán, adj.
Entry preview:

þonne sóðe turpissimam rupti foederis labem adcumulavere perjurio, Ors. 4, 3 ; S. 162, 12. Ic eom mánra áþa gewita, Angl. xii. 501, 19. Add