Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fern-lic

Similar entry: firen-lic

fiþer-féte

Grammar
fiþer-féte, -fóte.
Entry preview:

Take here fyfer-fýte, feþer-fðte in Dict., and add:, Fiðerfóte fugel griffes, Wrt. Voc. i. 2 2, 44. Eall ðæt fiðerfðte byð, Hex. 14, 30. Fiþerféte[s] quadrupedis, An. Ox. 1854. Fiþer-fétum quadripedante, 14. Gyf man forstele feoðerfót (feðerféte, v.l

Linked entry: feówer-féte

fore-feax

(n.)
Grammar
fore-feax, es; n.

forelocks

Entry preview:

The hair growing on the front of the head, forelocks Forefex antiae, crines, Hpt. Gl. 526, 43, 44

Linked entries: feax fore-locc

getæl-fers

(n.)
Grammar
getæl-fers, es ; a.
Entry preview:

Ferse that depends on the number of feet Mid getelferse ł syxfétum catalectico uersu, An. Ox. 127

ge-feáge

Similar entry: ge-feógan

ge-féging

Entry preview:

Gefé(g)incga compages, Wrt. Voc. i. 42, 66. Add

ge-féle

(adj.)
Grammar
ge-féle, adj.
Entry preview:

Sensitive Wiþ þǽre gefélan heardnesse þǽre lifre, Lch. ii. 160, 28: 206, 13. On þám monnum þe habbaþ swíðe gefélne magan, 176, 8

Linked entry: -féle

ge-feónd

(n.)
Entry preview:

an enemy Þeáh hié ǽr longe gefiénd wǽren, Ors. 3, 7 ; S. 118, 13. v. ge-fýnd in Dict

ge-féra

Entry preview:

Add Geféra collega, Wrt. Voc. ii. 23, 68. a companion, associate Hé dyde suá suá ofermód geféra déð, Past. 305, 6. Wineleás mon genimeð him wulfas tó geféran . . . ful oft hine se geféra slíteþ, Gn. Ex. 148. Hwæt cunnon þás þíne geféran (socii) ?, Coll

ge-fére

(n.)
Grammar
ge-fére, es; m.
Entry preview:

A companion Be Aþelbaldes gefére . . . Aþelbaldes gefére, þæs nama wæs Ecga, wæs fram þám áwyrgedan gáste unstille, Guth. 60, 9-13. Be Aþelbaldes gefére . . . cóm Æþelbaldes geféra þæs nama wæs Ova, 66, 20. Gefére comitem, Wrt. Voc. ii. 23, 42

ge-fére

(n.)
Grammar
ge-fére, es; n.
Entry preview:

Take here passages under <b>ge-fér</b> in Dict., and add Gegilda . . . his gegilde eft mid eahta pundum gebycge, oþþe hé þolie ǽ geféres and freóndscipes, Cht. Th. 612, 9. Feáwa witena þæs geféres (on ðám geférscipe, v.l.) pars quamvis parva

ge-fére

(adj.)
Grammar
ge-fére, adj.
Entry preview:

Add:

gold-fell

Entry preview:

Goldfel bratheas, Wrt. Voc. ii. 11, 15. Add

hǽþ-feld

(n.)
Grammar
hǽþ-feld, es; m.
Entry preview:

Open uncultivated land, a heath Tó mǽde, and se hǽðfeld eal gemǽne, C. D. v. 78, 32. On ðone hǽðfeld, 177, 27. Úp on þone lytlan ( printed hone lytland) hǽþfeld, C. D. B. i. 296, 25. Forheregian swá swá fýres lég déð drígne hǽþfeld, Bt. 16, 1; F. 50,

Linked entry: feld

healf-fers

emistichium

Entry preview:

glosses emistichium, Hpt. 31, 10, 203

Linked entry: fers

meter-fers

Entry preview:

Furtunatus sette þás naman ealle tó meterferse, Angl. xi. 2, 35. Eall swylce sum getýd wer sitte and sum meterfers mid his feðere áwríte, viii. 317, 22. Oft þá þeódwitan þus heora meteruersgewurðiað, 332, 15. Hig gewurðiað heora spǽce and heora meterversa

mylen-feld

(n.)
Grammar
mylen-feld, m.
Entry preview:

A field where there is a mill Tó mylenfelda, C. D. v. 381, 34

pæþ-feld

(n.)
Entry preview:

field across which a path runs (?) Oð þone hagan; andlang hagan oð pæðfeld, C. D. i. 258, 2

Linked entry: feld

un-feor

Grammar
un-feor, un-feorr. I.
Entry preview:

Ðá wæs þǽr unfeorr (náht feorr, v.l. non longe ] sum mynster, Gr. D. 103, 23. Add

wudu-feoh

Entry preview:

Wudufeoh lucas, pecunia de lucis, Hpt. 31, 12, 255. Add