Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

mere

Entry preview:

Hí cwǽdon ꝥ wé fundon sumne swíþe micelne mere in þǽm wǽre fersc wæter and swéte genóg ingens nos stagnum dulcissime aque inuenturos, Nar. 11, 26. On merum in stagna, Ps. L. 106, 35: 113, 8. [ The word occurs in many compounds, v. Midd. Flur, s. v.]

deriend-lic

Entry preview:

Þá deóflu æteówiað þǽre synfullan sáwle ðá derigendlican sprǽca and ðá mánfullan dǽda. Hml. Th. i. 410, 7. ¶ with. dat. of object exposed to hurt :-- Oðer deófolgild is derigendlic þǽre sáwle, Hml. S. 17, 49. Add

Eáster-tíd

Entry preview:

Eáster, On sumum geáre byð se móna twelf síðon geníwod fram þǽre hálgan Eástertíde oð eft Eástron, Lch. iii. 248, 22.

be-hyldan

Entry preview:

Hí behyldon ǽnne oxan and besywodon Crisan-tum mid þǽre hýde tó his nacodum líce, Hml. S. 35, 158. Behyldan, befleán deglobere, i. decoriare, An. Ox. 3280: Wrt. Voc. ii. 82, 13. Ódre wǽron cuce behylde, Hml. Th. i. 542, 29. Add

firl

(n.)
Grammar
firl, firlu (?); f.

Distance

Entry preview:

Distance Ne þincð ús hwílum se móna þe brádder pe án scyld for þǽre firle, Solil. H. 66, 32. Se ylca þorn efne swá swá strǽl of bogan ástelleþ, swá hé of þám man áfleáh, and on þá fyrle gewát, Guth. 68, 23

ge-wítan

(v.)
Grammar
ge-wítan, p. ge-wát, pl. ge-witon. For <b>ge-wítan;</b>
Entry preview:

Th. 79, 14. with clause Gewíte þǽre cirican ealdor ꝥ him mon on þám fierste mete ne selle, Ll. Th. i. 64, 16

mildelíce

(adv.)
Entry preview:

Se cyning andwyrde þǽre cwéne swíðe mildelíce, Hml. A. 101, 304. Hé hit swíðe mildlíce ágeaf ðám bisceop, C. D. v. 140, 29. Add

án-wilnes

Entry preview:

Th. i. 422, 31. in a good sense, persistence Godes ríce wunað on ánwylnysse þæs hálgan geleáfan. Guth. 2, 15

ceosel

(n.)
Grammar
ceosel, m.
Entry preview:

Þæs weres líc tó þám strande becóm, ... and on þám ceosole gelæg, Hml. S. 37, 271. Ceoslum glareis, Wrt. Voc. ii. 40, 39: An. Ox. 2, 287. Cyslum, 2879:4102. Ceoslas glareas, 2, 51: 7, 96. ¶ The word is found in local names, e.g.

byrele

(n.)
Grammar
byrele, es; m.
Entry preview:

Æt þám cnihte þe wæs þæs bisceopes byrele (byrle, v. l.) the bishop's cupbearer, Gr. D. 186, 22. Be ðám byrle þe ðone apostol eárplætte, Hml. Th. ii. 520, 13. Ǽlcan gesettan discðegne and gesettan biriele, C. D. B. iii. 75, 30.

cwéne

Grammar
cwéne, l. cwene, for last reference substitute Wlfst. 161, 20,
Entry preview:

and add: a quean, woman (with unfavourable sense) Hiene án cwene sceát þurh þæt þeóh, Ors. 3, 7; S. 118, 3. Nis preóstes cwene ǽnig óðer bútan deófles grin, Ll. Th. ii. 336, 25. Wylt ðú hit eal ðǽre cwenon syllan?, Lch. iii. 428, 2.

eald-wita

Entry preview:

Mé sǽde sum árwyrðe mæssepreóst, þæt him sǽde sum ealdwita, ꝥ hé wǽre gefullad fram Paulino narravit mihi presbyter quidam retulisse sibi quendam seniorem, baptizatum se fuisse a Paulino, Bd. 2, 16; Sch. 178, 19.

efen-eald

Entry preview:

Seó beorhtnys is efeneald þám fýre . . . ealswá eald swá þæt fýr, Hml. Th. i. 278, 20-32. Lǽswede heó sceápum mid óþrum mægdenum hire efnealdum ( with other maidens of like age with herself ), Shrn. 101, 16.

fleardian

(v.)
Entry preview:

Wá þám þe cyrican mid ídele sécað; þæt syndan þá ungesǽligan þe ðǽr fleardiað mid ídelre spiéce and hwílum mid ídelre dǽde. Wlfst. 279, 7.

Linked entry: fleardere

for-sewennes

Entry preview:

For þæs dæges forsegnesse ad contemtum diei, Ll. Th. ii. 236, 4. God gewrecð his forsewennysse (-segennesse, -segenesse) God punishes contempt of himself, Hml. A. 58, 170: 62, 256. Add

ge-ligernes

Entry preview:

Substitute for second line Ǽlcne þára þe hió geácsian myhte þæt kynekynnes wæs, hió tó hyre gespón for hyre geligernesse, and syððan hió hý ealle beswác tó deáðe cum omnes, quos regie arcessitos, meretricie habitos, concubitu oblectasset, occideret.

geár-gemearc

Entry preview:

In the prose legend the corresponding passage is: Ðan aefteran geáre þe ic þis wésten eardode, þæt on ǽfen and on ǽrnemergen God sylfa þone engcel mínre frófre tó mé sende, Guth. 86, 3-5), ... engel ufancundne, sé mec éfna gehwám ... and on morgne gesóhte

forþ-weard

(adv.)
Grammar
forþ-weard, adv.
Entry preview:

181, 17. temporal, continuously Hé þeáh fægere forðwerd he went on thriving, Wlfst. 17, 8. prospectively, looking to the future Þis gemet (the imperative mood) sprecð forðwerd (-weard, v. l.) and næfð nánne praeteritum, for þan þe nán man ne hǽt dón þæt

godspellere

Entry preview:

Sc̃e Marcus ðrowung þæs godspelleres, Shrn. 74, 17. Ðe godspellere (Lucas) Evangelista, Mt. p. 7, 1: Bl. H. 15, 3. Féwer godspelleras, ðára endebrednis ðes is: Matthaeus, Marcus, Lucas, Ióhannes, Mt. p. 2, 14.

gum-cynn

Entry preview:

þæt wera cneórissum gewrecan þóhte, forgrípan gumcynne, Gen. 1275. a (noble) race, family, tribe, people (cf.