ge-gangan
to go ⬩ happen ⬩ take place ⬩ befal ⬩ to fall to one's share ⬩ to come in ⬩ ire ⬩ evenire ⬩ accidere ⬩ to exercise ⬩ effect ⬩ accomplish ⬩ exercere ⬩ perficere ⬩ efficere ⬩ to go against with hostile intention ⬩ to pass over ⬩ overcome ⬩ subdue ⬩ conquer ⬩ obtain ⬩ acquire ⬩ aggredi ⬩ transgredi ⬩ superare ⬩ subigere ⬩ oblinere ⬩ adipisci ⬩ possidere
Entry preview:
He hæfde elne gegongen, ðæt . . . he had effected by his valour, that . . . Beo.
Linked entry: ge-gongan
wecg
a wedge ⬩ a mass of metal ⬩ a piece of money
Entry preview:
Ðætte ðǽr wǽre ðæt héhste gód, ðǽr ðǽr ða gód ealle gegæderode bióþ, swelce hí sién tó ánum wecge gegoten, Bt. 34, 9; Fox 146, 20. Hí behwyrfdon heora áre on sumum gyldenum wecge, and ðone on sǽ áwurpan, Homl. Th. i. 60, 29.
Wéland
Entry preview:
Hwǽr sint nú ðæs foremǽran and ðæs wísan goldsmiðes bán Wélondes ubi nunc fidelis ossa Fabricii (cf. faber) jacent? Bt. 19; Fox 70, 1.
Linked entry: Weolud
trod
Entry preview:
Gif mon trode bedrífþ forstolenes yrfes of stæðe on óðer, ðonne befæste mon ðæt spor landes mannum . . . Gif mon secge ðæt man ðæt trod áwóh drífe, ðonne mót se ðe ðæt yrfe áh trodað (trod óð ?) tó stæðe lǽdan, L. O. Ð. 1 ; Th. i. 352, 3-11.
Linked entry: sealtrode
lufian
To love
Entry preview:
Hé ágsode hý, hwá wolde on ðære geférrǽdenne beón ðe hé wǽre, and ðæt lufian ðæt hé lufode, L. Edg. 4; Th. i. 162, 6. Hé mé mid syndrige lufan lufode, Bd. 5, 6; S. 619, 33. Hú ús wuldres weard wordum and dǽdum lufode in lífe, Andr.
a-lefan
To become weak ⬩ feeble ⬩ langues-cere
Entry preview:
To become weak, feeble; langues-cere Ðæt we fæston mid geráde, swá ðæt úre líchama alefed ne wurþe ut cum ratione jejunemus, ita ut corpus nostrum languidius nefiat, Bd. 3, 23; Whel. 228, 45
Linked entry: á-léfian
lustful-líce
joyfully ⬩ gladly
Entry preview:
Se mildheorta Drihten onféhþ swíðe lustfullíce eallum ðǽm gódum ðe ǽnig man gedéþ his ðæm néhstan, Blickl. Homl. 37, 25
mearc-ísen
A branding-iron
Entry preview:
Hé sǽde ðæt hé gesége ðæt ic wǽre gemearcod mid deófles mearcísene, Shrn. 31, 13. v. next word
scearp-síne
Sharp-sighted
Entry preview:
MS.) . . . swá swá Aristoteles sǽde ðæt deór wǽre, ðæt mihte stánas þurhseón . . . gif ðonne hwá wǽre swá scearpsiéne, Bt. 32, 2; Fox 116, 19-23
weá
woe ⬩ misery ⬩ evil ⬩ affliction ⬩ trouble ⬩ evil ⬩ wickedness ⬩ malice
Entry preview:
woe, misery, evil, affliction, trouble Genóh dæge weá his stifficit diei malitia sua, Mt. Kmbl. Rush. 6, 34. Weá árǽred, tregena tuddor, Cd. Th. 68, 26; Gen. 987 Mec ðín weá æt heortan gehreáw, Exon.
un-gehrepod
Untouched ⬩ intact
Entry preview:
Untouched, intact Ne þorfte Adam deáðes onbyrian, gif ðæt treów móste standan ungehrepod, Homl. Th. i. 18, 25. God wolde ðæt hí ungehrepode on ðam scræfe slépon, Homl. Skt. i. 23, 317
Linked entry: ge-hrepod
un-tósceacen
Undisturbed ⬩ undestroyed
Entry preview:
Undisturbed, undestroyed Swá lange swá God wolde ðæt Cristen geleáfa mid Engolcynne untósceacen weóxa, Chart. Th. 127, 11. Swá lange swá God wylle ðæt Cristen geleáfa mid Angelcynne untósceacan wurðe, 390, 35
Linked entry: tó-sceacan
ofer-trúwod
possessed by over-confidence, over-confident
Entry preview:
possessed by over-confidence, over-confident Ðæm lár-eówe is swíðe smeálíce to underséceanne be ðǽm weorcum ðara ofertrúwudena subtiliter ab arguente discutienda sunt opera protervorum, Past. 32, 1; Swt. 208, 13
hefig-ness
Heaviness ⬩ slowness ⬩ weight ⬩ grief ⬩ affliction
Entry preview:
Ne geman heó ðære hefinysse non meminit pressuræ, Jn. Skt. 16, 21. Yfelra úserra hefignisse malorum nostrorum pondere, Rd. 15, 30: Mt. Kmbl. Lind. 20, 12. Hefignise gebær ægrotationes portavit, 8, 17
þreó-teóða
thirteenth
Entry preview:
On ðære þrytteóðan wucan, Mt. Kmbl. 11, 20 rubc. On ðæm þreóteóðon geáre, Ors. 4, 10; Swt. 200, 33. Þrytteóðan, Homl. Skt. i. 6, 272
un-gerád
stupidity ⬩ folly ⬩ unreason ⬩ discord ⬩ disagreement ⬩ variance
Entry preview:
stupidity, folly, unreason Fela dyslíce dǽda deriaþ mancynne oððe for ánwylnysse oððe for ungeráde; swá swá sume menn dóð, ðe dyslíce fæstaþ ofer heora mihte ... Nú gesettan ða hálgan fæderas ðæt wé fæston mid geráde, Homl.
hlinc-rǽw
Entry preview:
Of ðám andheáfdum on ðá hlincrǽwe (-réwe, iv. 66, 7) úp tó ðǽre díc, iii. 408, 29. Of ðám stáne on áne hlincræwe oð hit cymð tó gráfum, 455. I
eorþ-tudor
Progeny of earth, men ⬩ terrestris prōgĕnies, hŏmĭnes
Entry preview:
Progeny of earth, men; terrestris prōgĕnies, hŏmĭnes Ðis ys se dæg de Drihten geworhte eallum eorþtudrum eádgum to blisse this is the day which the Lord made for bliss to all happy men. Ps. Th. 117, 22
ge-métnes
A finding, discovery ⬩ inventio
Entry preview:
A finding, discovery; inventio Se dæg heora þrówunga ge heora líchoman gemétnesse mid árwurþre weorþunge on ðám stówum mǽrsode syndon dies passiōnis vel inventiōnis eōrum congrua illis in lŏcis vĕnĕrātiōne celebrātur, Bd. 5, 10; S. 625, 18
feld-oxa
Entry preview:
An ox out at pasture (opposed to a fat ox) His bigleofa wæs ǽlce dæg . . . twelf fǽtte oxan and twéntig feldoxan (oxen out of the pastures; boves pascuales, 1 Kings 4, 23), Hml. Th. ii. 576, 33