Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

blíþe

(adj.)

cheerfulgentle

Entry preview:

.) :-- Gehwylc sý blýðe þæs þe him æt his cyrcan cume, Ll. Th. ii. 410, 34. Gehýrdon gehwilce hálige englas singan, blíðe þæs hálgan tócymes, Hml.

ge-girela

(n.)
Grammar
ge-girela, an; m.: <b>ge-girelu,</b> e; pl. n. ge-girele, ge-girela; gen. ge-girela; f.
Entry preview:

., and add: in a collective sense, apparel, clothing, raiment Of þám unmetta and þám ungemetlican gegerelan . . . onwæcnaþ sió wóde þrág þǽre wrǽnnesse, Bt. 37, 1; F. 186, 16.

Linked entry: ge-gerela

ge-lettan

Entry preview:

.) :-- Ne gelette ús þæs síðes se feónd, Wlfst. 252, 16. <b>I b.

ge-strangian

(v.)
Entry preview:

Þæt mægen þǽra synfulra byð forbrocen, ac Drihten gestrangað (confirmat) þá rihtwísan. Ps. Th. 36, 16. Þú mé gestrangodest beforan þínre ansýne, 40, 12. Ne bið gestrangad non roborabitur (homo ex impietate), Kent. Gl. 393.

þreágan

(v.)
Grammar
þreágan, þreán, and þreáwian (v. þreápian); p. þreáde [in Bt. 38, 1; Fox 196, 7 a form occurs that might be a strong past of þreán, on the analogy of þweán, sleán Ðæt gewit wæs swíþe sorgiende for ðám ermþum ðe hí ðrógan; cf. the rendering of the same passage in the metres: Ðæt mód wæs swíðe sorgum gebunden for ðǽm earfoþum ðe him on sǽton,
  • Met. 26, 97.
But, perhaps, drugon should be read, as, Latin is:]; pp. þreád.

to reproverebukereproachto punish one who deserves punishmentto chastise by way of discipline, with a view to amendto chastencorrectto torturetormentafflictdistressvexoppress

Entry preview:

to reprove, rebuke, reproach Ic hine þreáge (ðreá, Lind.: ðriá, Rush.) and forlǽte corripiam illum et dimittam, Lk. Skt. 23, 22. Ne þreáge (drégu, Surt.: þreá, Spl. C.: þrǽwie, Spl. T.) ic eów non arguam te, Ps. Th. 49, 9. Þreáge (ðréu, Surt.: ðreáge

Linked entries: þreán þreiga ðrogan

þegen-gilde

(n.)
Grammar
þegen-gilde, es; n.
Entry preview:

The wergild for a thane Gyf þrǽl þegen fullíce áfylle, licge ǽgylde; and gyf se þegen þæne þrǽl, ðe hé ǽr áhte, fullíce áfylle, gylde þegengylde, Wulfst. 162, 10

á-fúlian

(v.)
Entry preview:

Þæt oreð stincð and áfúlað, Wlfst. 148, 7: Bl. H. 101, 3. ꝥ Þá áfúlode hé swá ðæt nǽnig nion ne meahte áræfnan þone stenc, Shrn. in, 24. Áfúlie squalescat, sordescat , An. Ox. 586. Áfúliendum líchaman hí for-wurdon. Gr. D. 207, 17.

ár-weorþ

Grammar
ár-weorþ, -wierþe (u, y).
Entry preview:

Þæt árwyrðe weófod, 207, 15. Móder árwyrðe mater honorificata, Rtl. 45, 25: veneranda, 66, 21. Árweorðra (-wierð-, v. l. ) monna mód, Past. 128, 25. Hé geceás árwurðe weras electis viris strenuis, Ex. 18, 25. Árwyrþran prestantiorem, An. Ox. 1112.

be-willan

(v.)
Grammar
be-willan, p. de
Entry preview:

Wylle oþ sié twǽde bewylled þæs wóses, ii. 38, 11. Wylle on cetele oþ ꝥ se wǽ. a sié twǽde on bewylled, 332, 17: 966, 31. Gewyrce gemilscade drincan, ꝥ is micel dǽl bewylledes wǽteres on huniges gódum dǽle, 202, 27

Linked entry: willan

bridel

Grammar
bridel, l. brídel (from brigdel),
Entry preview:

Þæt wíf sceolde him tógeánes gán and his brídel onfón, ii. 142, 18. Lupatis brídlum frænis, Wrt. Voc. ii. 49, 61. Ísenum brídlum ferratis saliuaribus, An. Ox. 2188. substitute for first instance and add:

cwician

(v.)
Entry preview:

Þǽre sáwle mægen cwicaþ þone líchoman, Gr. D. 268, 18

fæt-fellere

(n.)
Grammar
fæt-fellere, fæt-fyllere, es; m.
Entry preview:

Þá gebígde hé þæs fætfylleres (fylleres, v. l.) mód tó þon ꝥ hé gemengde áttor tó ðæs wínes drynce cum vini fusoris ejus animum corrupisset, ut mixtum vino veneni ei poculum praeberet, Gr. D. 186, 19. Gelǽste man Ægelríce pund míre fætfylre, Cht.

Linked entry: fyllere

frum-cenned

Entry preview:

Dele last passage, and add: first-born Næs þæt cild for ðí gecweden hire frumcennede cild swilce heó óðer ácende, ac for ðí þe Críst is frumcenned of manegum gástlicum gebróðrum, Hml. Th. i. 34, 24.

gemót-stów

Entry preview:

See first passage under gemót-hús. a place where a law-court is held Hé hæfde áne gemótstówe gecweden ymb sume neódþearfe þæs mynstres erat pro utilitate monasterii causa constituta, Gr. D. 21, l

ge-célan

Grammar
ge-célan, [The passage in I is from Lch. i. 146, 14.]
Entry preview:

Þæt hé hys ( Dives ) þurst myd þí gecélde, Solil. H. 67, 30. Ðæt ic sié gecoeled ut refrigerer, Ps. Srt. 38, 14. [O.H. Ger. ge-kuolen refrigerare.] See ge-cǽlan. Add

ge-þring

Grammar
ge-þring, ge-þryng.
Entry preview:

Mín líchama wæs swíðe geswenced for þám nýde þæs geþringes, Hml. S. 23 b, 421. Ealle ðá gehýrdon þe ðǽr æt wǽron ... on ðám egeslican geþryngce ðá man þá martyras cwylmde, 23, 92. Add

gyru

(n.)
Grammar
gyru, (?), gen. <b>gyrwe;</b> f.
Entry preview:

. ¶ giving rise to a local name :-- Æt wire múðan and be Tínan þǽre eá, on ðǽre stówe þe is gecýged on Gyrwum ( in loco, oni uocatur In Gyruum (Yarrow)), Bd. 5, 21; Sch. 677, 12

Linked entry: Gyrwas

niþer

Entry preview:

Wearþ hine niðer on þæt nióbedd, Gen. 343. Niðer under næssas, Sat. 31. Sé sceal heán wesan niðer gebíged, Mód. 55. Funde þreó róda under neólum niðer næsse gehýdde, El. 832. Add

orþung

Entry preview:

Orþunga halitus, 402, 77. inspiration of a spirit Þurh orðunge þæs Hálgan Gástes, Hml. Th. ii. 524, 12. See preceding word

sprengan

Grammar
sprengan, <b>II a.</b>
Entry preview:

</b> add :-- 'Gang hrædlíce and spreng (stregd, v. l.) þis wæter ofer þæs licgendan líchaman'. . . Se diácon ꝥ gebletsode waster sprengde (stregde, v. l.) ofer his lima 'vade citius, et aquam super jacentis corpus projice' . . .