Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

máðum-ǽht

(n.)
Grammar
máðum-ǽht, e; f.

A costly possessionvaluabletreasure

Entry preview:

A costly possession, valuable, treasure Ne nom hé máðmǽhta má, ðeáh hé monige geseah, búton ðone hafelan and ða hilt somod since fáge more things of price he took not, though many he saw, than the head and the hilt gay with gold, Beo.

óþ-healdan

(v.)
Entry preview:

to withhold, keep back Gif hwelc folc biþ mid hungre geswenced, and hwá his hwiǽte gehýt and óþhielt hú ne wilt hé ðonne hiera deáþes si populos fames atlereret, et occulta frumenta ipsi servarent, auctores proculdubio mortis existerent, Past. 49, 1;

palent

(n.)
Grammar
palent, es ; m. : palente, palendse, an ; f.
Entry preview:

Ðæt seó cwén ne cume nǽfre heononforþ intó ðínum pallente, 29, 64. On stréte oððe on palentan, Lchdm. iii. 206, 6. Æt ðæs cáseres palendsan (palentsan, Bos.), Ors. 6, 21 ; Swt. 272, 23. Hé bræc ðæne palant (ða palentan, MS.

be-swingan

(v.)
Grammar
be-swingan, p. -swang, pl. -swungon; pp. -swungen

To scourge, beatflagellare, verberare

Entry preview:

Híg ne beóþ beswungene non flagellabuntur, Ps. Lamb. 72, 5: Ex. 5, 16. Ic eom beswungen verberor, Ælfc. Gr. 5; Som. 3, 32. Ic eom be-swungen I am beaten; vapulo, 19; Som. 23, 3

Linked entry: be-swungen

ge-rínan

(v.)
Grammar
ge-rínan, pp. -rinen

To touch, take hold of, griptangĕre, contingĕre, arrĭpĕre

Entry preview:

To touch, take hold of, grip; tangĕre, contingĕre, arrĭpĕre Ne ofer ðæt syððan hine ó gerínan dorste neque unquam exinde eum audēret contingĕre, Bd. 3, 12; S. 537, 14.

ge-scrincan

(v.)
Grammar
ge-scrincan, p. -scranc; pp. -scruncen

To shrink, dry up

Entry preview:

For ðæm ciéle him gescruncan ealle ða ǽdra ðæt him mon ðæs lífes ne wénde [ cum in præfrigidum amnem descendisset]obriguit, contractuque nervorum proximus morti fuit, Ors. 3, 9; Bos. 64, 38. Gescriungon aruerunt, Mt. Kmbl. Lind. 13, 6.

sele-rǽdend

(n.)
Grammar
sele-rǽdend, es ; m.
Entry preview:

Men ne cunnon secgan tó sóðe, selerǽdende (-rǽdenne, MS.), hæleþ under heof*-* enum, hwá ðæm hlæste onféng, Beo. Th. 102 ; B. 51. Ic ðæt leóde míne, selerǽdende, secgan hýrde, 2696 ; B. 1346

sige-hréðig

(adj.)
Grammar
sige-hréðig, adj.
Entry preview:

Hig ne wéndon ðæt hé sigehréðig sécean cóme þeóden they did not expect that Beowulf would come triumphant (from his fight with Grendel's mother) and visit Hrothgar, Beo.

síman

(v.)
Grammar
síman, p. de
Entry preview:

To load, put a burden (seám) on Gé sýmaþ (sémaþ, Lind.) men mid ðám byrþenum . . . and gé ne áhrínaþ ða seámas mid eówrum ánum fingre oneratis homines oneribus . . . et ipsi uno digito uestro non tangitis sarcinas, Lk. Skt. 11, 46.

Linked entries: séman sýman

tǽlende

(v.; adj.; part.)
Grammar
tǽlende, adj.

prone to blame, censoriousslanderous, backbiting

Entry preview:

(ptcpl.) prone to blame, censorious Ne beó hé tó tǽlende, L. E. I. 21; Th. ii. 416, 17: Exon. Th. 305, 18; Fä. 90. Cf. Uton beorgan ús wið tǽlnysse and wið twysprǽcnysse caveamus nobis a vituperatione et a biloquio, L. Ecg.

treów-wyrhta

(n.)
Grammar
treów-wyrhta, an ; m.
Entry preview:

Se Treówyrhta segþ Hwilc eówer ne notaþ cræfte mínon, (tonne hús and mistlíce fata and scypa eów eallum ic wyrce ? Se Smiþ andwyrt : Eálá Trywwyrhta, for hwí swá sprycst ðú?, Coll. Monast. Th. 31, 9-17. Ic hæbbe treówwyrhtan habeo lignarium, 30, 1

un-tygþa

(adj.)
Grammar
un-tygþa, (-e), -týþa(-e); adj.

Unsuccessful in obtaining a request

Entry preview:

donum ideirco Balaam non obtinuit, quia ad maledicendum pergens vocem, non mentem mutavit, Past. 36; Swt. 257, 18

Linked entry: un-tíþe

un-wéned

(adj.)
Grammar
un-wéned, adj.

Unhoped forunexpected

Entry preview:

, Nar. 19, 23.

Linked entry: un-gewéned

wíd-gangol

(adj.)
Grammar
wíd-gangol, adj.
Entry preview:

Ðonne wé sittaþ innan ceastre, wé ús betýnaþ binnan ðǽm locum úres módes, ðý læs wé for dolsprǽce tó wídgangule weorðen in civitate considemus si intra mentium nostrarum nos claustra constringimus, ne loquendo exterius evagemur, Past. 49; Swt. 385, 7

wíd-síþ

(n.)
Grammar
wíd-síþ, es; m.
Entry preview:

. ¶ the word occurs also as a name for one who has travelled much :-- Wídsíð maðolade, se ðe mǽst mǽrþa ofer eorþan, folca geondférde, Exon. Th. 318, 19; Wíd. 1

wyn-lust

(n.)
Grammar
wyn-lust, es; m.

Sensual pleasure

Entry preview:

Gif hwam hwæt yfeles gedón bið, ðæt hé ne mæge hys wynlusta brúcan, Lchdm. i. 330, 13

cnotta

Entry preview:

D. 165, 4. a knotty point, difficulty Hé hine befrán be gehwylcum cnottum þe hé sylf ne cúþe on þǽre hálgan béc, Angl. vii. 2, 13

clipian

(v.)
Entry preview:

Hí for ege ne durron clypion (cleopian, v. l. ), Past. 88, 11. of animals Assan clipiende, Lch. iii. 198, 12

efen-þrowian

(v.)
Entry preview:

Ne beóð gé unróte . . . þanc ic dó for þon þás sceáp mé efenþrowiaþ, Bl. H. 191, 24. Qngan heó emþrowian his staþolfæstnesse, Hml. S. 23 b, 243. Eallum monnum efnðrowiende on hiora earfoðum singulis compassione proximus, Past. 97, 20, 23.

feól

Grammar
feól, fiil, fél, e: feóle, an
Entry preview:

Þæt him féla láf (weapons) frécne ne meahton scúrheard sceððan, B. 1032. Add: