Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ancor-setla

(n.)
Grammar
ancor-setla, an; m.
Entry preview:

An anchorite, a hermit Hé him cytan árǽrde on sumere dígelnesse, swylce hé ancersetla eáðe beón mihte, Hml. S. 31, 1070. Ancersetlena drohtnung, Hml. Th. i. 544, 26: 546, 1. [The two following are doubtful Ancersetlan anachoreseos, Hpt.

birhtan

(v.)

to shine

Entry preview:

to shine, literal Eall mín weorod for ðǽre micelnesse ðæs goldes scán and berhte, Nar. 7, 15. Byr[htende] coruscans, An. Ox. 4203. figurative Hé beforan manna eágum swá manigum wundrum sceán and berhte, Guth. 90, 11.

Linked entries: beorhtan brihtan

eorþ-burh

Grammar
eorþ-burh, -byr(i)g.
Entry preview:

earth-work Scídwealles eorðbyri vallum, Wrt. Voc. i. 37, 34. On eorðburge geat, C. D. v. 256, 11. Of ðǽre díc besúþan ðǽre eorðbyrg, vi. 129, 21. Ðone wudu æt ðǽre eorðbyrig, iii. 4, 11. Anlang hrycges tó ðǽre eorðburh middeweardre, 411, 23.

firen

(adj.)
Entry preview:

Ealra fyrena leás, 135, 2, Hé gyt feola cwide firna herede he spoke of many troubles, Sat. 160. þeáh ðe hí gelíce fyrene fremmen etsi similia crimina committant, Ll. Th. ii. 132, 29. Add

geond-faran

Entry preview:

Cf. þurh-faran Wæs ꝥ hús eall gefylled and geondfæren (? printed -tæren) mid stence fragrantia aspersa est, Gr. D. 286, 25

hár-wenge

Entry preview:

Sum geleáfful bócere hárwencge and eald, sé hátte Eleazarus ( Eleazar, one of the principal scribes, an aged man, and of a well-favoured countenance, 2 Macc. vi. 18), 25, 33: 28, 91

heofon-cyning

Entry preview:

Eall gé þæt mé dydon tó hýnðum heofoncyninge, 1514

líc-tún

Entry preview:

Add: — Hit wæs eald þeáw on þissum landum ꝥ mon oft forðgefarene men innan cyrcean byrigde, and þá stówa þe wǽron tó Godes þeówdðme gehálgode . . . mon worhte tó líctúnum . . .

lógian

(v.)
Entry preview:

Hit biþ tó langsum eall hér tó lógigenne be ðám clǽnum nýtenum oððe be þám unclǽnum on ðǽre ealdan ǽ it is too tedious to give here an ordered account of everything in the old law concerning the clean and unclean animals, Hml. S. 25, 82. Add

smyltness

Entry preview:

See preceding word; or is pinguedo connected with pinguis in its sense of calm, quiet, easy? Add Mé sóna sum staþolfæstlic smyltnyss tó becóm, Hml. S. 23b, 551.

stæf-rǽw

Entry preview:

Dict.] a line or passage in a document or inscription Hé þǽrinne funde áne leádene tabulan eall áwritene; and þá hé hí rǽdde, þá cóm hé tó þǽre stæfrǽwe þǽr hé ꝥ word funde áwriten . . . ꝥ hí fram Decie þám cásere flugon, and his éhtnysse þoledon, Hml

wóh-gestreón

Entry preview:

Ne wyrð nǽfre folces wíse wel gerǽde on þám earde þe man wóhgestreón and mǽst falses lufað ; þý sculan Godes freónd . . . ná geþafian ꝥ ðurh fals and ðurh wóhgestreón men tó swýðe forwyrcean hí sylfe, Ll. Th. ii. 312, 27-32.

bútan

Entry preview:

Eall úre folc mid fleáme astwand búton wé feówertig Þe on ðám feohte stódon, Hml. S. 11, 74. <b>C. II 1.</b> :-- Hý man gecnáwan ne mæg, búton -tonne heo gréwð, Lch. i. 98, 4. <b>III 2.</b> :-- Ne can ic nǽnigne e

wǽg-þel

(n.)
Grammar
wǽg-þel, es; n.

A wave-planka ship

Entry preview:

Under earce bord eaforan lǽdan, weras on wǽgþel, Cd. Th. 82, 6; Gen. 1358

á-stípan

(v.)
Grammar
á-stípan, p. te; pp. -stíped, -stípt

To bereave

Entry preview:

Se earma man ástýped (-stǽped, v. l.) and bereáfod his suna miser orbatus, Gr. D. 75, 27. Se ástýpta (-stépta,v. l.) ceorl orbatus rusticus, 165, 19. þám ástýptan (-stéptan, v. l. ) wífe, 18, 15. Þ ástépede wíf, 14.

Linked entries: stípan á-stépan

hyht

(n.)
Grammar
hyht, es; m. [f. Ps. Th. 77, 53.]

Hopejoyous expectationjoy

Entry preview:

Ðú eart hyht ealra ðe on ðysse eorþan útan syndon spes omnium finium terræ, 64, 6. Hwílum hié gehéton æt heargtrafum wigweorþunga bǽdon ðæt him gástbona geóce gefremede.

Linked entry: hiht

æðelo

(n.)
Grammar
æðelo, indecl. in sing; pl. nom. acc. æðelu, æðelo; gen. æðela; dat. æðelum; n.

Nobilitypre-eminenceoriginfamilyracenaturetalentsgeniusnobilitasprincipatusorigonatalesprosapianaturaindolesingenium

Entry preview:

Him frumbearnes riht freóbróðor óþþah, eád and æðelo his own brother had withdrawn from him his wealth and pre-eminence, Cd. 160; Th. 199, 15; Exod. 339.

Linked entry: ge-æðele

FÆT

(n.)
Grammar
FÆT, es; pl. nom. acc. fatu, fata; gen. fata; dat. fatum; n.

A vessel, cup, VATvas, călix

Entry preview:

He oferwríhþ nán man mid fæte his onælede leóhtfæt nēmo autem lucernam accendens, opĕrit eam vāse, Lk. Bos. 8, 16. In seolfren fæt in a silver vessel, Elen. Kmbl. 2050; El. 1026.

Linked entries: fatu ge-fǽtan

leóf

(n.)
Entry preview:

Ðá cwæþ ðæt wíf tó him leóf ðæs mé þingþ ðú eart wítega dicit ei mulier domine video quia propheta es tu, Jn. Skt. 4, 19. Hí cwǽdon, leóf, wé wyllaþ geseón ðone hǽlend, 12, 21.

ge-regnian

(v.)
Grammar
ge-regnian, -rénian; p. ode; pp. od, ad

To put, dispose, adorn

Entry preview:

Ðonne hangaþ ðǽr eác búfan ðǽm lástum geregnod swíðe mycel leóhtfæt moreover there hangs, placed above the footsteps, a great lamp, Blickl. Homl. 127, 29. Ðæs geregnedan concinnati, Cot. 57.