Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

heard-hicgende

(adj.)
Grammar
heard-hicgende, adj.

Bold in purpose

Entry preview:

Bold in purpose, Beo. Th. 793; B. 394: 1602; B. 799

heaðu-torht

(adj.)
Grammar
heaðu-torht, adj.

Clear-sounding and of warlike import

Entry preview:

Clear-sounding and of warlike import, Beo. Th. 5109: B. 2553

búh

(v.)
Grammar
búh, impert. of búgan to bow, turn

turn

Entry preview:

Ben. in proœm.

horn-reced

(n.)
Grammar
horn-reced, es; n.

A house having 'horns' or pinnacles,

Entry preview:

A house having 'horns' or pinnacles, Beo. Th. 1412; B. 704

Linked entry: horn-sæl

crano-hawc

(n.)
Grammar
crano-hawc, [cran a crane; hafoc, es; m. a hawk]

A crane-hawk accipiter, qui gruem mordet

Entry preview:

Ben. Lye

crýfele

(n.)

a denpassage under ground speluncameatus subterraneus

Entry preview:

Ben. Lye

hilde-cyst

(n.)
Grammar
hilde-cyst, e; f.

Excellence in war, valour

Entry preview:

Excellence in war, valour Hildecystum valorously Beo. Th. 5189; B. 2598

Linked entry: gúþ-cyst

hleór-bolster

(n.)
Grammar
hleór-bolster, es; m.

A cushion for the cheek, pillow

Entry preview:

A cushion for the cheek, pillow, Beo. Th. 1381; B 688

staþol-fæst

(adj.)
Grammar
staþol-fæst, adj.
Entry preview:

Onginnaþ esnlíce and beóþ staðulfæste viriliter agite et confortamini, Deut. 31, 6

for-hradian

(v.)

hurryto anticipate

Entry preview:

Ben. 61, 13. Hé wénde þæt hí woldon his cynedóm forseón and wolde ðá forhradian, Hml. Th. i. 480, 2. Úrne endenéxtan dæg mid dǽdbóte forhradian, 482, 6. Beó forehradod anticipatur, An. Ox. 1232

Linked entry: fore-hradian

mylen

Entry preview:

Gif hit beón mæg swá sceal mynster beón gestaþelod þæt ealle neád*-*behéfe þing þǽrbinnan wunien, þæt is wæterscype, mylen (myll molendinum R. Ben. I. 112, 15), wyrtún, R. Ben. 127, 6.

æt-rihte

(adv.)
Grammar
æt-rihte, adv. [æt at, rihte rightly, justly, well]

Rightly or justly atnearat handalmostpænehaud multum abest quin

Entry preview:

Rightly or justly at, near, at hand, almost; pæne, haud multum abest quin Ætrihte wæs gúþ getwǽfed, nymþe mec God scylde, the contest had almost been finished, had not God shielded me, Beo. Th. 3319; B. 1657.

Linked entries: æt-rihtost æt-ryhte

heóre

(adj.)
Grammar
heóre, hýre; adj.

Gentlemildpleasant

Entry preview:

Gentle, mild, pleasant Nis ðæt heóru stów it is a savage place, Beo. Th. 2749; B. 1372. Culufre fótum stóp on beám hýre the dove with her feet stepped on to the tree, gentle, Cd. 72; Th. 88, 20; Gen. 1468.

morgen-mete

(n.)
Grammar
morgen-mete, es; m.

A morning mealbreakfast

Entry preview:

[ȝief he frend were me sceolðe ȝief him his morȝemete (cf. 231, 19 where it is called forme mete) þat he þe bet mihte abide þane more mete, O. E. Homl. i. 237, 33.]

geflit-georn

Entry preview:

Ben. 130, 20. Ne ǽnig man ne sý tó sacfull ne éalles tó geflitgeorn, Wlfst. 70, 19 : Lch. iii. 428, 34. Beón úre fét gesceóde mid þǽre sybbe bodunge, and úre stafas sýn on úrum handum tó sleánne þá wyrmas . . .

Linked entry: flít-georn

heáfod-ece

Entry preview:

Hé mid ele gesmyrode án licgende mǽden on langsumum sáre ðurh hefigtýmum heáfodece, and hire sóna wæs bet, ii. 150, 6

fǽr-lic

(adj.)

suddensuddenfortuitous

Entry preview:

Hwæt þis ǽfre beón sceole fǽrlices whatever can this sudden change be, Hml. S. 23, 516. Gif hwæt fǽrlices on þeóde becymð if any sudden ill befall the nation, Wlfst. 271, 1.

eft-síþ

(n.)
Grammar
eft-síþ, es; m.

A journey back, returnrĕdĭtus

Entry preview:

A journey back, return; rĕdĭtus Ár wæs on ófoste, eftsíðes georn the messenger was in haste, desirous of return, Beo. Th. 5560; B. 2783. Landweard onfand eftsíþ eorla the land-warden perceived the return of the warriors, Beo.

undern-sang

(n.)
Grammar
undern-sang, es; m.

The service at the third hour of the daytierce

Entry preview:

Ben. 39, 19: 40, 6: L. Ælfc. C. 19; Th. ii. 350, 6. Undernsanges gebed tertie oratio, R. Ben. Interl. 47, 10. Æt ǽfensonge and æt undernsonge, Chart. Th. 137, 34

ge-sinlíce

(adv.)
Entry preview:

Ben. 127, 9. Hé breác gesinlíce Dúnstánes rǽdes, Lch. iii. 440, 4. diligently Hé georne behogige and gesinlíce (georne, v.l.) gíme hwæþre . . . curiose intendat et sollicitus sit. . . R. Ben. 97, 14