ge-unþwǽrian
To disagree ⬩ differ ⬩ dissentīre ⬩ discordāre
Entry preview:
Ðætte hie selfe ne geunþwǽrigen [geunþwǽrien, MS.
Linked entry: un-þwǽrian
bita
a BIT, morsel, piece, fragment ⬩ frustum, buccella ⬩ anything that bites, a biter, an animal ⬩ ferus
Entry preview:
[biten; pp. of bítan to bite]. a BIT, morsel, piece, fragment; frustum, buccella Ne mihte hyra ǽlc ánne bitan of ðám gelæccan every one of them could not get a morsel, Homl. Th. i. 182, 10. Æfter ðam bitan post buccellam, Jn.
ge-haðerian
To restrain ⬩ cohĭbēre
Entry preview:
Ðá ðæt ðá geseah se ðe hine gebohte, ðæt he mid bendum ne mihte gehaðerod beón cumque vĭdisset qui emĕrat, vincŭlis eum non pŏtuisse cohĭbēri, Bd. 4, 22; S. 592, 9. Ic am gehaðrad coarctor, Lk. Skt. Lind. 12, 50
treów-loga
Entry preview:
faith, who dared not with darts sport in their liege lord's great need, Beo.
þearl-wís
Entry preview:
God sylfa ðonne ne gýmeþ nǽnges mannes hreówe, ac biþ ðonne réþra and þearlwísra ðonne ǽnig wilde deór, Blickl. Homl. 95, 30
un-deóp
Not deep ⬩ shallow
Entry preview:
Not deep, shallow (lit. and fig.) Nis ðæt rǽdlíc ðing, gif swá hlútor wæter hlúd and undióp tóflóweþ æfter feldum óð hit tó fenne werð, Past. 65; Swt. 469, 6.
under-feng
Undertaking ⬩ acceptance
Entry preview:
Undertaking, acceptance Ðýlæs hé for ðý underfenge (the undertaking the office of teacher) his eáðmódnesse forlǽte, oððe eft his líf sié ungelíc his ðénunga, oððe hé tó ðríste and tó stíð sié for ðý underfenge his láreówdómes ne aut humilitas accessum
weorold-gód
Entry preview:
Ða getreówan freónd ne sint tó woruldgódum tó tellanne, ac tó godcundum, 24, 3; Fox 82, 29.
weorold-weorc
Entry preview:
Nǽnig mon ne geþrístlǽce on ðone hálgan dæg on nán weoruld-weorc befón, 24; Th. ii. 420, 22. in a special sense, mechanics Mechanica, ðæt ys weoruldweorces cræft, Shrn. 152, 16
ǽþryt
Entry preview:
weariness, disgust Ne durre wé ðás bóc gelengan, ð í lǽs ðe heó ungemetegod sý and mannum ǽðryt þurh hire micelnysse ástyrige, Hml.
ac
Entry preview:
No ðæt án ðæt . . . ac (eác), Bt. 21; F. 74, 18: 5, 3; F. 14, 7. Ah ðeáhhwæðre, Past. 305, 1. Nis ðæt mín miht, ac gif ( unless ) ðú gelýfest. Ðá cwæð hé tó him : 'Ac tó hwon sweriað git mán?', Guth. 64, 5 : 74, 5. Hwæt gelamp ðé nú ðá?
brédan
To cherish ⬩ nourish
Entry preview:
Fugelas ne týmað swá swá óðre nýtenu, ac ǽrest hit bið ǽig, and seó módor siððan brét þæt ǽig tó bridde, Hml. Th. i. 250, 24. Been týmað heora teám mid clǽnnysse, of ðám hunige hí brédað heora bród, ii. 10, 17
endeleáslíce
everlastingly ⬩ to eternity
Entry preview:
Endeleáslíce orsorh beón on gefeán, 52, 9. without making an end, without stopping Ortrúwige sé ána ðe endeleáslíce syngað, and ǽr his endenéxtan dæge dǽdbóte ne gewyrcð, Hml. Th. ii. 316, 30
Linked entry: endeleás-lic
felawyrd-ness
Talkativeness
Entry preview:
Talkativeness Ac hú byð ꝥ gif hit gelimpeð ꝥ se man ꝥ wyrignesse word ne gecwið tó his þám néhstan for hete and níþe, ac hit sceóteð forð þurh his tungan (for his felawyrdnesse and his tungan, v. l.) gýmeleásnesse quid si homo non fortasse ex malitia
fúl-lic
Entry preview:
Ic ne mæg for sceame þá sceandlican dǽde, þæt ǽnig man sceole etan on gange, swá fúllíce secgan swá hit fúllíc is, E. S. viii. 62, 18. Add
ge-hýþness
Entry preview:
commodity, convenience, advantage Ðý lǽs hié gedwelle sió gehýdnes and ðá getǽsu ðe hié on ðǽm wege habbað ne subsidia itineris in obstacula perventionis vertant, Past. 387, 13.
Linked entries: ge-hýdness -hýþness
grimman
Entry preview:
: to make angry Beóde ic ꝥ gé God ne grymman (gremian, v. l. ), Ll. Th. i. 270, 28
mús
Entry preview:
Cwóman Indisce mýs ín þá fyrd in foxa gelícnisse mures Indici in castra pergebant uulpibus similes, Nar. 16, 5. Add
myrige
Entry preview:
Hé sǽde þæt him nǽre nǽfre ǽr swá éðe ne swá myrige, swá him þá wæs, Wlfst. 237, 7. Dómesdæg ys se myrga dæg, Angl. viii. 336, 30
sceanca
Entry preview:
Hí tyrndon mid bodege gebígedum sceancum, and heora fótwylmas áwendan ne mihton, Hml. Th. ii. 508, 20