Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-rihtreccan

Grammar
ge-rihtreccan, Substitute: To shew rightly, demonstrate, v. reccan; III. 6
Entry preview:

Ic þé meg secgan þæt ic eom seó gesceádwísnes ðínes módes, þe ðé wið sprecð, and ic eom seó racu ðe mé onhagað ðé tó gerihtreccenne (the demonstration that it is in my power to give you), ðæt þú gesyhst myd ðínes módes eágan God swá sweotole swá þú nú

ge-tawian

(v.)
Entry preview:

Ðá þæt land ðá getawod wæs dum praeparata terra, Bd. 4, 28; Sch. 521, 3. to treat a person (ill), bring or put to shame, of personal action Sume wurdon getawod tó scande some were shamefully entreated, Chr. 1076; P. 212, 28. of the operation of disease

full-fremednes

Entry preview:

Add: completeness Sé þe fulfremednesse háligre drohtnunge habban wile, þæt þá synd gesette tó lífes bysene hálegra fædera lára, þára gémen gelǽt mannan tó fulþungenre fulfremednesse, R. Ben. 132, 18-133, 1.

ge-wand

(n.)
Grammar
ge-wand, es; n.
Entry preview:

Ic eów bidde ꝥ gé búton gewande dón swá ic eów bebeode, 161. fear of a person Þæt hý for ðǽre sceame and for gewande þára þe him on lóciað gebeterede sýn ut visi ab omnibus vel pro ipsa verecundia sua emendentur, R. Ben. 68, 18

gyrdels

Entry preview:

Hyt byð tósliten, swá wæs Abdias gyrdels þæs wítegan (cf. ? com-putruerat lumbare, Jer. 13, 7), Lch. i. 328, 3. Tó gyrdylse ad cingulum, An. Ox. 3767.

hind

Entry preview:

Cwæð se cyning tó hire hwylcne dǽl þæs landes hió onfón wolde hyre bróðrum tó wergilde. Hió cwaeð ꝥ hió his ná máran ne gyrnde þonne hire hind útan ymbe yrnan wolde þe hire ealne weg beforan arn ðonne hió on ráde wæs . . .

hyht-lic

Entry preview:

Add: feeling joyous, exultant Hergas wurdon on fleáme . . . him on láste stód hihtlic heorðweorod, Gen. 2076. causing joy or pleasure, pleasant Þæt is sió án rest eallra geswinca, hyhtlicu hýð heáum ceólum módes usses, Met. 21, ll.. nóht hyhtlic hám

Linked entry: hyht-ful

láþettan

Grammar
láþettan, [In the last two passages láþettan translates infestare, which however is for infestari. The original Latin of the two translations is: Canes latrantes uiderit vel eis infestare, and: Camelos uidere et ab eis se uiderit infestare.]
Entry preview:

Man tó forð láþet þæt man scolde lufian, Wlfst. 165, 3 [: 168, 13: Wrt. Voc. ii. 26, 8 : Shrn. 39, 22, in Dict.].

Linked entry: lǽþettan

leóht-brǽdness

Entry preview:

Substitute: Wantonness, levity, frivolity Þonne ys se óeth;er heáfodleahter gecweden gífernes . . . of þǽre bið acenned ungesceád bliss and sceandlicnes and leóhtbrǽdnes and ídelsprǽc (inepta laetilia, scurrilitas, levitas, vaniloquium), Verc.

rignan

Grammar
rignan, <b>I a.</b> add: (a α)
Entry preview:

</b> add :-- Hit swá swíðe rínde ꝥ hié hæfdon wæter genóg onufan þǽre dúne, Ors. 6, 13; S. 268, 16. Add Unmǽte rénas ríndon, Gr. D. 196, 2. Þí geáre manig seah meoloc rínan of heofonum, Shrn. 30, 10

wác-lic

Entry preview:

Him þúhte þá tó wáclic þæt hé wolde gefremman þá leásan leahtras, ac hé leornode ǽfre máran and máran on his mánfulnysse, Ælfc. T. Grn. 17, 14-28

ge-brocian

(v.)
Grammar
ge-brocian, p. ode ; pp. od.
Entry preview:

Cf. ge-broc, Críst gehǽlde fela þǽra þe unhále wǽron, and Antecríst gebrocað and geuntrumað þá ðe ǽr hále wǽron . . . syððan hé þæne mann gebrocod hæfð, syððan hé mæg dón, swylce hé hine gehǽle . . . hé gebrocað mænigne man díhlíce and gehǽlð eft ætforan

Linked entry: brócian

gleáw

Entry preview:

For his þæt gleáwe folc coram populo suo, 67, 8. of things. of that which is done with skill Ic níwne cantic Gode, gleáwne singe, Ps. Th. 143, 10. On þǽre glǽwestan sagacissima, i. argutissimo (serie ), An.

ge-féran

(v.)
Entry preview:

. :-- Þæt ic on þínre gewitnysse wel gefére converti pedes meos in testimonia tua, Ps.

ge-hleótan

(v.)
Entry preview:

Add: trans. to obtain by lot Þá hluton þá consulas hwelc hiera ǽrest þæt gewinn underfénge.

inc

Entry preview:

'Hwí secge gé þæt ic ne cóme? Hwæt lál ne æteówode ic inc bám slápendum? Farað and árǽrað þæt mynster swá swá ic eów on swefne dihte' (cf. swá swá git gehýrdon slǽpende þurh gesihðe, Gr. D. 149, 15), Hml. Th. ii. 172, 18-28.

on-rǽs

Entry preview:

Ofslagene wurdon fela þæs folces mid fǽrlicum onrǽsum, Ælfc. T. Grn. 20, 44. an attack, assault on a body of troops On þám forman onrǽse hé áflígde Ualentinianum, Hml. S. 31, 646

ge-unrótsian

(v.)
Entry preview:

Þæt hé nǽfre þurh úre yfelan dǽda ne geunrotsige ut non debeat de malis actibus nostris contristari, R. Ben. 1, 14. Þæt nǽnig sý gedréfed ne geunrotsige ( contristetur ), 55, 20: 58, 1. Þæt hý ne geunrotsigen ut non scandalizentur, 55, 12

Linked entry: un-rótsian

ge-wissian

(v.)
Entry preview:

Hé mid þǽm pallium þǽr mæssode swá se pápa him gewissode, Chr. 1022; P. 157, 2. Swá ealde úðwitan ús gewissedon, Angl. viii. 333, 5. with acc. Nihte and dæg þú gewissast ( regis ), Hy. S. 6, 4. Embhwerft þú gewissast orbem regis, 26, 4: 91, 21.

ge-séman

Entry preview:

Hié bǽdan Philippus þæt hé heora ládteów wǽre wið Focenses, and . . . þæt hé . . . oþþe hié gesémde, oþþe him gefultumade ꝥ hí hié oferwinnan mehten (vel differri bellum, vel auferri) . . .