Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-cwedrǽden

Entry preview:

Cleopode Pompeius him tó ymbe Rómána ealde gecwedrǽdenne ... 'Geféra, gemyne ðæt ðú úre gecwedrǽdenne ne oferbrec[e]' ... þæt wæs seó gecwedrǽden þe Rómáne geset hæfdon, ꝥ hiora nán óðerne on þone andwlitan ne slóge, þǽr þǽr hié æt gefeohtum

ge-cwelmbǽran

Similar entry: ge-cwealmbǽran

ge-cwéman

Entry preview:

Add: to please, be pleasing to, be agreeable to Ic ðé on hleóðre hearpan gecwéme, Ps. Th. 107, 2. Þú éce líf eallum dǽlest, swá hér manna gehwylc Metode gecwémað, Hy. 10, 58. Ic ne gecwémde non placui, Wrt. Voc. ii. 60, 27. Heora ofspring, þone dǽl ðe

ge-cwéme

Entry preview:

Add: pleasing, acceptable Gecwéme ł wynsumlic votivum, acceptum, desiderativum, Hpt. Gl. 446, 51. Þám men geþeód mid gecwémre geférrǽdene on wynsumre drohtnunge, Hml. Th. i. 438, 23. Hafað ðeós wyrt swýþe gecwémne swæc, Lch. i. 264, 19. Gecwéme beneplacita

ge-cwéme

(adv.)
Grammar
ge-cwéme, adv. (?)
Entry preview:

Pleasantly, agreeably Gecwéme contente (the Latin, however, is probably gen. fem. Cf. ðǽre gehealdnan contente, 79, 41), Wrt. Voc. ii. 20, 20

ge-cwémednes

Entry preview:

On gecwémednessum heora in beneplacitis eorum, Ps. L. 140, 5. ¶ ánum tó gecwemednesse to the delight of a person, so as to please a person :-- Heó plegode him eallum tó gecwémednysse (cf. cum saltasset et placuisset Herodi simulque recumbentibus, Mk.

ge-cwémlic

Grammar
ge-cwémlic, For pleased read
Entry preview:

pleasing, and add: suitable, fit Gecwémlíce congruam, R. Ben. I. 78, 5

Linked entry: cwém-lic

ge-cwémnes

Entry preview:

Gode tó gecwémnysse and earmum and eádigum tó þearfe and tó friðe. Ll. Th. i. 272, 15. Þonne hé sceáwaþ þus eádmódlice geþingunge and gecwémnesse úres módes wið úre þá néhstan dum tale placitum nostrae mentis aspexerit. Gr. D. 349, 34. On gecwémnessum

ge-cweþan

Entry preview:

Add: to speak Mið ðý yfle hiá gecuoeðas iúh cum maledixerint vobis, Mt. L. 5, 11. Mið ðý gecueð cum dixisset, Mk. L. 1, 42. Gelíc alle hiá gecuoedon similiter omnes dicebant, 14, 31. ꝥte ne ǽnigum gecuoede. Lk. L. 5, 14. to say. with noun (pronoun) object

Linked entry: ge-cwidrǽden

ge-cwidrǽdness

(n.)
Grammar
ge-cwidrǽdness, e; f.
Entry preview:

An agreement, a covenant Hér swutelað seó gecwydrǽdnes ðe ..., Nap. 28

Linked entry: -cwidrǽdness

ge-wíte

(n.)
Grammar
ge-wíte, es; n.
Entry preview:

Punishment, torment Þæt hé him ásecge on hwilcum gewíte ic eom, Solil. H. 68, 5

ge-witfæstness

Linked entry: -witfæstness

ge-witfulness

Similar entry: un-gewitfulness

ge-wiþelode

Similar entry: ge-wriþelian

ge-wítigian

(v.)
Entry preview:

Add: to declare, make known Ðerh ðǽra táceno ædeáwnise mið ðý genítgade Críst per signorum experimenta promens Christum, Jn. p. 2, 1. Án gedæfneð ꝥte sié deád for ðǽm folce gewítgade unum debere mori pro populo prophetizat, 6, 11. Gewítga ( prophetizo

ge-witlic

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

ge-wittignes

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

ge-wló

Entry preview:

Add: -wlóh

ge-wræht

Grammar
ge-wræht, v. wreccan (?)
Entry preview:

in Dict

ge-wrǽðan

Entry preview:

Add: to attack, molest. [The Latin of Lch. iii. 212, 4 is Ursum ad se infestare viderit.] Gif hí hwylc man gefón wille, þonne gewrǽðað hý sóna grimlíce ongén ( they resist savagely). The Latin is: Si quis eos (certain animals ) uoluerit apprehendere,