Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

herigend-lic

praiseworthyapprobationexcellent

Entry preview:

Ðás herigendlicestan gehwyrfednysse . . . þǽre árwurðan Marian, Hml.

hwít

Entry preview:

Nim ꝥ hwíta of ǽge, iii. 96, 19. denoting refinement or purity in material Þonne ytst ðú azima ꝥ ys hwít hláf þǽre sífernesse, Angl. viii. 323, 18. Hwítes hláfes cruman, Lch. ii. 34, 21.

ge-brocian

(v.)
Grammar
ge-brocian, p. ode ; pp. od.
Entry preview:

Cf. ge-broc, Críst gehǽlde fela þǽra þe unhále wǽron, and Antecríst gebrocað and geuntrumað þá ðe ǽr hále wǽron . . . syððan hé þæne mann gebrocod hæfð, syððan hé mæg dón, swylce hé hine gehǽle . . . hé gebrocað mænigne man díhlíce and gehǽlð eft ætforan

Linked entry: brócian

á-fæstnian

(v.)
Entry preview:

Ic on gewryte áfæstnode ꝥ ic wǽre þæs deófles, Hml. S. 3, 415. Ðú áfesnadest definisti , Kent. Gl. 121. Hé þá weorc on gewritum áfæstnode, Ælfc. T. Grn. 5, 45. Áfestnige transfigat , Kent. Gl. 217.

blǽd

Grammar
blǽd, (properly bléd, v. blówan)

fruit.

Entry preview:

Hé ábreác þæs forbodenan treówes æpples . . . hié þá blǽde þigdon, Angl. xi. 1, 19. Ábiteriað ðá bléda fructus amarescit, Past. 341, 24. Ácuciað ealle eorðlice blǽdu (-e, -a, v. ll.) and blðwað (printed bláwað), Lch. iii. 374, 21.

bledu

Entry preview:

Blede tácen is þæt þú árǽre úp þíne swýþran hand, Tech. ii. 125, 9. Man bær þám cásere wín on ánre blede. Hml. S. 31, 631. Hrer on blede, Lch. ii. 314, 3 : 308, 29. Drince hé góde blede fulle, 118, 24. Hæbbe hé blede fulle hwéges, Ll.

brǽdan

(v.)

to roast

Entry preview:

Þæt lamb brǽdan, Hml. Th. ii. 40, 13. Brædan frixiri, i. coqui, Wrt. Voc. ii. 151, 3. Brǽdendum assantibus (titionum globis), Wrt. Voc. ii. 80, 23: 5, 8.

cláþ

Entry preview:

Add: a cloth Þú noldest þæt ǽnig cláð betweuh wére ( nullo interposito velamento ), Shrn. 185, 34. Stód án cýf oferwrogen . . . hí brúdon of ðone cláð ( operimentum ), Hml. Th. ii. 178, 35. a garment God hyre ásende tunecan.

deáþ-lic

Entry preview:

H. 197, 16. mortal, grievous Underlútan ꝥ deáþlice geoc ( mortale jugunt; cf. þæt swǽre gioc, Met. 10, 20), Bt. 19; F. 68, 27. dead Hrǽwas oððe ðá deáþlican morticina, Ps. L. 78, 2

Dene

Entry preview:

Dena, Deni(g)a Þæt lond þe mon Ongle hǽt, and Sillende and sumne dǽl Dene, Ors. 1, 1; S. 16, 8. Hér Ængle and Dene gefuhton, Chr. 910; P. 97, 5: 1018; P. 155, 14. Dena him mycel feoh guldon, 1048; P. 167, 17.

eást-weard

Entry preview:

Hí wendon eástweard tó Lundene, 1013; P. 143, 25. defining diiection of measurement Þǽr scýt se ende úp of þám gársecge betuh þám twám beorgum eástweard, Ors. 1, 1; S. 26, 23. defining position, attitude, so as to face to the east Wé wendað ús eástweard

fǽcne

Entry preview:

Þæs fǽcnan strofose, Wrt. Voc. ii. 80, 29: 76, 43. Faecnum veterno, 123, 43. Þý fǽcnan strophosa, 89, 65. From tungan faecenre a lingua dolosa, Ps. Srt. 119, 2, 3. Fǽcne factiosam, An. Ox. 11, 121. Ðá fǽcnan, Wrt. Voc. ii. 77, 46.

folc-riht

Entry preview:

[Þæt hé] wiþ heora folcrihte feala worhte (cf. hunc inuenimus subuertentem gentem nostram . . . commouet populum, Lk. 23, 2, 5), Bl. H. 177, 22. Ðǽr ne gebyreð an ðám landæ an folcæs folcryht tó léfænnæ rumæs bútan twígen fýt tó yfæsdrypæ, C.

ge-hæg

(n.)
Grammar
ge-hæg, es; n.
Entry preview:

Ic ána sæt innan bearwe, mid helme beþeht, holte tómiddes; þǽr þá wæterburnan urnon onmiddan gehæge, Dóm. L. 4. Oð gáta gehægge, C. D. iii. 429, 14.

ge-metfæstnys

Entry preview:

Th. i. 98, 3. sobriety, discretion, v. gemetfæst, Þæt sý mid micelre gestæþðignesse and gemetfæstnesse cum omni gravitate et modestia, R. Ben. 47, 14.

ge-síþcund

Entry preview:

Drihten on ðreó tówearp þá cneordnysse, þæt wæs wælisc (servile) and on cyrlisc cynn (simple) and on gesýðcund cynn (gentle), Angl. xi. 3, 63. of the gesíþ class Gif gesíðcund mon (cf. se gesíð, 5) þingað wið cyning . . . oþþe wið his hláford for þeówe

ge-sóþian

(v.)
Entry preview:

Gif hit him on gesóðod weorðe, 324, 18. to attest, bear witness to Þæt hé geseah hé gesóðode eác þurh his geséð-nysse, Nap. 32, 3

ge-blówan

Entry preview:

Is þæt æðele lond blóstmum geblówen, Ph. 21.

ge-beór

Entry preview:

Se cyning bebeád þám gebeórum eallum ꝥ hí blíþe wǽron æt his gebeór-scipe, and ꝥ ǽlc mann drunce þæs deórwurðan wínes be þám þe hé sylf wolde, Hml, A. 92, 20. Gemétte hé gebeóras blíðe æt þám húse, . . . and sæt mid þám gebeórum blissigende samod.

ge-winna

Entry preview:

Gé gehýrað hæleða gewinnan, sé þyssum herige mǽst hearma gefremede, þæt is Andreas, An. 1199. Helle dióful . . . gecwæð 'Sleáð synnigne ofer seolfes múð folces gewinnan' ( St. Andrew ), 1303.

Linked entry: winna