Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-þirfe

Similar entry: un-beþirfe

ge-þincð

Similar entry: ge-þingþu

þífe-feoh

(n.)
Entry preview:

stolen goods Gif þiéfefeoh (forstolen feoh, MS. H.) mon æt ciépan befó, L. In. 25; Th. i. 118, 13. [Cf. Icel. þýfi; n. stolen goods.]

Linked entry: þiéfe-feoh

þífe-þorn

Grammar
þífe-þorn, þeófe-, þéfe-, þýfe-, þéfan-þorn, es; m.
Entry preview:

Buckthorn Ðeófeðorn, thébanthorn ramnus, Txts. 93, 1710. Þífeþorn, Wrt. Voc. i. 33, 43. Þéfeþorn, 68, 34. Þýfeþorn ramnus vel sentix ursina, 39, 23. Þéfanðorn, coltetræppe ramnus, 285, 47. Þéfanþorn, Lchdm. ii. 312, 15: 352, 12: 354, 24. Nim ðéfeþorn

Linked entry: þýfe

ge-þíwe

Entry preview:

Take here <b>ge-þýwe</b> in Dict., and add Sume dæge sænde se hálga wer þǽra muneca sumne, swá him geþýwe wæs quadam die misit ex more, Gr. D. 142, 31

Linked entry: ge-þýwe

þífe-þorn

Entry preview:

Slít mid þefoþorne (cf. þorn, 106, 5), Lch. ii. 52, 8. Add

Linked entries: þéfan- þeófe-þorn

þic-feald

(adj.)
Grammar
þic-feald, adj.
Entry preview:

Dense, close Þicfealdum þreátum spissis cohortibus, Hpt. Gl. 413, 1. v. next word

Linked entry: ge-þicfyldan

ge-wrid

(n.)
Grammar
ge-wrid, es; n. A thicket, shrubbery, grove. v. wrídan
Entry preview:

Hí hine lǽddon betwux þá þiccan gewrido (-u, v. l.) þára brémela eum inter densissima veprium vimina trahebant, 129, 147

slipig

(adj.)
Grammar
slipig, adj.

Slippy, slimy, viscid

Entry preview:

Wǽtan þicce and slipegran 178, 15. Of þiccum wǽtum slipegrum . . . Wið slipegrum wǽtum ðæs miltes 246, 17

Linked entry: slipa

þeóstre

Entry preview:

Add Þicce ł ðeóstru wæteru tenebrosa aqua Ps. L. 17, 12

þrilig

Entry preview:

Wǽs þǽr án þrilig wáhrægel and swýðe þicce gewefen, Vis. Lfc. 69. Add

un-efne

(adv.)
Grammar
un-efne, adv.

Unequallydiversely

Entry preview:

Unequally, diversely Swá unefne is eorþe þicce sicut crassitudo terrae, Ps. Th. 140, 9

Linked entry: efne

ǽr-lyft

(n.)
Grammar
ǽr-lyft, e; f.

The air of early morning

Entry preview:

The air of early morning Sió þicce ǽrlyft gravis, Wrt. Voc. ii. 41, 74

eág-mist

(n.)
Grammar
eág-mist, es; m.
Entry preview:

Dimness of the eye Wið eágna miste ... þis tódrífþ þá eáhmistas þeáh þe hié þicce synd, Lch. ii. 30, 9

býsting

(n.)
Grammar
býsting, es; m.
Entry preview:

BIESTINGS, the first milk of a cow after calving; colostrum Býsting, þicce meolc biestings, thick milk, Ælfc. Gl. 33; Som. 62, 20; Wrt. Voc. 28, 3

Linked entry: bísting

þynnian

(v.)
Grammar
þynnian, p. ode

To make or to become thin

Entry preview:

Ðæt þicce horh ðú scealt mid ðám lǽcedómum wyrman and þynnian, Lchdm. ii. 194, 22

Linked entry: ge-þynnian

a-spreótan

(v.)
Grammar
a-spreótan, p. -spreát, pl. -spruton; pp. -sproten; v. intrans. [a, spreótan]

To sprout forthbreak forthprogerminareerumpieructare

Entry preview:

To sprout forth, break forth; progerminare, erumpi, eructare Swá unefne is eorþe þicce, syndon ðas móras myclum asprotene sicut crassitudo terræ erupta est super terram, Ps. Th. 140, 9

neó-fugol

(n.)
Grammar
neó-fugol, <b>né-fugol,</b> es; m.

A bird that feeds on carriona vulture or crow

Entry preview:

A bird that feeds on carrion, a vulture or crow Néfuglas sittaþ þeódherga wæl þicce gefylled carrion-birds sit gorged with the slain, Cd. Th. 130, 12; Gen. 2158

Linked entry: né-fugol

horh

(n.)
Grammar
horh, horg,es; m. n.

A clammy humour, phlegm, rheum

Entry preview:

Gif him ofstondeþ on innan ǽnigu ceald wǽte ðonne spíwaþ hie ðæt horh . . . ðæt ofstandene þicce horh, 2, 16; Lchdm. ii. 194, 15-21. Ðonne spíwaþ hie sóna ðone þiccan horh, 2, 28; Lchdm. ii. 224, 15. Horas pituita, i. e. minuta saliva, Ælfc.

þicness

(n.)
Grammar
þicness, e; f.
Entry preview:

Skt. i. 23, 36. a thicket. v. þicce, III On ðicnessum in condensis, Ps. Lamb. 117, 27. Ðicnyssa condensa, 28, 9. referring to dimension, thickness, depth, a thick body. v. þicce, IV Hreóflícre þicnesse elephantina callositate, Hpt. Gl. 519, 31.

Linked entry: þicce