Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-tweoh

Grammar
be-tweoh, (i, y, u), -tuh.

betweenamongbetweenamong

Entry preview:

Betwih þás þing quo tempore, Bd. 2, 18; Sch. 181, 23: 5, 13; Sch. 636, 4

be-tweohsn

(prep.)
Grammar
be-tweohsn, -tweoxn; prep.

amongAmong

Entry preview:

with dat. among Ne sié hit ná suá betweoxn eów . . . ond suá hwelc suá wule betweoxn eów mǽst beón, Past. 121, 4-6. Betweohxn (-tweoxn, v. l.) eów . . . betweohxn (-twuxn, v. l.) hǽðnum, 210, 7-8. Betwuxn óðrum sprǽcum, 461, 10. of mutual relation ¨

Linked entry: tweohsn

spanning

(n.)
Grammar
spanning, e; f.

Spanningbendspan

Entry preview:

Spanning, bend, span Eln vel spanning betwiox þuman and scitefingre Wrt. Voc. i. 43, 53

ge-sam-híwan

(n.)
Grammar
ge-sam-híwan, gen. -híwena, pl. m.

Married personsconjugati, conjugia

Entry preview:

Married persons; conjugati, conjugia Unriht gewuna is arisen betwih gesamhíwum prava in conjugatorum moribus consuetudo surrexit, Bd. 1, 27; S. 493, 34, note: Bd. 4, 5; S. 573, 14, note

þrymm

Grammar
þrymm, <b>. IV.</b> add: — Betwyx þám þrymme þǽre módignysse and þǽre swelgende þǽre áswundennysse inter aciem superbie et uoraginem Chrd. 65, 19. Hwý noldest ðú biddan þé árfulle þingeras wið ælmihtigan þrym þǽre hálgan þrynnesse and æt þǽre sóðan ánnesse. , Wlfst. 240, 10. v. hláford-, mann-þrymm.

wirming

(n.)
Grammar
wirming, e; f.

Warming

Entry preview:

Warming Se cyning gestód æt ðam fýre and hine wyrmde; and ðá betwih ða wærminge (werminge, M. 196, 27) (inter calefaciendum) gemunde hé ðæt word, Bd. 3, 14; S. 540, 34

Linked entry: wærming

beado-wég

(n.)
Grammar
beado-wég, -wége, es; n.

A war-cupcontestdiscussionpoculum certaminiscertamen

Entry preview:

A war-cup, contest, discussion; poculum certaminis, certamen Him betwih beadowég [MS. beadowíg] scencton ðæs heofonlícan lífes dum sese alterutrum cælestis vitæ poculis ebriarent [MS. debriarent ], Bd. 4, 29; S. 607, 17

Linked entry: beadu-wég

Entry preview:

Betwih cýe inter vaccas, Ps. Srt, 67, 31. Add

be-tweoh

Grammar
be-tweoh, <b>A. I 1 a</b>.
Entry preview:

Add Hé betweoh gebedum (betwih gebedes word, v. l. inter uerba orationis ) his líf geendode, Bd. 3, 12; Sch. 245, 15. <b>B. II 2</b>. add : See preceding passage

niþer

Entry preview:

Betwix deádum mannum bið þín earding-stów niðer on eorðan, 50, 28. Wearþ hine niðer on þæt nióbedd, Gen. 343. Niðer under næssas, Sat. 31. Sé sceal heán wesan niðer gebíged, Mód. 55. Funde þreó róda under neólum niðer næsse gehýdde, El. 832. Add

Ægles burg

(n.)
Grammar
Ægles burg, Ægeles burg, [burh]; g. burge; f; Ægles byrig, e ; f.

AYLESBURY, in Buckinghamshire

Entry preview:

Betweóx Byrnewuda and Ægles byrig betwixt Bernwood and Aylesbury, 921; Th. 194,19

Linked entry: Ægeles birg

wangere

(n.)
Grammar
wangere, es; m.
Entry preview:

Fram dǽle ðæs heáfdes mihte wongere (cervical) betwih geseted beón, Bd. 4, II ; S. 580, 16

dǽlere

(n.)
Grammar
dǽlere, es; m.

DEALER, divider, distributor, agent divīsor, sequester

Entry preview:

Ic wæs dǽlere betwix Gode and eów ego sequester et medius fui inter Domĭnum et vos, Deut. 5, 5. Ðam wǽdlan gedafenaþ ðæt he gebidde for ðane dǽlere on the indigent it is incumbent that he pray for the distributor, Homl. Th. i. 256, 33.

rind

Entry preview:

Ꝥ bælsamum ǽgþer ge ic ge míne geféran þǽr betwih þǽm rindum (corticibus) nóman, Nar. 27, 25. Geholedum rindum cauatis codicibus (tuguria cauatis consuta corticibus, Ald. 5, 22), An. Ox. 11, 16

eardung-stów

Entry preview:

Betwix deádum mannum bið þín eardingstów, Nar. 50, 28. Uton gebeorgan ús wið swilce eardungstówe ( hell ), Wlfst. 141, 27: 147, 10. Eardungstówe tabernaculum, Ps. L. 18, 6.

un-gesib

(adj.)
Grammar
un-gesib, un-gesibb; adj.

not relatedstrangenot at peace at variance

Entry preview:

Th. 391, 20; Rä. l0, 8. not at peace at variance Ða twá mǽgþa ða ðe betwih him ungeþwǽre and ungesibbe wǽron provinciae quae ab invicem discordabant, Bd. 3, 6; S. 528, 32: Blickl. Homl. 225, 6

ge-sibbian

(v.)
Grammar
ge-sibbian, p. ode, ade, ede; pp. od, ad, ed [sibbian to pacify]

To make peaceful, pacify, appease, gladdenpācāre, pācĭfĭcāre, concĭliāre, lætĭfĭcāreto reconcileunited.

Entry preview:

He gesibbade ða cyningas betwih and ða folc pācātis altĕrŭtrum rēgĭbus ac pŏpŭlis, Bd. 4, 21; S. 590, 22. Gesibbedan sáwle míne lætĭfĭcāvērunt anĭmam meam, Ps. Th. 93, 18.

middel

(adj.)
Grammar
middel, adj.
Entry preview:

Gif gé slápað betwih midle (middele, Ps. Spl. ) þreátas si dormiatis inter medios cleros, Ps. Cam. 67, 14. Ondlong ðæs æceres tó ðǽm midlestan wícwege, C. D. iii. 260, 11. In þone midlestan holan weg, Swt. A. S. Rdr. ii. 203, 8. Add

hláf-mæsse

(n.)
Grammar
hláf-mæsse, -messe, an; f.

Lammas, a name for the first of August

Entry preview:

Betwix hláfmæssan and middum sumera between Lammas and midsummer, Chr. 921; Erl. 106, 5. Tóforan Hláfmæssan, 1101; Erl. 237, 24. Æfter hlámmessan, 1009; Erl. 142, 16. Tó Lámmæssan, 1085; Erl. 219, 3

ge-hycgan

Entry preview:

ꝥ ic on mínum móde betwih þás eorðlican gedréfednesse hwílum gehicge þá heofonlican þing, Gr. D. I. 20. with clause Sceáwa nú and gehige hú heora sáwla lifgiað pensa eorum animae qualiter vivunt Gr.