Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

byrgen-song

(n.)
Grammar
byrgen-song, es; m.
Entry preview:

A burial song; cantus sepulcralis, Leo 116

Linked entry: bergel-song

un-byrged

(adj.)
Grammar
un-byrged, adj.

Unburied

Entry preview:

Unburied Se cásere bebeád ðæt hine man forléte unbyrgedne, Shrn. 57, 1

Linked entry: byrgan

byrgen-leóþ

Entry preview:

Byrgenleóð epitaphion, Wrt. Voc. ii. 31, 3. Add

ge-byrgen

(n.)
Grammar
ge-byrgen, gebyrgenn, e; f.
Entry preview:

A grave Se wífmon, sé hyre bearn áfédan ne mæg, genime heó sylf hyre ágenes cildes gebyrgenne dǽl, wrý on blace wulle and bebicge tó cépemannum, Lch. iii. 68, 5

byrgen-stów

(n.)
Grammar
byrgen-stów, byrigen-stów, e; f.
Entry preview:

A burying-place, cemetery; sepulcri locus, cœmeterium, Cot. 75: Bd. 5, 23; S. 645, 19

ende-byrdes

(adv.)
Grammar
ende-byrdes, adv.

Orderly, for order per ordinem, ordĭnātim

Entry preview:

Orderly, for order; per ordinem, ordĭnātim Ðe him ródera Weard endebyrdes gesette which the Guardian of the skies has orderly appointed for them, Bt. Met. Fox 11, 41; Met. 11, 21. Ðú ðysne middangeard todǽldest swá hit getǽsost wæs endebyrdes thou hast

Linked entry: ende-byrd

byrgen-song

(n.)
Entry preview:

Substitute: <b>byrgen-sang,</b> es; m. An epitaph, a dirge Byriensang epitaphion, i. carmen mortuorum, An. Ox. 902: 2, 20

byrgen-stów

Entry preview:

Byrgenstówe cimiterio, Wrt. Voc. ii. 85, 32: 18, 60. Hit becóm tó Róme and tó Sc̃e Petres byrgenstówe, Wlfst. 231, 30. Add

ende-byrdes

Entry preview:

Ðú þysne middangeard from fruman ǽrest forð oð ende tídum tódǽldes endebyrdes (in order, in regular succession ; cf. the corresponding prose: Ðú ðe tída fram middaneardes fruman oþ þone ende endebyrdlíce gesettest, Bt. 33, 4; F. 128, 7), Met. 20, 12.

ge-byrgen

Entry preview:

tinipa ?, Wrt. Voc. i. 288, 69

wín-byrele

(n.)
Grammar
wín-byrele, es; m.

A vintner

Entry preview:

A vintner Wínbyrele caupo, Wrt. Voc. ii. 21, 13

Linked entry: byrele

be-byrgan

(v.)
Grammar
be-byrgan, be-byrgean

to save

Entry preview:

to save Ꝥ hé mihte þá gedýglian and him bebyrgean (-beorgan, v. l.), Gr. D. 109, 33

be-byrgan

Grammar
be-byrgan, -byrgean, -byrian, -byrigan(-ean).
Entry preview:

Bebyrgað (bi-, R.) sepeliant, Lk. L. 9, 60. Hiene mon bebyrgde, Chr. 544; P. 16, 15. Bebyrgede, 1066; P. 197, 1. Bebyrigde, 979; P. 123, 7. Hí bebyrgdon his líchaman, Mt. 14, 12. Bebyrgedon, Chr. 1046; P. 169, 12: Mt. R. 14, 12. Bebyrigdon, Bl. H. 155

a-byrgan

(v.)
Grammar
a-byrgan, -byrgean, -byrian

To tastegustare

Entry preview:

To taste; gustare We cýðaþ eów ðæt God ælmihtig cwæþ his ágenum múðe, ðæt nán man he mót abyrgean nánes cynes blódes. Ǽlc ðæra ðe abyrgþ blódes ofer Godes bebod sceal forwurþan on écenysse we tell you that God Almighty said by his own mouth, that no

be-byrgednes

Grammar
be-byrgednes, be-byrigednes (-byrgen-, -byr(i)g-).
Entry preview:

Tó cýþnesse mínre bebyrgednesse, Bl. H. 69, 18. Tó bibyrgnisse (bebyrgennese, L.) sepulturam, Mk. R. 14, 8. Bibyrignisa, Mt. L. 27, 7. Add

bi-byrgan

(v.)
Grammar
bi-byrgan, p. de; pp. ed

To bury

Entry preview:

To bury, Exon. 24 b; Th. 71, 21; Cri. 1159

BÝRGAN

(v.)
Grammar
BÝRGAN, býrian, býrigan, býrgean, býrigean, beorgan; p. de; pp. ed
Entry preview:

To taste, eat; gustare, manducare Ðú ðínes gewinnes wæstme býrgest labores fructuum tuorum manducabis, Ps. Th. 127, 2. Nymþe ðú æppel ǽnne býrgdest unless thou hast tasted an apple, Cd. 42; Th. 54, 21; Gen. 880. Hí bú þégun æppel, býrgdon forbodene they

byrgst

(v.)
Grammar
byrgst, byrhst, he byrgeþ, byrgþ, byrnþ protectest, he protects, Ps. Th. 16, 8;
Entry preview:

2nd and 3rd pers, pres. of beorgan

birgan

(v.)

to taste

Entry preview:

to taste Byrgeth libat, Wrt. Voc. ii. 53, 33. Ic ꝥ wæter bergde aquam gustavi, Nar. 8, 28, 30. Seó swétnes ðe ic ǽr byrigde (bregde, v. l.) (degustans ), Bd. 5, 12; Sch. 625, 12. Úser Drihten gallan berigde, Angl. xi. 173, 3. Bergað gustate, Ps. Srt.

borh

paymentsuretyshipsecurityloandebt

Entry preview:

Add: responsibility for performance, payment, &amp;c., by another, suretyship, security Borges andsaca (-u?) infictiatio, idem et abjuratio, Wrt. Voc. ii. 49, 27. Feohlǽnung bútan borge ypotheca, i. 21, 9. Ðis synt þá men þe synt anburge (-byrge?