Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

eáþe

(adv.)
Grammar
eáþe, adv.
Entry preview:

Add: of action, easily. as being well within one's power Ðæt wé gedón, swǽ wé swíðe eáðe magon mid Godes fultume, ðætte . . ., Past. 7, 9. Þet hí mann eáðe befaran mihte, Chr. 1009; P. 138, 20. Eáðe beþencan, Wlfst. 165, 21: Gen. 48: Cri. 173: Mód. 9

eáþe

(adv.)
Grammar
eáþe, adv.

earme

(adv.)
Grammar
earme, adv.

Wretchedly, badlymĭsĕre, măle

Entry preview:

Wretchedly, badly; mĭsĕre, măle He lyt ongeat ðæt him swá earme gelamp he little knew that it would fall out to him so badly, Cd. 76; Th. 94, 26; Gen. 1567

eácen

(v.; adj.; part.)
Grammar
eácen, adj. [pp. of eácan]

Increased, great, vast, powerful auctus, magnus, pŏtens, grăvĭdus

Entry preview:

Increased, great, vast, powerful; auctus, magnus, pŏtens, grăvĭdus Eácne fuglas the teeming fowls, Cd. 98; Th. 130, 12; Gen. 2158. Se wæs æðele and eácen who was noble and vigorous, Beo. Th. 398; B. 198: Exon. 10 b; Th. 13, 20; Cri. 205. Eald sweord

ealder

(n.)

an elder

Entry preview:

an elder, R. Ben. 4

earbe

(n.)
Grammar
earbe, an; f?

A tareervum

Entry preview:

A tare; ervum Dó earban to add tares, L. M. 1, 26; Lchdm. ii. 68, 4

Linked entry: earfe

earce

(n.)
Grammar
earce, an; f.

The ark arca

Entry preview:

The ark; arca Ðú earce eart eall-háligra tu arca sanctificātiōnis tuæ, Ps. Th. 131, 8

Linked entry: earc

earge

(adv.)
Grammar
earge, adv.

Inertly, badly segnĭter, măle

Entry preview:

Inertly, badly; segnĭter, măle Earge gé ðæt lǽstun ye performed that badly, Exon. 30 a; Th. 92, 3; Cri. 1503

earce

Entry preview:

Add: a chest Sum ceorl ásette his earcan ( arcam ) mid hwǽte gefylde ofer þæs hálgan mannes byrgene . . . Þá semninga wæs geworden þoden, ꝥ hé áhóf upp þá earcan and hí forð áwearp, Gr. D. 41, 32-42, 8. the ark of the covenant Ðá hyrnan ðǽre earcan

earfe

Similar entry: earbe

eáste

(n.; adj.)
Grammar
eáste, an; f. (?)
Entry preview:

The east. See first passage under eást; adj

eáþe

(adj.)
Grammar
eáþe, adj.
Entry preview:

Add Eáðre facilior, ealra eáðost facillimus, Ælfc. Gr. Z. 16, 6. of action Ꝥ wæter and sió lyft bióþ swíþe eáþe tó tódǽlenne, Bt. 34, 11; F. 150, 28. Eáðre mé þincð on drígum lande tó farande, Solil. H. 21, 23. of persons, easy to be entreated, gentle

eáþe

Entry preview:

add: (2 a) that may be easily moved to do something Munuc eáþe and hræd on hlehtre ( facilis ac promptus in risu ), R. Ben. 30, 9

eald-móder

(n.)
Grammar
eald-móder, ealde-móder; f.

A grandmother avia

Entry preview:

A grandmother; avia Ealde-móder avia, Ælfc. Gl. 91; Som. 75, 9; Wrt. Voc. 51, 54

EÁÐE

(n.; adj.)
Grammar
EÁÐE, éðe, ýðe; comp. m. eáðera , eáðra ; f. n. eáðere , eáðre ; sup. eáðost ; adj.

Easy, smoothfăcĭlis, lēvis

Entry preview:

Easy, smooth; făcĭlis, lēvis Gode þancedon ðæs ðe him ýþ-láda eáðe wurdon they thanked God for that the wave-paths had been easy [ = smooth] to them, Beo. Th. 462; B. 228. Eáðere ys olfende to farenne þurh nǽdle þyrel, ðonne se ríca and se wélega on

eáðe

(adv.)
Grammar
eáðe, sup. eáðost. -ust; adv.

Easily, readily, soon, perhapsfacĭlĭtor

Entry preview:

Easily, readily, soon, perhaps; facĭlĭtor Ða burh mihton eáðe begitan they might easily have taken the city. Ors. 3, 4; Bos. 56, 10: Beo. Th. 961; B. 478. Ic eáðe forbær rúme regulas I readily preferred the lax rules, Exon. 39 b; Th. 131, 22; Gú. 459

eall

Grammar
eall, <b>. I 1 a.</b>
Entry preview:

Farað intó ealne middaneard ( mundum uniuersum ), Mk. 16, 15. ꝥ Ealle þá .vii. dagas, Ll. Th. ii. 392, 13. <b>I 1 b.</b> add :-- Man déle æal healf ꝥ yrue, C.D. iii. 273, 5. <b>I 2.</b> add :-- He hine ealne gewǽpnode, Hml.

ealu

(v.)
Grammar
ealu, (-o,-a). For 'generally indecl. in sing.' substitute: gen. ealoþ (-aþ, -eþ), alþes (Rtl.); dat. inst. ealoþ (-aþ, -eþ); acc. ealu (-o, -a); gen. pl. ealeþa,
Entry preview:

and add: ale Ealo coelia, Wrt. Voc. ii. 17, 24: i. 290, 61. Ealu celeum, cervise, ii. 130, 47. Æþele alu carenum, 23, 1. Gif ealo áwerd sié, Lch. ii. 142, 10. Twégen fǽtels full ealað oððe wæteres, Ors. 1, 1; S. 21, 16. Lytel níwes ealoð, Lch. i. 388

eall

Entry preview:

H. 217, 17. quite Hí cómon unwær on heom on ealne ǽrnemergen, Chr. 1050; P. 170, 14. pronoun Hé wæs eall biernende, and ðeáh ðá tungan suíðust mǽnde and him ðǽre kélnesse bæd qui tolus ardens refrigerari se praecipue in lingua requirebat, Past. 309,

ealu-scóp

(n.)
Grammar
ealu-scóp, eala-scóp, es; m.

An ale-poet

Entry preview:

An ale-poet We lǽraþ, ðæt ǽnig preóst ne beó ealu-scóp we teach that no priest be an ale-poet, L. Edg. C. 58; Th. ii. 256, 15

Linked entry: eala-scóp