feald
fold
Entry preview:
fold (as a multiplicative) Þæt man ǽlcne ceáp mihte be twám fealdum (be twiefealdan, S. 248, 2) bet geceápian þonne man ǽr mihte ut duplicia quam usque ad id fuerant rerum venalium pretia statuerentur, Ors. 5, 13; Bos. 113, 37
feald
Entry preview:
Lyt muneca wæs on feáwum stówum þe be rihtum regule lifdon; næs þæt ná fealdre (manigfealdre ?) þonne on áre stówe, Lch. iii. 438, 22
feald
A fold, inclosure, field ⬩ septum, ăger
Entry preview:
A fold, inclosure, field; septum, ăger, Som. Ben. Lye
feald
a fold
Entry preview:
a fold. Dele
-feald
manifold
Entry preview:
manifold
fealwian
To grow yellow, ripen, to wither as leaves ⬩ flāvescĕre
Entry preview:
To grow yellow, ripen, to wither as leaves; flāvescĕre On hærfest hit fealwaþ in harvest it ripens, Bt. 21; Fox 74, 23. His leáf ne fealwiaþ its leaves shall not wither, Ps. Th. 1, 4. Lytle hwíle leáf beóþ gréne, ðonne hý eft fealewiaþ, feallaþ on eorþan
fealcen
A falcon
Entry preview:
A falcon Tó fealcnes forda (cf. Hafuclord, C. D. v. 103, 37), C. D. B. ii. 220, 14. Ðæt land æt Fealcnahám (cf. æt Habeccahám, i. 315, 23. On heafoces hamme, vi. 75; 33), C. D. ii. 381, 20. Cf. Wilgísl Westerfalcing (-falcning, v. l.), Westerfalca (-
fealgian
To fallow ⬩ break-up ⬩ land
Entry preview:
To fallow, break-up land Me mæig on sumera fealgian, myxendincgan út dragan, Angl. ix. 261, 8. v. Andrews' Old English Manor, p. 260, n. 4
fealwian
Entry preview:
Falewende fiavescentibus (botris ), Wrt. Voc. ii. 83, 60 : 37, 15. Add:
feágan
To rejoice ⬩ lætāri, plaudĕre
Entry preview:
To rejoice; lætāri, plaudĕre To feágenne on blisse þeóde ðínre ad lætandum in lætĭtia gentis tuæ, Ps. Lamb. 105, 5. Flódas feágaþ oððe hafetiaþ mid handa flūmĭna plaudent mănu, 97, 8
fealga
Entry preview:
of fealh
Linked entry: fælging
fealwa
Entry preview:
of fealo
feágan
Entry preview:
Add:
feald
Similar entry: neáh-feald
feala
Many, much ⬩ multum, multa
Entry preview:
Many, much; multum, multa Ne spræc ic wordafeala non lŏcūtus sum verbōrum multa, Ps. Th. 76, 4: 77, 43: 105, 27. On feala wísan multis mŏdis, Coll. Monast. Th. 25, 11
be-feallan
to fall ⬩ cadere ⬩ incidere ⬩ to fall off ⬩ cadere ab aliquo ⬩ deprived ⬩ bereft ⬩ orbatus ⬩ privatus
Entry preview:
to fall; cadere, incidere Án of ðám ne befylþ on eorþan unus ex illis non cadet super terram, Mt. Bos. 10, 29. Hie oft befeallaþ on micel yfel they often fall into great evil, Past. 40, 3 ; Hat. MS. 53 b, 8 : Cd. 18; Th. 21, 26; Gen. 330 : Lk. Bos. 10
óþ-feallan
Entry preview:
to fall away, cease to have connection with Óþ-fealle se wer (in the case of a man who, upon a charge of theft, being forsaken by his kinsmen, forfeits his freedom) ðám mágum the kinsmen shall have no further concern in the 'wer' L. Ed
ge-feallan
To fall ⬩ cadere ⬩ decidere
Entry preview:
To fall; cadere, decidere Ic gefealle be gewyrhtum fram feóndum mínum decidam merito ab inimicis meis, Ps. Spl. 7, 4. Ðǽr Pharaon gefeól, on ðam Reádan Sǽ et excussit Pharaonem in Mari Rubro, Ps. Th. 135, 15. He eorþan gefeóll he fell to earth, Beo.
æt-feallan
Entry preview:
Add: lit. to fall, drop from Þám cwellere ætfeóll his gold, Hml. S. 12, 216. fig to fall away, diminution Ætfealle sió bót þǽm godfæder swá ilce swá ꝥ wíte þám hláforde déð. Ll. Th. i. 150, 18. deterioration Ꝥ geleáfa swá earmlíce ætfeallan sceolde