Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

freomian

(v.)
Grammar
freomian, part. freomigende

To profitbe goodavailprōdessevălēre

Entry preview:

To profit, be good, avail; prōdesse, vălēre Ðæt ðære ylcan stówe myl wið fýre wæs freomigende ut pulvis lŏci illīus contra ignem văluĕrit, Bd. 3, 10; S. 534, 16

freógan

Grammar
freógan, <b>; II.</b> to love. Add:: to caress, show love by actions, v. ge-freógan; II.
Entry preview:

Cóm culfre and fleáh ymbe þone lýchaman and hyne freóde, Shrn. 154, 12

freósan

Entry preview:

Hit begann on ǽfnunge egeslíce freósan, Hml, S. 11, 153. Add

frettan

Grammar
frettan, gulosa.

Similar entry: FREC

frettan

(v.)
Grammar
frettan, to consume.
Entry preview:

Add:

freógan

(v.)
Grammar
freógan, to free.
Entry preview:

From dióble friáð ( liberat ), Mk. p. 3, 17. Fréweð, Mt. p. 16, 16. Þys sint þára manna naman ðe man freóde for Ordgár ðá hé læg on ádle, Cht. E. 255, 7. Mon þá þeówas freóde, Ors. 4, 3; S. 162, 16. Sume þá men þe hié on ðeówdóme hæfdon, þá þe heora hláfordas

ge-fremian

(v.)
Grammar
ge-fremian, ge-fremman.
Entry preview:

Take these together, and add: intrans. To get good, profit Náht ne gefremaþ feónd on him nihil proficiet inimicus in eo, Ps. L. 88, 23. trans. to advance, further, promote Gefremið, gifraemith, gifremit provehit, Txts. 89, 1629. Hine God ofer ealle

FRETAN

(v.)
Grammar
FRETAN, ic frete, ðú fritest, fritst, he freteþ, friteþ, fritt, fryt, pl. fretaþ; p. ic, he fræt, ðú frǽte. pl. frǽton; pp. freten [for-, etan to eat?].

to eat upgnawFRETdevourconsumedevŏrāreconsūmĕrecomĕdĕreto breakburstfrangĕrerumpĕre

Entry preview:

to eat up, gnaw, FRET devour, consume; devŏrāre, consūmĕre, comĕdĕre Ða ðe wilniaþ fretan mín folc qui devŏrant plēbem meam, Ps. Th. 13, 9: 26, 3: Exon. 127 a; Th. 488, 11; Rä. 76, 5: 87 b; Th. 329, 34; Vy. 44: Beo. Th. 6021; B. 3014: 6220; B. 3114.

Linked entry: gefrett

frédan

(v.)
Grammar
frédan, p. de; pp. ed [fród wise, prudent]

To feelperceiveknowbe sensible ofsentīre

Entry preview:

To feel, perceive, know, be sensible of; sentīre

Fresan

(n.)
Grammar
Fresan, gen- Fresena, Fresna; pl. m.

The FrisiansFrisiiFresōnes

Entry preview:

The Frisians; Frisii, Fresōnes He mid Wilbrord done hálgan bisceop Fresena wæs wuniende ăpud sanctissĭmum Fresōnum gentis archiepiscŏpum Vilbrordum morābātur, Bd. 3, 13; S. 538, 8: Beo. Th. 2191; 8. 1093. Ðæt Swíþbyrht and Wilbrord biscopas wǽron Fresna

fretan

Entry preview:

Add: (i) of human beings Freteð lurcatur (gula dulcis fercula victus, Aid. 204, 24), Wrt. Voc. ii. 96, 43 : 52, 36. (l a) figurative :-- Sácerdas þe fretað and forswelgað folces synna sacerdotes qui comedunt peccata populi, Ll. Th. ii. 326, 40.Þá þe

frédan

Entry preview:

Add: [v. N.E.D. frede]

náwiht-fremmend

Grammar
náwiht-fremmend, náht-fremmend, es; m.

One who does evil

Entry preview:

One who does evil Genere mé fram níðe náht-frernmendra eripe me de operantibus iniquitatem, Ps. Th. 58, 2

freoðan

(v.)
Grammar
freoðan, p. ede; pp. ed

To FROTHspūmāre

Entry preview:

To FROTH; spūmāre, Som

ge-fremian

(v.)
Grammar
ge-fremian, p. ode; pp. od; v. a.

To finisheffectbring to passaccomplishcommiteffĭcĕreperfĭcĕrepatrārecommittĕre

Entry preview:

To finish, effect, bring to pass, accomplish, commit; effĭcĕre, perfĭcĕre, patrāre, committĕre Se gefremode fét [MS. fót] míne swá swá heortes qui perfēcit pĕdes meos tanquam cervōrum, Ps. Spl. 17, 35. Ðe he gefremode quod patrārat, Gen. 2, 2 : Jos.

á-fremdan

(v.)
Grammar
á-fremdan, (-ðan), -fremdian; p. -fremde, -fremdede; pp. -fremd (-ð), fremded (-od).
Entry preview:

to alienate, estrange a person Ic wolde þæt hý þé áfremdedon, Wlfst. 255, 13. Áfremðæ sind ðá synfullan alienati sunt peccatores , Ps. Srt. 57, 4. to alienate, deprive a person of something Swá rihtwíslícre gesihðe áfremdad, Hml. S. 23 b, 676

a-freoðan

(v.)
Grammar
a-freoðan, p. ede. l. á-freóþan; p.
Entry preview:

-freáþ

ge-freósan

(v.)
Grammar
ge-freósan, p. pl. -fruron
Entry preview:

To freeze Gefruron swá swá weallas wæteru, gefruron ýþa on middele sǽs gelauerunt tamquam muros aquae, gelauerunt fluctus in media maris, Ps. Rdr. 281, 8

ge-fréfran

Entry preview:

Take here <b>ge-fréfrian</b>, and add God sylf gefréfrað ús, Hml. S. 25, 123 : Hml. Th. i. 550, 30. Þú mé gefréfrodest (-adest, v.l.) consolatus es me, R. Ben. 60, 2. Hé þone nacodan mid náhte ne gefréfrode, Hml. Th. ii. 500, 25. Ðá earman

ge-fregnan

Similar entry: ge-frignan