Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

græs

(n.)
Grammar
græs, es; n.
Entry preview:

Grass, plant; grāmen On gréne græs on the green grass, Cd. 56; Th. 69, 17; Gen. 1137. Ða ðe of græses deáwe geworht wǽron those that were made of the dew of grass, Shrn. 66, 3. Sume hió twiccedan ða grasu mid hiora múþe some of them pulled the grass

grame

(adv.)
Grammar
grame, grome; adv.
Entry preview:

Fiercely, cruelly, hostilely, Ps. Th. 57, 5: 68, 3: 93, 2: 123, 7. Grome, Cd. 64; Th. 76, 21; Gen. 1260: 184; Th. 230, 15; Dan. 233: Exon. 89 b; Th. 336, 21; Gn. Ex. 52

grǽd

(n.)
Grammar
grǽd, <b>grǽdan</b>
Entry preview:

a cry. [N. E. D. grede.] v. han-grǽd:to cry out. Add: [v. N. E. D. grede; vb.]: <b>grǽde</b> grass

græf

(n.)
Grammar
græf, es; n.
Entry preview:

A graving instrument, a style Græf graffium, Ælfc. Gl. 8; Wrt. Voc. 75, 17: graphium vel scriptorium, Ælfc. Gl. 80; Som. 72, 114; Wrt. Voc. 46, 71

grǽg-

(prefix)
Grammar
grǽg-, grǽ-gós
Entry preview:

a grey goose, wild goose Grǽg-gós canta, Wrt. Voc. 280, 15: 62, 11: Mone Gl. 314

grǽd

(n.; adj.)
Grammar
grǽd, es; pl. grǽdas and (?) grǽde; m.
Entry preview:

Grass; pl. greeds (v. N. E. D.) Swé swé scúr ofer gréd sicut imber super gramen, Ps. Srt. ii. p. 191, 28. Grǽdas gramina, Wrt. Voc. ii. 40, 21. Grǽde (i-stem pl. ?, or ja-stem sing. ?, or wk. ? cf. ulua greðen, Lch. iii. 329, col. 1), ulva, ii. 31, 33

græf

(n.)
Grammar
græf, a writing-style.
Entry preview:

Gręf graffium, Txts. 67, 997. Synd gesealde from þám abbode ealle neádbehéfe þing, þæt is ... seax, græf ( gravium ) ... weaxbreda, R. Ben. 92, 3: 56, 20. Ðonne þú græf habban wille, þonne sete þú þíne þrí fingras tósomne swilce þú græf hæbbe, and styra

grǽf

(n.)
Grammar
grǽf, (?), e; f.
Entry preview:

A bush, bramble Dumas, spinas vel grǽfe, Wrt. Voc. ii. 142, 12

grǽg

Entry preview:

Greig feruginius, Txts. 63, 850. Grei gillus ( = gilvus), 67, 967. Hęuui vel grei, háuui vel grei, heáuui, grei glaucum, 66, 473. Grǽg, hǽwe ísene oþþe sinderóme ferrugine (cf. ferrugine, i. ferreo colore ísengrǽg gesweorf, 31), Wrt. Voc. ii. 35, 34.

græp

Entry preview:

Dele

gráfa

(n.)
Grammar
gráfa, an; m.
Entry preview:

A grove, copse Be-westan ðá leáge eft tó gráfan hrycge (cf. grǽfan hrycg, 388, 29), C. D. iii. 389, 2. Tó dyrnan gráfan; of dyrnan gráfan, v. 262, 9. ¶ in a compound :-- Tó erscgráfan, C. D. iii. 434, 22

grafu

(n.)
Grammar
grafu, gen. græfe; f.
Entry preview:

A cave, den Grǽfe (the MS. has the accent) ðeáfana (cf. illvirkja gröf in the Icelandic version of Mt. 21, 13) speluncam latronum, Mt. L. 21, 13

be-grauen

(v.; part.)
Grammar
be-grauen, begrafen; pp. of be-grafan

buried

Entry preview:

buried

gráf

Entry preview:

gráfes owisce, C. D. iii. 388, 24. Be Tátan gráfes wurtwale, 405, 29. On dynninces gráfes wyrttruman (cf. dinningc-gráfes, 208, 5), 34, 14. Seó wudung on gemǽnan gráfe tó Ðorndúne, 463, 10.

a-grafan

(v.)
Grammar
a-grafan, p. -gróf, pl. -grófon; pp. -grafen

To engraveinscribesculperecælaresculptareinscribere

Entry preview:

To engrave, inscribe; sculpere, cælare, sculptare, inscribere He sealde Moise twá stǽ nene wexbreda mid Godes handa agrafene dedit Moisi duas tabulas scriptas digito Dei, Ex. 31, 18. Beó se mann awirged, ðe wirce agrafene godas oððe gegotene maledictus

Linked entries: a-græfen a-gróf

gráf

(n.)
Grammar
gráf, es; m. n.
Entry preview:

Andlang ðære lytlan díc æt ðæs gráfes ende along the little ditch at the end of the grove, 249, 29. Forþ be ðam gráfe along past the grove, iii. 18, 31. Ðone gráf, 52, 23. Eác we wrítaþ him ðone gráf ðǽrto.

graf

Similar entry: græf

ellen-gráfa

(n.)
Grammar
ellen-gráfa, an; m.

An elder-grove

Entry preview:

An elder-grove On ellengráfan; fram ellengráfan, C. D. B. ii. 469, 27

Linked entry: gráfa

bi-grafan

(v.)

to burysepelire

Entry preview:

to bury; sepelire,Exon. 29 a; Th. 89, 33; Cri. 1466

á-grafan

Entry preview:

Add: to engrave, emboss, inscribe Se engel ágróf mid his fingre ródetácn on ðám stánum, Hml. Th. i. 466, 13. Ágróf se mon on ǽrenum brede drýcræftæs word, Shrn. 141, 15. Þás race on ánum leádenum tabulan mid stafon hí ágrófon, Hml. S. 23, 343. Wæs his