á-lǽtnes
Entry preview:
Add: loss. v. á-lǽtan, <b>II </b>Gif him þince ꝥ his earm sý of áslegen, ꝥ byþ his góda álǽtnes, Lch. iii. 170, 17. remission Synna álǽtnes, Nar. 47, 12
forþ-lǽdnys
A bringing forth ⬩ production ⬩ prolātio ⬩ productio
Entry preview:
A bringing forth, production; prolātio, productio On ðæs tuddres forþlǽdnysse in prōlis prolātiōne, Bd. 1, 27; S. 493, 21
ge-lǽrednes
Learning ⬩ knowledge ⬩ skill ⬩ erŭdītio ⬩ pĕrītia
Entry preview:
Learning, knowledge, skill; erŭdītio, pĕrītia Wæs Cúþberhte swá mycel getýdnes and gelǽrednes to sprecanne Cudbercto tanta ĕrat dīcendi pĕrītia, Bd. 4, 27; S 604, 19. Ðá se cyning his gelǽrednesse geseah cujus erŭdĭtiōnem videns rex, 3, 7; S. 529, 46
ge-lǽrednes
Entry preview:
Add: erudition Ásprang hire hlísa and wísdóm and gelǽrednys geond ealle þá ceastre, Hml. S. 33, 29
síþ-lǽdness
Entry preview:
Dele
wiþ-lædness
Entry preview:
A carrying of, leading away On wiðleáðnysse in abductione, Ps. Cant. 391, 36
ge-lǽred
Entry preview:
Add: of persons. instructed, skilled, wise Gelǽred oferswíþestre docta victrix, Wrt. Voc. ii. 141, 68. Sé ðe gemetegað . . . geléred [is] qui moderatur [sermones suos], doctus [et prudens est ], Kent. Gl. 622. Hond bið gelǽred, wís and gewealden . .
æt-lætness
Desolation ⬩ destruction ⬩ desolatio
Entry preview:
Desolation, destruction; desolatio, Somn. 323
síþ-lǽdness
Entry preview:
A leading or taking away Síþlǽdnisse abductione, Ps. Surt. ii. p. 195, 39. Cf. onwegálǽdness
á-lǽdness
Similar entry: onweg-álǽdness
eáþ-lǽre
Easily taught, teachable ⬩ dŏcĭbĭlis
Entry preview:
Easily taught, teachable; dŏcĭbĭlis Ealleeáþlǽre beóþ Godes ĕrunt omnes dŏcĭbĭles Dei, Jn. Bos. 6, 45
earfoþ-lǽre
Difficult to be taught, dull ⬩ diffĭcĭlis doctu
Entry preview:
Difficult to be taught, dull; diffĭcĭlis doctu Earfoþlǽran bróðru indŏcĭles fratres, Greg. Dial. 2, 3
Linked entry: lǽre
eáþ-lǽre
Entry preview:
easily taught Ǽrest ma[n] sceal þá yldestan lǽran, ꝥ þurh hig þá gingran siððan beón þe eáðlǽran ( facilius doceantur ), Chrd. 96, 13
ge-lǽred
Learned ⬩ doctus
Entry preview:
Learned; doctus Albinus wæs betst gelǽred Albinus was most learned, Bd. Pref; S 471, 23. He is gleáwest úre gelǽred he is the most skilfully instructed of us, H. R. 11, 9. Mid gelǽredre handa he swang ðone top with skilful hand he whipped the top, Th
þurh-lǽred
Very learned
Entry preview:
adj Very learned Þurhlǽred vel gleáw expertus, i. multum peritus, Wrt. Voc. i. 22, 35
un-lǽred
Untaught ⬩ unlearned ⬩ ignorant
Entry preview:
Untaught, unlearned, ignorant Gelaered oððe unlaered doctus vel indoctus, Mt. Kmbl. p. 1, 6. Hú mæg unlǽred déma óðerne lǽran? L. I. P. 19; Th. ii. 326, 32. Ðætte unlǽrede (-lǽrde, Hatt. MS.) ne dyrren underfón láreówdóm ne venire imperiti ad magisterium
Linked entry: un-gelǽred
un-lǽred
Entry preview:
Add: imperfectly instructed Hé sealde bisene tó ðǽm ðæt ðá unlǽredan ne scoldon lǽran . . . hé ús wolde ðæt tó bisene dón ðætte ðá unlǽredan ne dorsten lǽran ut exemplum daret, ne imperfecti praedicare praesumerent . . . qua exemplo ostenditur, ne infirmus
sám-lǽred
Imperfectly taught
Entry preview:
Imperfectly taught Wé lǽraþ ðæt ǽnig gelǽred preóst ne scænde ðone sámlǽredan, ac gebéte hine gif hé bet cunne, L. Edg. C. 12; Th. ii. 246, 19. Hieronimus ádwæscte ða dwollícan gesetnysse ðe sámlǽrede men sǽdon be hire forþsíðe. Homl. Th. ii. 438, 6.
gestæf-lǽred
Versed in letters ⬩ literate ⬩ learned ⬩ booklearned ⬩ lītĕrātus
Entry preview:
Versed in letters, literate, learned, booklearned; lītĕrātus Cild biþ gestæflǽred a child will be booklearned, Lchdm. iii. 184, 3: 192, 15: 194, 12
Linked entries: -lǽred -stæf-lǽred