Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

líf-neru

(n.)
Grammar
líf-neru, e; f.

food

Entry preview:

Support of life, food Tó lífnere Andr. Kmbl. 2180; An. 1091

líf-weg

(n.)
Grammar
líf-weg, es; m.
Entry preview:

A way which leads to life, way of life, one's path in life Lífweg [the road followed by the Israelites under the guidance of the pillar of cloud], Cd. 147; Th. 184, 9; Exod. 104.

be-lífan

(v.)
Grammar
be-lífan, ic -lífe, ðú -lífest, -lífst, he -lífeþ, -lífþ; p. -láf, pl. -lifon; pp. -lifen

To remainabideto be leftsuperessemanereremanere

Entry preview:

To remain, abide, to be left; superesse, manere, remanere Ne se rysel ne belífþ óþ morgen nec remanebit adeps usque mane Ex. 23, 18. He ána beláf ðǽr bæfta mansit solus Gen. 32, 24 : Ps. Spl. 105, 11. Hí námon ðæt of ðám brytsenum beláf, seofon wilian

Linked entries: lífan lífan

lífan

(v.)
Grammar
lífan, to permit.
Entry preview:

úre Hǽlend lýfde ꝥ mann his lífe gebeorge, Hml. S. 5, 322. Hý lýfdon ðe þǽr ofer wǽron lytlingum heora Add: —

lifat

Grammar
lifat, [?]
  • Lchdm. iii. 82, 13
.

lífan

(v.)
Grammar
lífan, léfan, lýfan; p. de

To believe

Entry preview:

To believe Ðá lýfde Simplicus and fulwihte onféng, Shrn. 146, 18. Ða dysegan men ðe ðysum drýcræftum lýfdon. Bt. Met. Fox 26, 197; Met. 26, 99. Swá is tó lýfenne ðæt ... Blickl. Homl. 11, 12

líget

(n.)
Grammar
líget, es; m. n.: lígetu, e; f.

Lightning

Entry preview:

Lightning, a flash of lightning Lígit fulgor vel fulmen, Wrt. Voc. 52, 46. Hys ansýn wæs swylce lígyt, Mt. Kmbl. 28, 3: 24, 27. Ðǽr begann tó brastligenne micel þunor and líget sceótan, Homl. Th. ii. 196, 23. Swá háttra sumor swá mára þunor and líget

Linked entry: légetu

línen

(adj.)
Grammar
línen, adj.

linen

Entry preview:

Made of flax, linen Línen lineum: línen wearp linostema, Ælfc. Gl. 62, 63; Som. 68, 97, 98; Wrt. Voc. 40, 6, 8. Línnin rýhae villa, Ep. Gl. 28 d, 19. Línen byssina, Hpt. Gl. 526, 31. Hig bewundon hine mid líneman cláþe [línninum hræglum, Lind.] ligaverunt

litel

(num.; adj.; adv.)
Grammar
litel, litig.

-liden

(suffix)

Similar entry: for-liden

lígen

Entry preview:

Lígen flammeum, Wülck. Gl. 239, 21. Add

ligere

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

línen

Grammar
línen, linen.
Entry preview:

Add: — Línin rýee villa, Wrt. Voc. ii. 123, 60. Línen heáfodes s

lífan

(v.)

to remain

Entry preview:

to remain

lifnes

(n.)
Grammar
lifnes, Bd. 4, 27; S. 604, 9 note.

Similar entry: lyfesn

lígen

(adj.)
Grammar
lígen, adj.

Flamingfiery

Entry preview:

Flaming, fiery Lígen flammaticus, Wrt. Voc. ii. 149, 5. Ðǽr wæs lígen swurd gelogod æt ðam ingange there was placed a flaming sword at the entrance, Hexam. 19; Norm. 28, 1. Légene sweorde, Elen. Kmbl. 1511; El. 757. Heofen lígenne gesihþ if he sees the

lífan

(v.)
Grammar
lífan, to believe.
Entry preview:

Add:

-lifne

(suffix)

Similar entry: ǽ-lifne

líget

(n.)
Entry preview:

Add: n. or m. Léget fulgor, Wrt. Voc. i. 76, 35. Micel liget fleúh swilce flán, Hml. Th. i. 504, 29. Þæs lígettes, ii. 202, 27. Légedes (légeð, L. )fulgoris, Lk. R. 11. 36. Sendan ðunras and lýgetu, Bt. 35, 4 ; F. 162, 3. Sceotiende fýrene lígettas,

lípes

Grammar
lípes, v. sundor-, synder-lípes.

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.