Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

nese

Entry preview:

Add: saying no to a question 'Hwæþer ðín woruld eall wǽre æfter ðínum willan.' Ðá andsworode Boetius: 'Nese, lá, nese; næs ic nǽfre gít náne hwíle swá emnes módes . . .', Bt. 26, 1 ; F. 90, 24, Nese, lá, nese; ne mín ne nánes mannes nis tó þám creftig

fór-nefe

(n.)
Grammar
fór-nefe, an; f.

A nephew's daughterproneptis

Entry preview:

A nephew's daughter; proneptis. Som. Ben. Lye

for-nefe

Entry preview:

Dele

Nen

(n.)

the river Nen in Northamptonshire

Entry preview:

the river Nen in Northamptonshire Ðæt water, ðæt man cleopeþ Nen, Chr. 963; Erl. 122, 17

brim-nesen

Grammar
brim-nesen, l. (?) brim nésen,
Entry preview:

Gif hié brim nésen (cf. Gen. 1341) and gesundne síð settan mósten if they came safe from the sea, and might make a prosperous passage, El. 1004. and substitute

eáwisc-nesse

(n.)
Grammar
eáwisc-nesse, ǽwisc-nesse
Entry preview:

openness, manifestness On ǽwiscnesse in propatulo (Ald. 3, 12), Wrt. Voc. ii. 75, 16. (cf. in propatulo, in manifesto (Ald. 21, 7), 77, 62): 46, 57. Cf. eáwisc-lic, eáwisc-líce, eáwunga

brim-nesen

(n.)
Grammar
brim-nesen, e; f. [brim, nesan to be saved from]
Entry preview:

A safe sea-passage; per æquora iter salvum Gif hie brimnesen settan mósten if they should make a safe sea-passage, Elen. Kmbl. 2006; El. 1004

ed-neowe

(adj.)
Grammar
ed-neowe, adj.

Renewed renŏvātus

Entry preview:

Renewed; renŏvātus Eart ðú edneowe renŏvātus es, Ps. Th. 102, 5: Cd. 17; Th. 20, 25; Gen. 314

ge-nehhe

(adv.)
Grammar
ge-nehhe, -nehe
Entry preview:

enough, frequently, L. E. I. 10; Th. ii. 408, 25

twi-nebbe

(adj.)
Grammar
twi-nebbe, adj.
Entry preview:

Having two faces Twynebbe bifrontem, Germ. 397, 448

Linked entry: -nebbe

ǽr-nemned

(adj.)
Grammar
ǽr-nemned, adj.
Entry preview:

Before-named Se ǽrnæmda cyning, Ll. Th. i. 36, 8

Linked entry: ǽr-nemd

ge-nefa

(n.)
Grammar
ge-nefa, an; m.
Entry preview:

A nephew; nepos Caius his [Agustuses] genefa nolde gebiddan to ðam ælmihtigum Gode Caius his [Augustus's] nephew would not worship the almighty God, Ors. 6, 1; Bos. 116, 18

for-neán

Entry preview:

Forneán propemodum, i. pene (inuestigabile), An. Ox. 2674. Unsprecende forneán, Hml. S. 3, 481. Forneán ꝥ ýtemeste íglond, Lch. iii. 432, 18. Forneán circiter, i. pene (quingentorum), An. Ox. 3719: Angl. vii. 36, 335. Wé swincan nellað nánþincg forneán

Linked entry: neán

ge-neán

Entry preview:

Substitute: To get near, (i) to approach Swipu ne geneálǽcþ ł ne geneáhaþ (appropinquabit) þínum getelde. Ps. L. 90, lo. to be attached to, fixed to. Cf. ge-neálǽcan ; IV b Ðá sóðfæstnesse ðínes trumlícor gineá ðú dóst láre eos veritatis tuae firmius

ge-nefa

Entry preview:

Substitute: a nephew Gaius his nefa (genefa, v. l.) fór on Sirie Caium, nepotem suum, Augustus ad ordinandam Syriae prouinciam misit, Ors. 6, l; S. 254, n. Hé gefeaht wið Pompeiuses nefan (genefon, v. l. nepotes), 5, 12; 8. 244, 6. the son of a cousin

newe-seóþa

Entry preview:

Neuanseáda, naensída ilium, Txts. 68, 505. Naensood, 110, 1180. Add

Linked entry: nu-seóþa

ge-neán

(v.)
Entry preview:

to draw near, cleave, adhere Gineá ðú dóast inherere facias, Rtl. 34, 28. Ðes cwom ł geneó hic accessit, Mt. Kmbl. Lind. 27, 58

Linked entries: -neán ge-néhwian

newe-seóða

Grammar
newe-seóða, niwe-, nu-seóða, an; m.

The pit of the belly

Entry preview:

The pit of the belly Be ðam nafolan and bæcþearme and neweseóðan, Lchdm. ii. 232, 1. Niweseóðan, 164, 8. Sió biþ on ða swíðran sídan áþened óþ ðone neweseóðan, 198, 1 : 242, 19 : 258, 6. Nuseóðan, 160, 12

nǽfre

(adv.)
Grammar
nǽfre, ( = ne ǽfre); adv.

Never

Entry preview:

Never. Grammar nǽfre, alone Nǽfre ætýwde swylc, Mt. Kmbl. 9, 33. Nǽfre ic máran geseah eorl ofer eorþan, Beo. Th. 500; B. 247. Nǽfre gé mid blóde beódgereordu eówre þicgeaþ, Cd. Th. 91, 26; Gen. 1518. Eádig biþ se ðe in his éþle geþíhþ; earm se him his

Linked entry: nefre

sin-freá

(n.)
Grammar
sin-freá, an ; m.
Entry preview:

A perpetual lord, a husband Nǽnig nefne sinfreá none but her wedded lord, Beo. Th. 3873 ; B. 1934. Cf. sin-híwan