wiþ-reótan
To clamour against
Entry preview:
To clamour against (?) Gé ðam rihte wið*-*roten hæfdon, onscunedon ðone scíran Scippend, Elen. Kmbl. 738; El. 369
be-reócan
To smoke ⬩ fumigate
Entry preview:
To smoke (trans.), fumigate: — Bereóce man mid récelse suffiatur thure, Ll. Th. ii. 164, 5
Linked entry: be-récan
ge-reócan
Entry preview:
fumigate, steam Wyrc beþinge . . . hǽt stánas swíþe háte . . . hé sitte on stóle ofer þǽre beþinge ꝥ heó hine mæge tela gereócan, Lch. ii. 340, 8
on-reódan
To redden
Entry preview:
To redden Brynegield onreád (-hread, MS.) rommes blóde, Cd. Th. 177, 18; Gen. 2931
Linked entries: reódan on-hreódan on-reádan
a-reósan
To fall down ⬩ perish ⬩ decidere ⬩ corruere
Entry preview:
To fall down, perish; decidere, corruere Ic areóse [MS. areófe] be gewyrhtum fram feóndum mínum on ídel decidam merito ab inimicis meis inanis, Ps. Spl. 7, 4
bi-reófan
To bereave, deprive ⬩ spoliare, privare
Entry preview:
To bereave, deprive; spoliare, privare Rǽdum birofene bereft of counsel, Exon. 30 a; Th. 93, 14; Cri. 1526: 104 a; Th. 394, 22; Rä. 14, 7
ge-reósan
To fall ⬩ cadere
Entry preview:
To fall; cadere, Ps. Spl. second 9, 12
ge-reordan
To give food to, feed, take food, satisfy, refresh, feast ⬩ cibare, saturare, satiare, epulari
Entry preview:
To give food to, feed, take food, satisfy, refresh, feast; cibare, saturare, satiare, epulari Ic gereordige prandeo, Ælfc. Gr. 26; Som. 29, 8. Ic gereordige vescor, 29; Som. 33, 50. Ic gereordige reficio, ic eom gereordod reficior, 37; Som. 39, 2. He
Linked entry: reordan
ge-reónian
Entry preview:
Unrihtwísnessa eówre handa gereóniaþ iniustitias manus uestrae concinnant, Ps. L. 57, 3. Fácna bepǽcunge gereónedan strofas factione concinnabant, An. Ox. 2899. Gereónedes concinnati (facinoris), 2823 : 2918. Gereónude conspirati, 863. ) þá gereónedan
á-reódian
Entry preview:
Áreódigen erubescant, Ps. Rdr. 69, 4. Add
a-reódian
To become red ⬩ to redden ⬩ blush ⬩ erubescere
Entry preview:
To become red, to redden, blush; erubescere His andwlita eal areódode all his countenance became red, Apol. Th. 21, 26
ge-reónian
To conspire, ordain, frame, devise ⬩ conspirare, concinnare
Entry preview:
To conspire, ordain, frame, devise; conspirare, concinnare Ic gereónige conspiro, Ælfc. Gr. 47; Som. 48, 42. Tunge ðín gereónode fácnu lingua tua concinnabat dolos, Ps. Lamb. 49, 19; thy tongue frameth deceit; thi tunge ordeynde treccheries, Wyc. Æfter
Linked entry: reónian
á-reódian
Entry preview:
Se ylca bróðor hálwendlíce geþreád him gesceamode and áreódode idem frater salubriter correptus erubuit, Gr. D. 160, 20. Add
Linked entry: reódian
ge-reordan
Entry preview:
Add: absolute, to take food for refreshment, take refreshment, eat, feast Hí sǽton ꝥ híg gemǽnelíce gereordodan, Hml. S. 23, 243. Gehriordig epulare, Lk. 12, 19. Gif þá gebróþru on middæg gereorden, gereorde (ge-reordige, v. l. ) hé on nón si fratres
ræge-reósa
Entry preview:
A ridge of muscles at the side of the spine running up the back Lǽcedómas wið rægereósan sáre, Lchdm. ii. 14, 26. Wið rægereósan, rúdan swá gréne, seóþ on ele and on weaxe, smire mid ðone rægereósan. Eft nim gáte hǽr, sméc under ða bréc wið ðás rægereósan
repan
To reap
Entry preview:
; To reap; Hié reopaþ ;metent,; Ps. Surt. 125, 5. Manig men rǽpon heora corn onbútan Martines mæssan and gyt lator, Chr.1089; Erl. 226, 19. [I gaf hem red þat ropen sykel Þat I ne sewe neure, To seise to me with her Piers P. 13, 374.]
ripa
Entry preview:
Surt. reopan) heora portantes manipulos suos, Ps. Spl. 125, 8 : 128, 5
Linked entry: reopa
ríp
Entry preview:
</b> of other products [cf. wín-reopad vendemiant, Ps. Surt. 79, 13] :-- Wíngeardas (-es, MS.) rípe fulle gesihþ blisse getácnaþ if he sees vineyards full of fruit ready to gather, it betokens joy, 210, 32
Linked entry: ripa
beran
to carry ⬩ bring ⬩ to bear ⬩ to suffer ⬩ to carry ⬩ fruit
Entry preview:
Cumað beorende reopan heara, Ps. Srt. 125, 6. with abstract object Bær Godwine eorl úp his mál Earl Godwine brought up his cause, Chr. 1052; P. 183, 6. Sceal úre ánra gehwylc beran his dǽda beforan Crístes heáhsettle, Bl. H. 63, 30.