Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

swinsian

(v.)
Entry preview:

Swynsiendum adtonito (adtonito is found Vit. Cuth. poet. C. 31, 4, and five lines later dulcisonis occurs, to which word swynsiendum seems more properly to belong), Hpt. 33, 238, 9. Add

swician

(v.)
Grammar
swician, p. ode.
Entry preview:

to wander Ðaer hí swiciaþ on swíman, firenweorc beraþ, Exon. Th. 79, 33; Cri. 1300. Suicade, suicudae spatiaretur, Txts. 99, 1893. Hí ðurh cúþe stówe swicedon and fóron per nota loca dispersi vagarentur, Bd. 4. 4; S. 571, 4. Hí swycedan geond wésten

-swicnan

(suffix)

Similar entry: ge-swicnan

swilian

(v.)
Grammar
swilian, and swillan
Entry preview:

to swill. to wash Ic þweá oððe ic swilige mín bed mid mínum teárum lavabo lectum meum lacrimis meis, Ps. Lamb. 6, 7. to swill the mouth or throat, to gargle Iagul swyleþ gargarizat, Wrt. Voc. ii. 40, 54. Seóh þurh cláð and swile mid ðæt geagl; after

swillan

Linked entry: geagl

swipian

(v.)
Grammar
swipian, sweopian; p. ode
Entry preview:

To scourge, strike, beat, lash Hafaþ hé gyrde lange and ðone feónd sweopaþ, Salm. Kmbl. 185, MS. A.; Sal. 92. Rodor swipode meredeáða mǽst the destroying sea lashed the skies, Cd. Th. 207, 8; Exod. 463

Linked entry: swippan

swippan

(v.)
Grammar
swippan, p. te
Entry preview:

To scourge, beat, strike Hafaþ hé gyrde lange and ðone feónd swipeþ, Salm. Kmbl. 185; Sal. 92

Linked entry: swipian

swirman

(v.)
Grammar
swirman, p. de
Entry preview:

To swarm (of bees) Ðonne hí ( bees ) swirman, Lchdm. i. 384, 23

swigian

(v.)
Grammar
swigian, <b>. I b.</b>
Entry preview:

Add Hý sweogodan siluerunt, Ps. L. 106, 30. Add Sé ðe wilnað wóh tó dónne, and wilnað ðeáh ðæt ðæs óðre men sugigen (swugien, v.l.) qui et prava studet agere, et tamen ad haec vult caeteros tacere, Past. 145, 12. Ðonne ábiersð hwílum hwæthwugu út ðæs

swimman

Grammar
swimman, <b>. II.</b>
Entry preview:

Add Hú hé þonne swam mid þám ilcan scipe, þonne hit wæs ýþa full qualiter cum carabo undis pleno nataverat, Gr. D. 347, 21. Add Ágeót wæter uppon ðone ele, and se ele ábrecð úp and swimð bufon, Hml. Th ii. 564, 14

swingel

Grammar
swingel, <b>. I a.</b>
Entry preview:

Wæs sum wyln gehæft tó swinglum ... and læg on hæftnédum ꝥ heó hetelíce wǽre þæs on morgen beswungen ... Heó clypode tó þám hálgan Swýðúne ꝥ hé ... fram þám réðum swinglum hí áhredde, Hml. S. 21, 166-171. Se ilca swígende geðafode swingellan tacitus flagella

swíþan

Entry preview:

Add:

swinge

(n.)
Grammar
swinge, swynge (both forms occur in the Pastoral), an; f.
Entry preview:

Sunu mín ne ágiémeleása ðú Godes suingan (swingan, Cote. MSS.) fili mi, noli negligere disciplinam Domini, Swt. 253, 2. Ic neósiu in swingum (verberibus) synne heara, Ps. Surt. 88, 33

Linked entry: swynge

swinge

Grammar
swinge, <b>. I.</b>
Entry preview:

Þá hrepode Martinus mid ánre swingan ( Martin gave the man a slight stroke ?) and eall seó sárnis him sóna fram gewát ... þurh Martines hrepunge, Hml. S. 31, 589.

swíðan

(v.)
Grammar
swíðan, p. de; but a strong form swáð
Entry preview:

also occurs. to make strong, give strength to, strengthen, support Leng ne woldon Elami*-*tarna aldor swíðan folcgestreónum, Cd. Th. 119, 16; Gen. 1980. Ongan Abimæleh Abraham swíðan woruldgestreónum, 164, 18; Gen. 2716. Swá reordode manna mildost mihtum

swífan

(v.)
Grammar
swífan, p. swáf, pl. swifon; pp. swifen.
Entry preview:

to move in a course, wend, sweep Hond hwyrfeþ geneahhe swíféþ mé geond sweartne the hand passes over me (a skin), Exon. Th. 394, 4 ; Rä. 13, 13. On ðære ilcan eaxe hwerfeþ rodor, recene scríþeþ, súðheald swíféþ swift (sweeps swift), Met. 28, 17. Mqnnum

Linked entry: a-swífan

swítan

(v.)
Grammar
swítan, (?); p. swát in for-swítan
Entry preview:

to exhaust, impair, impoverish land (?) Ðe lond æt Moran ic mid míne wífe bigat, and ic it siðen náwer ne forswát (-swác?) ne forspilde, Chart. Th. 584, 5

swícan

Grammar
swícan, <b>
Entry preview:

III.</b> add Swícan cessare, An. Ox. 56, 65

swícan

(v.; prep.)
Grammar
swícan, p. swác, pl. swicon; pp. swicen.
Entry preview:

to move about, wander Oðer lifaþ lytle hwíle, swíceþ on ðisse sídan gesceafte, and ðonne eft mid sorgum gewíteþ, Salm. Kmbl. 737; Sal. 638. [O. H. Ger. swíhante vagus.] to move away, depart, escape Wiþ ðæt beón æt ne fleón, genim veneriam and gehóh

Linked entry: be-swicenness

swígen

(n.)
Grammar
swígen, swígenn, e; f.
Entry preview:

Silence, refraining from speech Ðam láreówe sylfum deraþ hwílon his swígen, ac heó deraþ symle his underðeóddum, gif him biþ seó heofenlíce lár oftogen, Homl. Th. ii. 532, 4