Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

under-bæc

(adv.)
Grammar
under-bæc, adv.

backwardsbackbehindback

Entry preview:

(Under bæce, Ps. Spl. 34, 5.) Ðú gehwyrfdest míne fýnd underbæc in convertendo inimicum meum retrorsum, Ps.

Linked entry: BÆC

þǽr-under

(adv.)
Grammar
þǽr-under, adv.
Entry preview:

Beneath Ealle ða ðe ofer óðre bióþ heáfda ðara ðe ðǽrunder bióþ, Past. 18; Swt. 131, 24

Linked entry: under

under-creópan

(v.)

to enter surreptitiouslysurrepere

Entry preview:

to enter surreptitiously; surrepere Ða wæs ðæs wítegan cnapa mid gítsunge undercropen avarice crept into the heart of the prophet's servant, Homl. Th. i. 400, 16. Ðæt ne feónd ús undercreópe ( but the Latin is subripiat), Hymn. Surt. 12, 28

under-fang

susceptor

Entry preview:

glosses susceptor, Ps. Spl. 3, 3: 17, 3: 45, 7: 143, 2

under-fylgan

(v.)

subsequi

Entry preview:

glosses subsequi in: Underfylgdon (-fyligdon, Rush.) subsecutae, Lk. Skt. Lind. 23, 55

under-geþeóded

(n.; adj.; part.)

subject

Entry preview:

subject Nǽnig ealdormonna ne ús undergeþeódedra (-endra, MSS. B. H.), L. In. proem.; Th. i. 102, 11

Linked entry: under-þeódan

under-ginnan

(v.)
Grammar
under-ginnan, p. -gann; pl. -gunnon; pp. -gunnen

To beginattempt

Entry preview:

To begin, attempt Ic gedyrstlǽhte ðæt ic ðás gesetnysse undergann I ventured to attempt this work(the translation of a Latin work), Homl. Th. i. 2, 27. Gregorius ús trahtnode ðyses godspelles dígelnysse ðus undergynnende: 'Dryhten ús gewilnaþ ... etc

Linked entry: under-beginnan

under-gitan

(v.)
Grammar
under-gitan, p. -geat, pl. -geáton; pp. -giten

To understandperceiveknow

Entry preview:

To understand, perceive, know Ic gefréde oððe undergyte sentio, Ælfc. Gr. 30, 2; Zup, 190, 11. Ic undergyte perpendo, 28, 7; Zup. 181, 6. Gif folces man syngaþ þurh nytenyss[e] and his gylt undergit ( et cognoverit peccatum suum ), Lev. 4, 28. Fram hyra

under-hlystan

(v.)

subaudire

Entry preview:

renders subaudire in: Subaudio ic underhlyste, subaudis ðú underhlyst, subaudit hé underhlyst, Ælfc. Gr. 26; Zup. 151, 2-4

under-holung

suffossum

Entry preview:

glosses suffossum in: Underholunga suffossa, Ps. Lamb. 79, 17

under-ícan

(v.)

subjungere

Entry preview:

glosses subjungere in: Underýcende subjungentes, Anglia xiii. 385, 292

under-ládteów

(n.)
Grammar
under-ládteów, es; m.

A subordinate ruler

Entry preview:

A subordinate ruler, applied to the consuls in comparison with the kings Him ðá Rómáne æfter ðæm ládteówas (underlátteówas, MS. C.) gesetton ðe hié consulas héton ðæt heora ríce heólde án geár án monn igitur regibus urbe propulsis, Romani consules creaverunt

Linked entry: lád-teów

under-lǽded

subductussublatus

Entry preview:

glosses subductus, Lk. Skt. Lind, 5, 11: sublatus, Mt. Kmbl. p. 3, 10

under-lecgan

(v.)

to underlaysupportsupponeresubsternere

Entry preview:

to underlay, support Ic underlecge fulcio, Ælfc, Gr. 30, 2; Zup. 190, 5. Ðá bæd hé hí ánre sylle, ðæt hé mihte ðæt hús mid ðære underlecgan, Homl. Th. ii. 144, 33. Ðeáh hit mid náne anwald ne sié underléd cum nulla potestate fulcitur, Past. 17; Swt.

under-lihtan

(v.)

sublevare

Entry preview:

glosses sublevare in: Ué underlihtad sié sublevemur, Rtl. 51, 23. Ðætte ué sié underlihtado sublevari, 72, 3

under-lútan

(v.)
Grammar
under-lútan, p. -leát, -luton; pp. -loten

To stoop beneath something in order to raise or support itto supportbearsubmit to

Entry preview:

To stoop beneath something in order to raise or support it, to support, bear, submit to Ða ðe beóð mid hira ágnum byrðennum ofðrycte, ðæt hié ne magon gestondan, hié willaþ lustlíce underfón óðerra monna, ond unniédige hié underlútaþ mid hira sculdrum

under-scyte

(n.)
Grammar
under-scyte, es; m.

Interceptingintervention

Entry preview:

Intercepting, intervention Se móna mæg þurh his underscyte ða sunnan áþeóstrian, Lchdm, iii. 242, 25. Wé rǽdaþ on tungelcræfte ðæt seó sunne bið hwíltídum þurh ðæs mónelícan trendles underscyte áðýstrod, Homl. Th. i. 608, 32

under-sécan

(v.)
Grammar
under-sécan, p. -sóhte

To investigatediscutere

Entry preview:

To investigate; discutere (cf. discutiens, i.judicans, querens, Wrt. Voc. ii. 141, 42) Ðæt is ðæt hié ðara ðing ðe him underðiódde bióð for ðam ege ánum ðæs innecundan déman underséce est subjectorum causas pro sola interni judicis intentione discutere

under-singan

(v.)

succinere

Entry preview:

renders succinere in: Ic undersinge succino, Ælfc. Gr. 28, 7; Zup. 181, 2

Linked entry: singan

under-standenness

(n.)

substantia

Entry preview:

glosses substantia in: Understondennisse substantia, Rtl. 31, 40