from-weardes
From-wards ⬩ in a direction away from
Entry preview:
From-wards, in a direction away from Gif hunta gebíte mannan, sleah þrý scearpan neáh fromweardes if a hunting spider bite a man, strike three scarifications near, in a direction from [the bite ], L. M. 1, 68; Lchdm. ii. 142, 19
niþer-weardes
Downwards ⬩ in a downward direction
Entry preview:
Downwards, in a downward direction Niþerweardes per praeceps, Mt. Kmbl. Rush. 8, 32. Nyþerwerd deorsum versum, Ælfc. Gr. 38; Som. 41, 63. Niþerwurd in praeceps, deorsum, Hpt. Gl. 499. 66
west-weardes
Entry preview:
Westwards Hé man geseah westweardes on ðæt wésten éfstan, Homl. Skt. ii. 23 b, 174
forþ-weardes
Entry preview:
Forwards, on Volosianus hym þá wæs forðwerdes farende and on ánes dæges færelde tó sǽ becóm, Hml. A. 188, 203
Linked entry: forþ-werdes
ofdúne-weardes
Entry preview:
Downwards Underféng hine seó ýþ and teáh ofdúneweardes, Gr. D. 114, 33
úp-weardes
Entry preview:
Add: of direction Þá fǽringa lócode heó uppweardes ( sursum respiciens) and geseah þone Hǽlend þider cuman tó hire, Gr. D. 286, 21. with the face turned upwards, cf. úp-riht Se líchama þæs abbudes læg úpweardes abbatis corpus supinum jacebat, Gr.
uppe-weardes
Upwards
Entry preview:
Upwards Nim mid ðínum twám handum uppeweard[n]es, Lchdm. iii. 38, 10
up-weardes
Upwards
Entry preview:
Upwards Hé onginþ of ðám wyrttrumum, and swá upweardes gréwþ óþ ðone stemn, Bt. 34, 10; Fox 150, 2. Hé biþ upweardes (cf. swá sprincþ hé up, Bt. 25; Fox 88, 24), Met. 13, 54. Hió stíhþ á upweardes, 13, 62. Hé hæfde his handa upweardes, Blickl. Homl.
Linked entry: uppe-weardes
tó-weardes
Towards
Entry preview:
Towards. preceding the case Hí férdon tówardes Ou, Chr. 1094; Erl. 230, 31. following the case Míne frýnd standaþ ongeán me and synt me tóweardes amici mei adversum me appropinguaverunt et sieterunt, Ps. Th. 37, 11. Deáð eów tóweardes onet, Bt. 39,
wearm
Warm
Entry preview:
Wring on wermód wearmne, Lchdm. ii. 310, 10. Ða sceolon beón wearme offerrent eam calidam, Lev. 6, 21. Wearme wederdagas, Exon. Th. 191, 30; Az. 96. Sumor æfter cymeþ, wearm gewideru, Met. 11, 61. Wearme gewyderu, Menol. Fox 177; Men. 90
syde
Entry preview:
A decoction, the water in which anything has been seethed or boiled Ðysse sylfan wyrte syde ðære tóþa sár gelídigaþ, gyf hyne man swá wearmne on ðam múþe gehealdeþ, Lchdm. i. 280, 3
hleówe
Warm, ⬩ sheltered
Entry preview:
Warm, sheltered Gefere ðæne mannan on swíðe fæstne cleofan and wearmne gereste him swíðe wel hleówe ðǽr and wearme gléda bere man gelóme inn carry the man into a room very fast shut and warm, let him rest himself there quite warm and snug, and let warm
cleófa
Entry preview:
Gefere þæne mannan on swíðe fæstne cleofan and wearmne, Lch. ii. 280, 11
wermód
Entry preview:
Wring on wermód wearmne, 310, 10. Nim wermód nioþoweardne, 326, 10. Wærmód, i. 206, 10. Wyrmód, iii. 50, 17, 20. Súþerne wermód ( artemisia abrotanon ), ii. 34, 27: 178, 26. Ðone súþernan wermód, ðæt is prutene, and óþerne wermód, 236, 20.
fæst
constant ⬩ firm ⬩ steadfast ⬩ fixed ⬩ unchangeable ⬩ firm ⬩ secure ⬩ stubborn ⬩ unyielding ⬩ firm ⬩ solid ⬩ compact ⬩ strong ⬩ firm ⬩ strong ⬩ fortified ⬩ unbroken ⬩ undisturbed ⬩ standard
Entry preview:
Seó burg (Babylon) wæs ealra weorca fæstast, 2, 4; S. 74, 24: 3, 7 ; S. 114, 11. of a chamber, closely shut up: Gefere þæne mannan on swíðe fæstne cleofan and wearmne, Lch. ii. 280, 11. of a vessel, that does not leak, water-tight: Fæstne kylle, Past