Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-leáfleást

Entry preview:

Láriówas út gewitun of Angla lande for þǽre geleáfléste þe him þá onsǽge gewearþ, Cht. Crw. 19, 7. Nele úre heofonlica Fæder ús syllan þæs deófles geleáflǽste, gif wé hine biddaþ þæt hé ús sylle sóðne geleáfan, Hml. Th. i. 252, 29. Add

wóp-líc

(adj.)
Grammar
wóp-líc, adj.

Mournfuldolefullamentable

Entry preview:

Mournful, doleful, lamentable Wóplíc flebilis, Ælfc. Gr. 9, 28; Zup. 55, 4. Grammar wóp-líc, of persons expressing grief Wóplíc (printed -lie) lacrimabundus, Hpt. Gl. 472, 66. In faran ðæt tungla wóplícan heofones eáhþerl ðú eart geworden intrent ut

ge-mengednys

Entry preview:

Nis ná gerunnen tógædere seó godcundnys and seó menniscnys, ac seó godcundnys is ymbscrýd mid þǽre mennisc-nysse, swá þæt þǽr nys náðor gemencgednys ne tódál, Hml. Th. ii. 8, 7. Add

baþian

(v.)

to immerse in a liquid by way of torment,

Entry preview:

Dele beði(ge)an, and add to v. trans. Ꝥ bæð ꝥ sc̃a Maria ꝥ cild on baþode Shrn. 30, 17. Heó wolde seldhwænne hire líc baðian . . . heó wolde ǽrest ealle ðá baðian þe on ðám mynstre wǽron, Hml. S. 20, 44-7: 11, 151. with reflex, pron.:--- Ic mé nǽfre

Linked entry: bæþ

wód

Entry preview:

Þá cóm þǽr fǽrlíce yrnan án þearle wód cú . . . þá geseah se hálga wer ꝥ þǽr sæt án deófol on þǽre cú hrycge, Hml. S. 31, 1040

ed-hwyrft

Entry preview:

Voc. ii. 148, 30. return, recovery from a condition Oftigen bið him torhtre gesihðe . . . þæt him bið sár in his móde . . . ne wéneð þæt him þæs edhwyrft cyme ( he does not expect to recover from his blindness ), Gn.

ÉCE

(n.; adj.)
Grammar
ÉCE, ǽce; gen. m. n. éces; gen. f. écre, écere; dat. m. n. écum; f. écre, écere; def. se écá, écea; seó, ðæt éce; gen. écan, écean; adj.

Eternal, perpetual, everlasting sempĭternus, æternus

Entry preview:

Eternal, perpetual, everlasting; sempĭternus, æternus Ðis ys sóþlice éce líf hæc est autcm vīta æterna. Jn. Bos. 17, 3. Onwód éce feónd folcdriht wera the eternal foe pervaded the nation of men. Cd. 64; Th. 76, 23; Gen. 1261. Ðé síe éce hérenis eternal

Linked entry: ǽce

tó-sceádedness

(n.)
Grammar
tó-sceádedness, e; f.
Entry preview:

Separation Þæt wé sién gemyndige ... þǽre tósceádednesse úre sáwle, þonne hió of ðám líchoman gelǽdd bið (cf. þæs gedáles líchoman and sáule, Wlfst. 225, 15), Verc. Först. 101, 1

begen

(num.; adj.; pronoun.)
Grammar
begen, l. bégen,
Entry preview:

and add Þæt gefeoht wæs gedón mid micelre geornfullnesse of þǽm folcum bǽm ( utrimque) and þǽr wǽron þá cyningas bégen (ambo reges ) gewundod, Ors. 3, 9; S. 126, 1-3. Gedó bégea emfela on ampullan, Lch. ii. 30, 18

blód-dryncas

(n.)
Grammar
blód-dryncas, blód-drync, es; m.

Blood-drinking

Entry preview:

Blood-drinking, draught of blood Þǽr wæs gesiéne þæt seó eorþbeofung tácnade þá miclan blóddryncas þe hiere mon on þǽre tíde tó forlét . . . merito dicatur tantum humanum sanguinem susceptura terra tremuisse, Ors. 4, 2; S. 162, 3. Substitute:

of-treddan

(v.)
Grammar
of-treddan, pp. <b>-tredd</b>
Entry preview:

To tread to death Þæt þǽr wǽron XXXM ofslagen and æt þǽm geate oftredd ut in portarum exitu populo coartato triginta millia Judaeorum caede prostrata et compressione suffocata referantur, Ors. 6, 4 ; Swt. 260, 18. Cf. for-treddan

ís

Entry preview:

Þá wæs Donua seó eá swá swíþe oferfroren þæt hié getrúwedon þæt hié ofer þǽm íse faran mehten; ac hié mǽst ealle þǽr forwurdon, Ors. 4, 11; S. 208, 2. Add

dráf

Grammar
dráf, drǽf.
Entry preview:

Hét se hálga wer þæt seó cú gewende tó þǽre heorde, and heó swá bilewite swá scép beáh tó þǽre drǽfe, Hml. S. 31, 1055. Se geneát sceal láde lǽdan, dráfe drífan, C. D. iii. 450, 33. Sum fearhrýþer þæs óþræs' ceápes geférscipe oferhogode . . .

sægen

Entry preview:

Sum engel him sǽde hwæt þá óþre bisceopas on heora sinoþe sprǽcon, and se hálga wiston hwæt hí þǽr rǽddon þurh þæs engles segene, Hml. S. 31, 687

hordere

Entry preview:

Þæs horderes tǽcen is þæt mon wrænce mid is hande swilce hé wille loc hunlúcan, Tech. ii. 118, 10. Add

or-sáwle

Entry preview:

Hé geseah þæs hálgan wífes líchaman orsáwle licgende, Hml. S. 23 b, 742. Wénest þú ꝥ ic sý orsáwle? me esse exanimem credis?, Gr. D. 268, 7. Hé eóde tó þǽre stówe þær se orsáwla (sáwulleása, v. l.) líchama (corpus exanime) læg, 84, 33. Add

stóc

Grammar
stóc, stoc ?. l. stoc,
Entry preview:

and add Ꝥ áborstene clif hreás ofdúneweard . . . and wæs farende oþ ꝥ hit cóm þǽr hit mynte feallan ofer ꝥ mynster, and ꝥ þonne wǽre hryre ealles þæs stoces (stówes. v. l.) and forwyrd ealra þǽra bróðra ingentis saxi moles erupta est, quae . . . veniens

lim-gesihþ

(n.)
Grammar
lim-gesihþ, physical vision, sight by means of the bodily eye (? cf. A man has na lym þat he is warere wiþ þan wiþ his eghe, Hamp. Ps. 16, 9. Þe lyme of syȝte
Entry preview:

organum visus, N. E. D. under limb; I) Ealle menn árísað mid limgesihðum (corporibus), Ps. Rdr. 301, 4

Linked entry: ge-siht

þicgan

(v.)
Grammar
þicgan, p. þah, þeah, and þigde, þigede, pl. þǽgon, þégon, and þígdon, þigedon; pp. þegen,
Entry preview:

Nolde ic mid þæm men mínne mete ðicgean cum hoc simul non edebam, Ps. Th. 100, 5. Ðicgan, Bd. 4, 19; S. 588, 12: Homl. Th. ii. 244, 11: 40, 13. Syle ðone wyrttruman ðam seócan þicgean ...

Linked entry: ge-þicgan

clipol

(adj.)
Grammar
clipol, adj.
Entry preview:

sounding, vocal Hig deóplíce þá stefna þæs lyftes swége gesleáð, and mid þǽre tungan clypole þæne swég gewynsumiað, Angl. viii. 313, 15. v. hlúd-clipol. vowel Þæne clypolan .a., Angl. viii. 314, 16

Linked entry: clypol