á-lǽtnes
Entry preview:
Add: loss. v. á-lǽtan, <b>II </b>Gif him þince ꝥ his earm sý of áslegen, ꝥ byþ his góda álǽtnes, Lch. iii. 170, 17. remission Synna álǽtnes, Nar. 47, 12
á-gitan
Entry preview:
Add: to find, get to know a person Wille wé be him áwrítan swá swá wé hine ágeáton we will write of him as we found him , Chr. 1086; P. 219, 19. a fact Gif se abbod his geearnunga swá ágitt quem si talem esse perspexerit abba , R. Ben. 110, 3.
Linked entry: á-gytan
a-bacan
To bake ⬩ pinsere ⬩ coquere
Entry preview:
To bake; pinsere, coquere Se hláf þurh fýres hǽtan abacen the bread baked by the heat of fire. Homl. Pasc. Daye, A. D. 1567, p. 30, 8; Lisl. 410, 1623, p. 4, 16; Homl. Th. ii. p. 268, 9
á-hnígan
Entry preview:
Grammar á-hnígan, intrans. To sink, fall down Hí áhnigon occubuerunt, An. Ox. 3352. trans, literal, to bend down Áhnigenum heáfde, Techm. ii. 121, 19. figurative, to humble Hine seolfne of dúne áhnág semet ipsum exinanivit, Rtl. 21, 20
a-cræftan
To devise ⬩ plan ⬩ contrive as a craftsman ⬩ excogitare
Entry preview:
To devise, plan, contrive as a craftsman; excogitare Úton ðeáh hwæðere acræftan hú we heora, an ðyssa nihta, mágan mǽst beswícan let us however plan how we can, in this night, most weaken them, Ors. 2, 5; Bos. 47, 19
a-léfan
To permit ⬩ grant ⬩ permittere ⬩ concedere
Entry preview:
To permit, grant; permittere, concedere Ðæt he us ǽfre wille eard aléfan that he will ever grant us a dwelling, Cd. 115; Th. 272, 8; Sat. 116: 219; Th. 281, 27; Sat. 278. Aléfed permitted. Bt. 38, 5; Fox 206, 7
á-fundennes
Entry preview:
as a gloss to adinventio, Ps. L. 27, 4: 76, 13: experimentum. An. Ox. 82 : 3896 ; R. Ben. I. 100, 3. Ic áfandige manna heortan, and ǽlcum sylle æfter his . . ágenre áfundennysse. Hml. Th. i. 114, 17. v- on-fundenness. Add
á-hiltan
Entry preview:
To make to halt, to cripple a person&#39;s movement Þá on hyge þóhtan þæt hí áhyltan mé and mínne gang qui cogitaverunt supplantare gressus meos, Ps. Th. 139, 5. [Cf. O. H. Ger. ar-helzit, arlemit debilitatum.]
á-weg
Entry preview:
Add: á-wege-wege Hé com wund áweg confossus vulneribus evasit, Ors. 4, 6;S. 172, 24. Hé tówearp ꝥ deófolgild and wearð him áwege, Hml. S. 25, 228. hér ys se áwege, Amauisti vel amasti, Ælfc. Gr. Z. 147, 1
Linked entry: on-weg
a-drífan
To drive ⬩ stake ⬩ expel ⬩ pursue ⬩ follow up ⬩ agere ⬩ pellere ⬩ expellere ⬩ repellere ⬩ sequi ⬩ prosequi
Entry preview:
Introd; Th. 5, 35. Rihtwísnyssa his ic ne adráf fram me justitias ejus non repuli a me, Ps. Spl. 17, 24. Adrífe ðæt spor út of his scíre let him pursue the track out of his shire, L. Ath. v. &sect; 8, 4; Th. i. 236, 23.
Linked entries: æ-drífan aweg-adrífan
a-seóðan
To boil ⬩ seethe ⬩ scorch ⬩ to purify by seething ⬩ coquere
Entry preview:
Ðé ic geceás on ðam ofne ðe ðú on wǽre asoden, ðæt wæs on ðínum iermþum elegi te in camino paupertatis, Past. 26, 1; Hat. MS. 35 a, 6.
á-spanan
Entry preview:
Wæs hé ásponen (-sponnen, -spannen, v. ll.) of Kent fram Willferðe invitatus de Cantia a Wilfrido, Bd. 4, 2; Sch. 346, 1. ¶ without object Hé út gewende and him þá tó áspeón þet hé heafde .xx. scipa, Chr. 1009;P. 138, 18. Add
á-stundian
To take upon one's self
Entry preview:
Substitute: To take upon one's self Eal hé mót ástundian swá hwæt swá fram his gingrurn, forgýmeleásod bið ad ipsum respicit quicquid a discipulis delinquitur, R. Ben. 61, 7. Búton gé hí ámeldian, gé sceolon heora wíte ástundian, Hml. S. 23, 299
Linked entry: stundian
á-feorsian
Entry preview:
Add: [a 3rd sing, indic, áfyrseþ as from á-firsan occurs]. trans. To remove from (dat. or prep.) Ic áfyrsige ðá yfelan deór eów fram, Hml. S. 13, 162. Seó hálgung þe deófla áfyrsað, Ll. Th. i. 360, 32. Áfyrseþ aufert , Ps. Spl. 75, 12.
Linked entries: á-firsian afor-feorsian á-fyrsian
a-reccan
to put forth ⬩ stretch out ⬩ strain ⬩ raise up ⬩ extendere ⬩ expandere ⬩ erigere ⬩ to put forth ⬩ relate ⬩ recount ⬩ speak out ⬩ express ⬩ explain ⬩ interpret ⬩ translate ⬩ proponere ⬩ exponere ⬩ enarrare ⬩ eloqui ⬩ exprimere ⬩ disserere ⬩ interpretari ⬩ reddere ⬩ to set in order ⬩ adorn ⬩ deck ⬩ expedire ⬩ expolire ⬩ comere
Entry preview:
Arece us ðæt gerýne explain to us the mystery, Exon. 9 a ; Th. 5, 24; Cri. 74: 49 a; Th. 169, 16; Gú. 1095: Cd. 202; Th. 250, 5 ; Dan. 542. Án ǽrendgewrit of Lǽdene on Englisc areccean to translate an epistle from Latin into English, Past. pref.
a-gyfan
To restore ⬩ give up ⬩ repay ⬩ pay ⬩ give ⬩ reddere ⬩ tradere ⬩ solvere ⬩ dare
Entry preview:
To restore, give up, repay, pay, give; reddere, tradere, solvere, dare.Mt. Bos. 27, 58: Cd. 79; Th. 98, 7; Gen. 1626: Mt. Bos. 18, 28: 21, 41: 20, 8: Exon. 127a; Th. 489, 19; Rä. 78, 10. A-gyfen, 44a; Th. 148, 30; Gú. 752
a-faran
To depart ⬩ march ⬩ to go out of or from a place ⬩ exire ⬩ egredi ⬩ To remove ⬩ lead out ⬩ emigrare
Entry preview:
To depart, march, to go out of or from a place; exire, egredi Hie of Egyptum fit afóron they marched out from Egypt, Cd. 173; Th. 217, 14; Dan. 6. v. act. To remove, lead out; emigrare Afærþ ðé emigrabit te, Ps. Spl. 51, 5
a-þolian
To sustain ⬩ endure ⬩ suffer ⬩ sustinere ⬩ perdurare ⬩ pati
Entry preview:
To sustain, endure, suffer; sustinere, perdurare, pati Hwyle aþolaþ quis sustinebit? Ps. Spl. 129, 3: Exon. 27 a ; Th. 81, 8 ; Cri. 1320 : Solil. 4.
a-lýsend
A liberator ⬩ deliverer ⬩ redeemer ⬩ liberator ⬩ redemptor
Entry preview:
Th. 69, 7: 77, 34: 143, 2
Linked entry: a-lésend
á-cirran
Entry preview:
Srt. 53, 7: 101, 3. Et nú ðás sídan ðe gehirsted is, and ácer mé on ðá óþre, Shrn. 116, 6. Ácyraþ verte Kent. Gl. 398. Ne ácerre ne avertaris Mt. L. 5, 42. Of ácerred evertendam Lk. p. 10, 4.