Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-strídan

Entry preview:

Æfter ðisum wordum hé his hors bestrád, Hml. Th. ii. 136, 3. Add

be-dyppan

(v.)
Grammar
be-dyppan, p. -dypte, pl. -dypton; pp. -dypped ; v. trans.

To dipimmersemergereintingeretingere

Entry preview:

To dip, immerse; mergere, intingere, tingere Se ðe bedypþ on disce mid me his hand qui intingit mecum manum in paropside, Mt. Bos. 26, 23. Se ðe ic rǽce bedyppedne hláf is cui ego intinctum panem porrexero, Jn. Bos. 13, 26.

Linked entries: be-dipped be-dípan

Púnice

(n.)
Grammar
Púnice, pl.
Entry preview:

Ðiss gewearþ Púnicum on ðæm teóþan geáre heora gewinnes, 4, 6; Swt. 176, 5. Claudius fór eft an Púnice, Swt. 178, 31

fræt

(adj.)
Grammar
fræt, adj.

Obstinateproudperversussuperbus

Entry preview:

Obstinate, proud; perversus, superbus Háteþ ðæt ðú, on ðis fræte folc, onsende wæter he commandeth that thou send water upon this obstinate people, Andr. Kmbl. 3010; An. 1508: Exon. 28 a; Th. 84, 15; Cri. 1374.

freóls-bóc

(n.)
Grammar
freóls-bóc, e; f.

A charter of freedomlībertātis chartaχάρτης

Entry preview:

A charter of freedom; lībertātis charta =χάρτης Ðis is seó freólsbóc to ðan mynstre æt Byrtúne, ðe Æðelréd cyng æfre écelíce gefreóde this is the charter of freedom to the monastery at Burton, which king Æthelred for ever freed. Th. Diplm. A.

un-leáslíce

(adv.)
Grammar
un-leáslíce, adv.

Not falselytruly

Entry preview:

Hé cwæð ðis unleáslíce, 386,10. Mid ánfealdnysse sprece hé ǽfre unleáslíce, L. Ælfc. C. 30; Th. ii. 354, 5

Linked entry: leáslíce

heáfod-beorg

(n.)
Grammar
heáfod-beorg, es; m.
Entry preview:

Ðis synt ðá landes meǽre tó Bryningtúne. Ǽrest on heáfdbeorh; ðonne on wyrtwalan . . . swá tó herpaðe; andlang herpaðes tó Imman beorge ; of Imman beorge eft on heáfodbeorge, 300, 7-22

geond-þencan

(v.)
Grammar
geond-þencan, p. -þohte; pp. -þoht [þencan to think]

To think over, consider, contemplateaniĭo lustrāre, contemplāri

Entry preview:

Se ðis deorce líf deópe geondþenceþ he profoundly contemplates this dark life, 77 b; Th. 291, 29; Wand. 89

land-scearu

Grammar
land-scearu, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add Ðis ys seó landscaru tó trefwurabo, Cht. E. 296, 1 : 8 : 12. (Cf. landgemǽro, 17.) On landscare hrycg, Cht. Crw. 3, 3. See note p. 48

seht

(n.)
Grammar
seht, es ; m. : e ; f.
Entry preview:

Hí tóhwurfon mid ðisum sehte ( the agreement between Edmund and Cnut ), 1016 ; Erl. 159, 6.

ymb-scríþan

(v.)
Grammar
ymb-scríþan, p. -scráþ
Entry preview:

To go round, revolve round Rodor ymbscríþeþ dógora gehwilce ðisne middangeard, Met. 20, 208

eorþcund-lic

(adj.)
Grammar
eorþcund-lic, adj.

Earthly

Entry preview:

Earthly, of earth Þá wilnunga ðissa eorðcundlicra ðinga terrenarum rerum cupidinem, Past. 78, 18

mennisc

(n.)
Grammar
mennisc, es; n.

Menpeople

Entry preview:

Men, people Ðis is ðæt mennisc ðe ealle míne dǽda mid heora wordum onwendan, Blickl. Homl. 175, 24. Ðonne eówre wærgaþ mennisc when men curse you, Mt. Kmbl. Rush. 5, 11. Gif ðǽr óðer mennisc borh síe if other people be surety, L.

ge-mynan

(v.)
Grammar
ge-mynan, p. de

To remember, remind

Entry preview:

Gemyne ðú ðæt ðú ðisne ele send on ða sǽ tu memento ut hoc oleum mittas in mare, Bd. 3,15; S. 541, 33. Gemyne ðé sylfne hú mycel yfel ðé gelamp remember how great an evil befell thee, Blickl. Homl. 31, 12.

eornfullnes

(n.)
Grammar
eornfullnes, -ness, e; f.

Earnestness, anxiety dĭlĭgentia, sollĭcĭtudo

Entry preview:

Earnestness, anxiety; dĭlĭgentia, sollĭcĭtudo Eornfullness ðisse worulde solĭcĭtudo istīus sæcŭli, Mt. Bos. 13, 22

teart-líc

(adj.)
Grammar
teart-líc, adj.

Sharp, severe

Entry preview:

Sharp, severe Þeáh hwæt teartlíces on ðisum regule geset sý, R. Ben. 5, 11

and-werd

(adj.)
Grammar
and-werd, adj.

Presentpræsens

Entry preview:

Present; præsens On ðisum andwerdan dæge on this present day, Homl. Th. ii. 284, 5

láðe

(adv.)
Grammar
láðe, adv.
Entry preview:

Ðis ungesǽlige geár gyt tó-dæg láðe wunaþ this miserable year still continues in detestation to-day, Bd. 3, 1; S. 523, 33

Linked entry: ge-láþ

sám-wís

(adj.)
Grammar
sám-wís, adj.

Dull, foolish

Entry preview:

Dull, foolish Wénaþ sámwíse (cf. ða dysegan men, Bt. 32, 3; Fox 118, 22) ðæt hí on ðís lǽnan mǽgen lífe findan sóþa gesǽlþa. Met. 19, 34. Ða sámwísan (hebetes) sint tó manianne ðæt hié wilnien tó wiotonne ðæt ðæt hié nyton, Past. 30, l ; Swt. 201, 7

Linked entry: sár-wís

be-beódendlíc gemet

(n.)
Grammar
be-beódendlíc gemet, beódendlíc gemet, es ; n.

The imperative moodmodus imperativus

Entry preview:

The imperative mood; modus imperativus Ðæt óðer modus is imperativus, ðæt is bebeódendlíc ; mid ðam gemete we hátaþ óðre menn dón sum þingc, oððe sum þingc þrówian, - Rǽd ðú lege, rǽde he legat, beswing ðis cild flagella istum puerum, sí he beswungen