ge-fére
A society
Entry preview:
A society
fiþer-féte
Entry preview:
Take here fyfer-fýte, feþer-fðte in Dict., and add:, Fiðerfóte fugel griffes, Wrt. Voc. i. 2 2, 44. Eall ðæt fiðerfðte byð, Hex. 14, 30. Fiþerféte[s] quadrupedis, An. Ox. 1854. Fiþer-fétum quadripedante, 14. Gyf man forstele feoðerfót (feðerféte, v.l
Linked entry: feówer-féte
geond-felan
Entry preview:
Substitute: <b>geond-feólan;</b> pp. geond-fólen To permeate, fill throughout Þæt wítehus . . . deóp, dreáma leás . . . geondfólen fýre, réce and reáde lége a dungeon horrible on all sides round as one great furnace flamed, Gen. 43
geond-féran
Entry preview:
Geondfér[dest] circuisti (limina ), An. Ox. 2129. Genférde penetrauit, circuiuit, 3945. Ic ðá wynstran dǽlas Indie wolde geondféran sinistram partem Indie sectari institui, Nar. 20, 20. Geondférende lustraturus, Wrt. Voc. ii. 53, 54. Add
getæl-fers
Entry preview:
Ferse that depends on the number of feet Mid getelferse ł syxfétum catalectico uersu, An. Ox. 127
ge-feall
Entry preview:
A falling, fall Tungla gefeall, Wlfst. 186, 3
Linked entry: feall
ge-félan
Entry preview:
Add: to feel an object, perceive by the sense of touch Ne mihte nán man ꝥ swýn geseón, and swá þéh hí hit mihton gefélan Gr. D. 226, 6. to know by sense of touch or organic sensation (with clause or acc. and infin.) Ðá gefélde hé ꝥ se deáda man his
ge-féle
Entry preview:
Sensitive Wiþ þǽre gefélan heardnesse þǽre lifre, Lch. ii. 160, 28: 206, 13. On þám monnum þe habbaþ swíðe gefélne magan, 176, 8
Linked entry: -féle
ge-féra
Entry preview:
Add Geféra collega, Wrt. Voc. ii. 23, 68. a companion, associate Hé dyde suá suá ofermód geféra déð, Past. 305, 6. Wineleás mon genimeð him wulfas tó geféran . . . ful oft hine se geféra slíteþ, Gn. Ex. 148. Hwæt cunnon þás þíne geféran (socii) ?, Coll
ge-fére
Entry preview:
A companion Be Aþelbaldes gefére . . . Aþelbaldes gefére, þæs nama wæs Ecga, wæs fram þám áwyrgedan gáste unstille, Guth. 60, 9-13. Be Aþelbaldes gefére . . . cóm Æþelbaldes geféra þæs nama wæs Ova, 66, 20. Gefére comitem, Wrt. Voc. ii. 23, 42
ge-fére
Entry preview:
Add:
gold-fell
Entry preview:
Goldfel bratheas, Wrt. Voc. ii. 11, 15. Add
hǽþ-feld
Entry preview:
Open uncultivated land, a heath Tó mǽde, and se hǽðfeld eal gemǽne, C. D. v. 78, 32. On ðone hǽðfeld, 177, 27. Úp on þone lytlan ( printed hone lytland) hǽþfeld, C. D. B. i. 296, 25. Forheregian swá swá fýres lég déð drígne hǽþfeld, Bt. 16, 1; F. 50,
Linked entry: feld
hundteóntig-feald
Entry preview:
Add: — Hunteóntifealdes centene (frugis). An. Ox. 950
meter-fers
Entry preview:
Furtunatus sette þás naman ealle tó meterferse, Angl. xi. 2, 35. Eall swylce sum getýd wer sitte and sum meterfers mid his feðere áwríte, viii. 317, 22. Oft þá þeódwitan þus heora meteruersgewurðiað, 332, 15. Hig gewurðiað heora spǽce and heora meterversa
mis-feng
Entry preview:
A mistake, fault, misdeed Hé ús gegearwað þá heofonlican for ðám eorðlicum . . . gif wé ælmyssan dón willað on úrum lífe, and gif wé dǽdbóte dón willaþ úrra misfenga, Nap. 45
mylen-feld
Entry preview:
A field where there is a mill Tó mylenfelda, C. D. v. 381, 34