Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

feor-sibb

(adj.)
Grammar
feor-sibb, adj.
Entry preview:

Distantly related; sbst. A distant relative Ne bið ná gelíc ꝥ man wið swustor gehǽme and hit wǽre feorsibb, Ll. Th. i. 404, 18

Linked entry: sib

feor-weg

Entry preview:

Add:

feówertig-feald

Entry preview:

Þis feówertigfealde fæsten (Lent) wæs ásteald . . . ðá ðá Móyses fæste feówertig daga and feówertig nihta tósamne, Hml. Th. ii. 100, 1: Wlfst. 285, 15. Add

ge-fére

(n.)
Grammar
ge-fére, n.

A society

Entry preview:

A society

fern-lic

Similar entry: firen-lic

fore-feax

(n.)
Grammar
fore-feax, es; n.

forelocks

Entry preview:

The hair growing on the front of the head, forelocks Forefex antiae, crines, Hpt. Gl. 526, 43, 44

Linked entries: feax fore-locc

geond-felan

(v.)
Entry preview:

Substitute: <b>geond-feólan;</b> pp. geond-fólen To permeate, fill throughout Þæt wítehus . . . deóp, dreáma leás . . . geondfólen fýre, réce and reáde lége a dungeon horrible on all sides round as one great furnace flamed, Gen. 43

gescot-feoht

Entry preview:

Æt gescotfeohta, Ps. Th. 75, 3. Add

Linked entry: feoht

getæl-fers

(n.)
Grammar
getæl-fers, es ; a.
Entry preview:

Ferse that depends on the number of feet Mid getelferse ł syxfétum catalectico uersu, An. Ox. 127

ge-feall

(n.)
Grammar
ge-feall, es; n.
Entry preview:

A falling, fall Tungla gefeall, Wlfst. 186, 3

Linked entry: feall

ge-féra

Entry preview:

Add Geféra collega, Wrt. Voc. ii. 23, 68. a companion, associate Hé dyde suá suá ofermód geféra déð, Past. 305, 6. Wineleás mon genimeð him wulfas tó geféran . . . ful oft hine se geféra slíteþ, Gn. Ex. 148. Hwæt cunnon þás þíne geféran (socii) ?, Coll

ge-fére

(n.)
Grammar
ge-fére, es; m.
Entry preview:

A companion Be Aþelbaldes gefére . . . Aþelbaldes gefére, þæs nama wæs Ecga, wæs fram þám áwyrgedan gáste unstille, Guth. 60, 9-13. Be Aþelbaldes gefére . . . cóm Æþelbaldes geféra þæs nama wæs Ova, 66, 20. Gefére comitem, Wrt. Voc. ii. 23, 42

ge-fére

(n.)
Grammar
ge-fére, es; n.
Entry preview:

Take here passages under <b>ge-fér</b> in Dict., and add Gegilda . . . his gegilde eft mid eahta pundum gebycge, oþþe hé þolie ǽ geféres and freóndscipes, Cht. Th. 612, 9. Feáwa witena þæs geféres (on ðám geférscipe, v.l.) pars quamvis parva

ge-fére

(adj.)
Grammar
ge-fére, adj.
Entry preview:

Add:

healf-fers

emistichium

Entry preview:

glosses emistichium, Hpt. 31, 10, 203

Linked entry: fers

hundseofontigseofon-feald

(num.; adj.)
Grammar
hundseofontigseofon-feald, adj.
Entry preview:

Seventy-and-sevenfold Seofon-feald wracu bið gesealde for Cain and hundseofontigseofonfeald (septuagies septies) for Lamech, Gen. 4, 24

hundteóntig-feald

Entry preview:

Add: — Hunteóntifealdes centene (frugis). An. Ox. 950

meter-fers

Entry preview:

Furtunatus sette þás naman ealle tó meterferse, Angl. xi. 2, 35. Eall swylce sum getýd wer sitte and sum meterfers mid his feðere áwríte, viii. 317, 22. Oft þá þeódwitan þus heora meteruersgewurðiað, 332, 15. Hig gewurðiað heora spǽce and heora meterversa

mis-feng

(n.)
Grammar
mis-feng, es ; m.
Entry preview:

A mistake, fault, misdeed Hé ús gegearwað þá heofonlican for ðám eorðlicum . . . gif wé ælmyssan dón willað on úrum lífe, and gif wé dǽdbóte dón willaþ úrra misfenga, Nap. 45

ofer-feng

Entry preview:

In l. 2 substitute oferfengc for oferfenge, and add Oferfengc, dalc legulam, An. Ox. 5126. Oferfeng, 2, 424