Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sixtig

Entry preview:

Hé hit geeóde syxtygum wintra ǽr Crístes cyme, Bd. 1. 2; Sch. 13, 29. Feówer hunde wintrum and feówer and siextigum, Ors. 4, 1; S. 154, 2. Add

þrefe

(n.)
Grammar
þrefe, a measure of corn, a throve [v. N. E. D. s. v.]
Entry preview:

Swá man ǽr simle dide tióþunge æt ǽlcere sylh án fóðer cornes þe eahte þreues cornes on wéron, C. D. B. iii. 367, 24. [From Scandinavian. Icel. þrefi.]

yfelung

(n.)
Grammar
yfelung, yflung, e; f.
Entry preview:

Ill-treatment, injuring Wæs his mód gecyrred tó mycelre árwurðnesse þæs biscopes, þæs ylcan þe hine ǽr lyste wítes and yflunge ( cujus poenam sitiebat ), Gr. D. 197, 12

Eástre

(n.)
Entry preview:

Add: Eástru(o); pl. n. II. On þára Eástrana mǽrsunge, Bd. 3, 17; Sch. 272, 5. Oð Eástru usque in Pascha, Chrd, 23, 36. Ǽr Eástrun, 115, 18

tó-þerscan

(v.)
Grammar
tó-þerscan, p. -þærsc, pl. -þurscon

To knock to pieces

Entry preview:

To knock to pieces Ðá com him swilc wind ongeán, swilce nán mann ǽr ne gemunde, and ða scipo ealle tóbeót and tóþræsc, Chr. 1009; Erl. 142, 5

á-weódian

(v.)
Entry preview:

Ǽr man áweódige þá unriht and þá mánweorc þe man wíde sǽwð, Wlfst. 243, 19. Ǽlc unriht bétan and unweód áweódian and gód sǽd árǽran, 73, 2. Add

Linked entry: weódian

ǽhte land

(n.)
Grammar
ǽhte land, es; n. [ǽht property]

Landed propertyterra possessionis

Entry preview:

Landed property; terra possessionis Forðon ðe Peohtas heora ǽhte land ðætte Angle ǽr hæfdon eft onféngon nam Picti tenam possessions suæ quam tenuerunt Angli receperunt, Bd. 4, 26; S. 602, 29

þweor-timbre

(adj.)
Grammar
þweor-timbre, (?); adj.

Cross-grainedstubborn

Entry preview:

Cross-grained(?), stubborn Ic wát ðæt ic ǽr ne síð ǽnig ne métte þrístran geþohtes ne þweorhtimbran ( Grein suggests -tímran, v. next word ) mægþa cynnes, Exon. Th. 275, 15; Jul. 550

fant-wæter

Entry preview:

Ǽr þan þe gé þæt hǽþene cild fullian on þám fantwætere, ofergeót ðínne líchaman mid fantwætere, Hml. Th. ii. 346, 14, 24. Bedýp on fontwætre gehálgodum, Lch. ii. 344, 23. Add

uppian

(v.)
Grammar
uppian, p. ode

To mount uprise

Entry preview:

To mount up, rise Ðæt wæter, ðonne hit bið gepynd, hit miclaþ and uppaþ and fundaþ wið ðæs ðe hit ǽr from com ad superiora colligitur, Past. 38 ; Swt. 277. 7

ge-iéwan

(v.)
Grammar
ge-iéwan, p. de; pp. ed; v. trans.

To shewostendere

Entry preview:

To shew; ostendere He ðæt beácen geseah ðæt him on heofonum ǽr geiéwed wearþ he saw the beacon which to him before in heaven was shewn, Elen. Grm. 102

þegen-gilde

(n.)
Grammar
þegen-gilde, es; n.
Entry preview:

The wergild for a thane Gyf þrǽl þegen fullíce áfylle, licge ǽgylde; and gyf se þegen þæne þrǽl, ðe hé ǽr áhte, fullíce áfylle, gylde þegengylde, Wulfst. 162, 10

beorþor

child-bearingpartusgestationpartusfoetus

Entry preview:

Add: child-bearing, bringing forth of a child; partus Ǽr þám þe heó cenne, and æfter hire beorðre antequam pariat, et post partum suum, Ll. Th. ii. 154, 3. Gif hé mónðe ǽr þám beorþre (ante partum) hǽmð, 24. Ǽr þám beorðre and æfter þǽre ácenned-nysse

hwéne

(adv.)
Grammar
hwéne, hwǽne [ = hwoene]; adv.

A littlesomewhat

Entry preview:

A little, somewhat Hwéne ǽr a little before, Bt. 23; Fox 78, 27. Hwéne ǽror, Homl. Th. i. 358, 24. Hwéne wíddre ðonne bydenfæt somewhat wider than a bushel measure, Blickl. Homl. 127, 6. Hwéne rúmedlícor paulo latius, Past. 12; Swt. 75, 17. Nioþor hwéne

Linked entry: hwǽne

mid-weg

Entry preview:

Þá þá hé wæs on midwege cum in medium iter venisset. Gr. D. 314, 11. Ǽr þám þe hé tó midwege cóme before he had gone halfway, Hml. S.31, 946. Add

serc

Entry preview:

Þes pallium þe ic werige wyle mé gelǽstan, and mín syric ne tósíhð, ne míne sceós ne tóbærstað, ǽr þan þe mín sáwl síðað of þám líchaman, Hml. S. 36, 161. Add

ful-longe

(adv.)
Grammar
ful-longe, adv.

Full longvery longdiutissĭme

Entry preview:

Full long, very long; diutissĭme Ða gyldnan geatu ðe fullonge ǽr bilocen stódon the golden gates which very long before stood locked, Exon. 11 b; Th. 16, 12; Cri. 252

stæþ-swealwe

(n.)
Grammar
stæþ-swealwe, an; f.
Entry preview:

A sand-martin Staeðsuualwe ripariolus, Wrt. Voc, ii. 119, 22. Gif mon fundige wið his feónd tó gefeohtanne, stæþswealwan briddas geseóþe on wíne, ete ðonne ǽr, Lchdm. ii. 154, 5

Linked entry: fiscere

þurh-seón

(v.)

to strain throughpenetrate

Entry preview:

to strain through, penetrate Ealle ða fúllnessa ðæs fúllan ofnes and ðæs þeóstran ðe mec ǽr ðurhseáh omnem foetorem tenebrosae fornacis, qui me pervaserat, Bd. 5, 12; M. 430, 6

be-wuna

(adj.)
Grammar
be-wuna, adj. indecl.

Wontaccustomed

Entry preview:

Wont, accustomed Swá hié ǽr bewuna wǽron, þonne hié wælstówe geweald áhton, Ors. 3, 7 ; S. 116, 32. Hí dydon eall swá hí bewuna wǽron, Chr. 1001; P. 133, 20

Linked entry: -wuna