Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

set-þorn

(n.)
Entry preview:

some kind of tree Andlang fura on sctþorn; of setþorne on fúlan ríþig, Cod. Dip. Kmbl. iii. 436, 14

sib-gesihþ

(n.)
Grammar
sib-gesihþ, e; f.
Entry preview:

A vision pf peace Sibgesyhþe Hierosolymae (v. sib. V), Hpt. Gl. 447, 56

sib-leger

(n.)
Grammar
sib-leger, es; m.
Entry preview:

An incestuous person Be siblegerum. And æt siblegerum ða witan gerǽddan, ðæt cyng áh ðone uferan and bisceop ðone nyðeran, L. E. G. 4; Th. i. 168, 13-15. Cf. for-liger ; m

Linked entry: -leger

sib-leger

(n.)
Grammar
sib-leger, es; n.
Entry preview:

Incest Be siblegere. Gif hwá sibleger gewyrce gebéte ðæt be sibbe mǽðe, L. C. S. 52; Th. i. 404, 24. Wearþ ðes þeódscype swýðe forsyngod þurh sibblegeru and þurh mistlíce forligru. Wulfst. 164, 5 : 165, 31

sib-ræden

(n.)
Grammar
sib-ræden, [ sib-rædenn, e; f.
Entry preview:

Affinity, relationship þes ilce Willelm hæfde ǽror numen ðes eorles dohter of Angeow tó wífe oc hí wǽron siððen tótweamde for sibréden. Chr. 1127; Erl. 255, 21. The king him let uor sibrede todele fram is wif, R. Glouc. 492, 9. A sybredyñ consanguinitas

síd-ece

(n.)
Grammar
síd-ece, es ; m.
Entry preview:

Side-ache Drenc wið sídece, Lchdm. iii. 48, 9, 18

síd-fæðmed

(adj.)
Grammar
síd-fæðmed, adj.
Entry preview:

Broad-bosomed, broad-beamed Seomode on sole sídfæðmed scip, Beo. Th. 610 ; B. 302

Linked entry: -fæþme

seó-mint

(n.)
Grammar
seó-mint, plant name, altea
Entry preview:

vel eviscus. Wrt. Voc. i. 32, 12

scý-nes

Similar entry: sceó-ness

sin-sorh

(n.)
Grammar
sin-sorh, (<b>g</b>), e ; f.
Entry preview:

Continual trouble Habban breostceare, sinsorgna gedreag, Exon. Th. 444, 10 ; Kl. 45

sin-þyrstende

(adj.)
Entry preview:

ever thirsting Alexander tóécan ðæm ðe hé hiénende wæs ǽgðer ge his folc ge óðerra cyninga hé wæs sinþyrstende monnes blódes Alexander humani sanguinis insaturabilis, sive hostium sive etiam sociorum, recentem tamen semper sitiebat cruorem, Ors. 3,

sin-wrǽnness

(n.)
Grammar
sin-wrǽnness, e ; f.
Entry preview:

Continual wantonness Synwrǽnnys vel gálscipe saturiasis; Wrt. Voc. i. 19, 51

siun-huurful

Similar entry: sin-hwurfol

six-benn

(n.)
Grammar
six-benn, e;
Entry preview:

f A wound made by a &#39;seax&#39; Ealdorgewinna [ the fire-drake) siexbennum seóc (cf. cyning wælseaxe gebrǽd . . . forwrát Wedra helm wyrm on middan, 5400; B. 2703), Beo. Th. 5800; B. 2904

six-ecge

(adj.)
Grammar
six-ecge, adj.
Entry preview:

Hexagonal Sixecge exagonum, Wrt. Voc. i. 55, 3. Sixecge bere exaticum, ii. 144, 58

six-féte

(adj.)
Grammar
six-féte, adj.
Entry preview:

Having six feet (of verse) Ðæt syxféte vers, Anglia viii. 335, 13. Mid getelferse ł sixfétum catalectico versu, Hpt. Gl. 409, 21

six-gilde

(adj.)
Grammar
six-gilde, adj.
Entry preview:

Requiring six-fold payment or fine. Diácones feoh . vi. gylde a deacon's property (when stolen) shall be paid for with a sixfold fine, L. Ethb. I; Th. i. 2, 5

six-nihte

(adj.)
Grammar
six-nihte, adj.
Entry preview:

Six days old Se ðe biþ ácenned on , vi. nihtne mónan, Lchdm. iii. 160, 23 : 178, 6

síd-land

(n.)
Grammar
síd-land, es ; n.
Entry preview:

A broad, spacious land Sceal fromcynne folde ðíne, sídland manig, geseted wurðan, Cd. Th. 133, 3 ; Gen. 2205. Sǽs and sídland, 148, 3 ; Gen. 2451. Cf. wíd-land

síd-weg

(n.)
Grammar
síd-weg, es ; m.
Entry preview:

A road that stretches far ; in the plural distant parts Ðá wæs gesamnod of sídwegum mægen unlytel, Elen. Kmbl. 564 ; El. 282. Fugla cynn on healfa gehwone heápum þringaþ sígaþ sídwegum contrahit in coetum sese genus omne volantum, Exon. Th. 221, 19