Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ful-wærlíc

(adj.)
Grammar
ful-wærlíc, adj.

Full waryvery cautious or prudentvalde circumspectus vel cautusprudentissĭmus

Entry preview:

Full wary, very cautious or prudent; valde circumspectus vel cautus, prudentissĭmus Ys hit fulwærlíc it is very prudent, Gen. 41, 33

ís-gebind

(n.)
Grammar
ís-gebind, es; n.
Entry preview:

A bond of ice Winter ýðe beleác ísgebinde winter locked up the wave with icy bond, Beo. Th. 2270; B. 1133

Linked entry: ge-bind

lof-líce

(adv.)
Grammar
lof-líce, adv.

Honorablygloriously

Entry preview:

Honorably, gloriously Uton wé gehýran hú swíðe loflíce Sanctus Johannes wæs mid ðæs Hálgan Gástes mægenum gefylled, Blickl. Homl. 165, 16

ge-trúwa

(n.)
Grammar
ge-trúwa, an; m.

Confidenceconfīdentia

Entry preview:

Confidence; confīdentia Ǽlcum getrúwan ic gyrne fultum ðínre foreþingrǽdene omni confidentia implōro auxĭlium tuæ interventiōnis, Wanl. Catal. 294, 4, col. 2

Linked entry: ge-trúwad

ge-hleow

(adj.)
Grammar
ge-hleow, adj.

Shelteredwarm

Entry preview:

Sheltered, warm Ond ðá on gehliúran dene and on wearmran we gewícodon in apriciore valle sedem castrorum inveni, Nar. 23, 4

þoftscipe

(n.)
Grammar
þoftscipe, es; m.
Entry preview:

Fellowship Sum bróðor ... se him wæs on gástlícum (-re, MS.) þoftscipe geþeóded, Guthl. 10; Gdwin. 52, 5: 14; Gdwin. 62, 2

weorr

(adj.)
Grammar
weorr, adj.
Entry preview:

Bad, grievous Ðæt wæs ðam weorode weor tó geþoligenne (cf. sár tó geþolienne, 3375 ; An. 1691), Andr. Kmbl. 3317; An. 1661

Linked entries: wirsa weor

ýþ-gewinn

(n.)
Grammar
ýþ-gewinn, es; n.
Entry preview:

The wave-strife, the billows Sumne hé feores getwǽfde ýðgewinnes, Beo. Th. 2872; B. 1434. Holmwylme neáh, ýðgewinne, 4815; B. 2412

beó-cere

Entry preview:

Hwíta hátte wæs beócere intó Hǽðfelda, Cht. Th. 649, 27. Add

costere

Entry preview:

Þá ðá hé ána wæs, þá com him tó se costere, Hml. Th. ii. 156, 22: Gr. D. 100, 18. Add

hlýding

(n.)
Grammar
hlýding, e; f.

Clamourcrynoise

Entry preview:

Clamour, cry, noise Middum næht lýdeng (cirm ł cleopung, R.) geworden wæs media nocte clamor facias est Mt. L. 25, 6

hwarne

(adv.)
Grammar
hwarne, , hwergene (?); adv. [Not]
Entry preview:

at all Wæs ne huarne long from him sunes berga erat non longe ab illis grex porcorum, Mt. L. 8, 30

K

Grammar
K, In one instance k seems used for
Entry preview:

g Ðæt mód ðé ǽr wæs keléd (áléd, v. l.) of his gewunan cum cogitatio extra usum ducitur, Past. 57, 9

leás-óleccan

(v.)
Entry preview:

to flatter Wæs hit ꝥ seó tunge þára leásólecendra ( adulantium ) cweleþ þæs sáwle þe hí gehiéran lysteþ Gr. D. 34, 27

myriglíce

(adv.)
Grammar
myriglíce, adv.
Entry preview:

Pleasantly, melodiously Myccle líþelícor and myriglícor (myrgelícor, v. l.) wæs gehýred se sealmsang coepit psalmodia lenius audiri Gr. D. 286, l

swǽslíce

(adv.)
Entry preview:

add: — Þes wæs tó mé geþeóded swíðe swǽslíce and híwcúðlíce hic mihi valde familiariter jungebatur, Gr. D. 257, 14: 237, 22

wiþer-coren

Grammar
wiþer-coren, <b>. II.</b>
Entry preview:

Se gecorena Lazarus wæs oncnáwen fram þám welegan wiþercorenan electus Lazarus a reprobo est divite cognitus, Gr. D. 311, 9. Add

wiþ-hindan

Entry preview:

Hé rihte ꝥ lytle scip þe wiþhindan þám máran scipe gefæstnod wæs post navem carabum regebat, Gr. D. 347, 2. Add

ǽnig

(num.; adj.)
Entry preview:

only Feá ǽnig waes monna cynnes, Rä. 61, 3. On þám folce feáwe wǽran ǽnige, Ps. Th. 104, ii. Cf. ánga

on-birgness

(n.)
Grammar
on-birgness, e; f.

Taste, tasting

Entry preview:

Taste, tasting Seó wæs wynsumu on ðære onbyrignesse ... Manige men þurh ðyses wǽtan onbyrignesse wurdan gehǽlde, Blickl. Homl. 209, 9-12

Linked entry: birgness